Rapportar og publikasjonar

I denne rapporten har vi sett på resultater fra Lærevilkårsmonitoren. Vi har analysert svar fra de som ikke har deltatt i utdanning og opplæring i løpet av de siste tolv månedene, for å finne ut hva som kjennetegner disse.

Årets risiko- og tilstandsrapport presenterer status for og endringer i arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern i universitets- og høgskolesektoren.

Rapporten tek for seg sektoren frå ulike perspektiv, og analyserer utviklinga i studentar, fagskular, utdanningstilbod og økonomi.

Tilstedeværelse av internasjonale studenter fører ikke automatisk til samhandling mellom norske og utenlandske studenter og til et internasjonalt læringsmiljø. Et sentralt spørsmål for rapporten er derfor hva som har betydning i denne sammenheng.

Dette notatet handlar om bruken i 2021 av dei to offentlege karrieretenestene karriereveiledning.no og dei offentlege karrieresentera, som no finst i alle fylka i Noreg.

Tilstandsrapport for høyere utdanning samler tall for universitets- og høyskolesektoren for det foregående året, og peker på trender over tid. Analysene er basert på et omfattende datagrunnlag fra flere ulike kilder. I årets rapport handler temakapittelet om mangfold og arbeidsdeling i UH-sektoren. HK-dir utarbeider rapporten på oppdrag fra av Kunnskapsdepartementet.

Siden er oppdatert med ny versjon av rapporten 11.05.2022

Rapporten gir en kort introduksjon til tiltakene i det nye Erasmus+-programmet 2021-2027 og en oversikt over norske høyere utdanningsinstitusjoners deltagelse og resultater i perioden 2014-2021, både på et overordnet nasjonalt nivå og for hver enkelt institusjon. I tillegg blir potensialet for institusjonenes videre deltagelse i programmet kommentert. 

I løpet av 2021 har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjennomført institusjonsbesøk ved syv sentre for fremragende utdanning. Denne rapporten oppsummerer tilbakemeldingene sentrene har fått etter institusjonsbesøkene.

I rapporten presenterer vi resultater om uformell kompetanseutvikling på arbeidsplassen fra Lærevilkårsmonitoren 2008-2020. 

Et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, Universitetet i Sørøst-Norge, NORCE og Aarhus Universitet har på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjennomført en undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen. Forskningsrapporten presenterer funn og anbefalinger.

På oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har Oxford Reseach gjennomført en utredning av behovet for videreutdanning for flerspråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Rapporten presenterer funn og anbefalinger.

Et viktig mål med kompetansereformen Lære hele livet er at alle skal få muligheter til å fornye og styrke sin kompetanse, slik at flere kan stå i arbeid lenger og arbeidslivet får den kompetansen det trenger. For å understøtte denne innsatsen har HK-dir, Sikt og Lånekassen utredet et konsept for en digital kompetanseplattform for livslang læring.

Koronapandemien har ført til at framtida er her no. Samstundes er dagens ungdom framtida. Utdanning.no sender kvart år ut ei spørjeundersøking om utdannings- og yrkesval til ungdom i alderen 15–25 år. Våren 2021 vart ei tilsvarande undersøking send ut til vaksne. I begge undersøkingane var det nokre koronarelaterte spørsmål.

Befolkningsbarometeret 2021 viser at det fremdeles er de yngste som deltar mest i kompetansehevende tiltak. Formålet med undersøkelsen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om voksnes læring, kompetansebehov og deltakelse i kompetanseutvikling.

Denne rapporten presenterer funn fra en kandidatundersøkelse rettet mot personer som har fullført enten Stipendiatprogrammet eller et doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid ved norsk utdanningsinstitusjon. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hva slags utbytte kandidatene har fått ved å gjennomføre programmet, og hvilken betydning det har hatt for deres videre yrkeskarriere.

You can find the English version of the report here

Grunnlaget for denne rapporten er 1 321 respondenter som er innvandrere i Norge fra de ti største landbakgrunnene utenfor Vest-Europa: Polen, Litauen, Syria, Somalia, Irak, Eritrea, Filippinene, Pakistan, Thailand og Iran.

Erasmus+ tilbyr støtte til mobilitet og internasjonalt prosjektsamarbeid som skal bidra til økt kvalitet i utdanningen. Denne rapporten omhandler norsk deltakelse i barnehage, skole, videregående skole, fag- og yrkesopplæring og voksnes læring. 

Denne rapporten baserer seg på en kartlegging av norske partnere sin motivasjon for å delta i institusjonelle samarbeidsprosjekt under EØS-midlene, samt deres erfaringer fra prosjektarbeidet. Karleggingen omfatter utlysninger fra Estland, Polen, Romania og Tsjekkia til og med våren 2021. 

Digital tilstand er en rapportserie som følger digitalisering i høyere utdanning over tid. Formålet med årets undersøkelse er å gi innsikt i støttemiljøers arbeid med og rolle i digitalisering i utdanning ved UH-institusjonene.