Grunnlaget for denne rapporten er 1 321 respondenter som er innvandrere i Norge fra de ti største landbakgrunnene utenfor Vest-Europa: Polen, Litauen, Syria, Somalia, Irak, Eritrea, Filippinene, Pakistan, Thailand og Iran. Landene representerer ulike tidsperioder med innvandring og ulike innvandringsgrunner. Til tross for svakheter knyttet til representativitet, gir undersøkelsen interessante funn om kompetanse for denne gruppen innvandrere.
Erasmus+ tilbyr støtte til mobilitet og internasjonalt prosjektsamarbeid som skal bidra til økt kvalitet i utdanningen. Denne rapporten omhandler norsk deltakelse i barnehage, skole, videregående skole, fag- og yrkesopplæring og voksnes læring.
Denne rapporten baserer seg på en kartlegging av norske partnere sin motivasjon for å delta i institusjonelle samarbeidsprosjekt under EØS-midlene, samt deres erfaringer fra prosjektarbeidet. Karleggingen omfatter utlysninger fra Estland, Polen, Romania og Tsjekkia til og med våren 2021.
Digital tilstand er en rapportserie som følger digitalisering i høyere utdanning over tid. Formålet med årets undersøkelse er å gi innsikt i støttemiljøers arbeid med og rolle i digitalisering i utdanning ved UH-institusjonene.
Denne temarapporten baserer seg på funn fra kartlegging av informasjonssikkerhet og personvern i universitet- og høgskolesektoren i 2021. Kartleggingen omfatter alle 21 statlige universitetene og høgskolene.
Rapporten presenterer funn fra en undersøkelse om skolers deltakelse i Erasmus+ skole-til-skole-partnerskap og skoleutvekslingspartnerskap. Formålet med undersøkelsen er å belyse resultater og effekter av denne deltakelsen for elever, lærere og skoler, i lys av prioriteringene i Erasmus+ og nasjonale og lokale målsettinger på utdanningsfeltet.
Rapporten gir en vurdering av tiltak for at arbeidslivet skal få den IKT-kompetansen de har behov for. Vurderingene i denne rapporten har tatt utgangspunkt i tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og deler av utredningsinstruksen, men er ikke en fullstendig utredning. Tiltakene som blir presentert bør derfor utredes nærmere i tråd med utredningsinstruksen.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sine temarapporter retter søkelyset mot viktige områder i arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern i universitet og høyskolesektoren. De publiseres vanligvis hver høst. Målgruppene for temarapportene er alle i sektoren som jobber med, har lederansvar for eller er interessert i spørsmål om informasjonssikkerhet og personvern.
I denne rapporten presenterer vi resultater om ikke-formell opplæring fra Lærevilkårsmonitoren 2008-2020. Resultatene er forholdsvis stabile over tid.
Rapporten sammenstiller og gir en vurdering av kunnskapsgrunnlaget som foreligger om behovet for IKT-kompetanse i det norske arbeidslivet. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Rapporten handler om voksne som ikke deltar i utdanning eller opplæring, og baserer seg på resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2018-2019. I rapporten beskriver vi først ikke-deltakerne ved å se hvilke grupper som er overrepresentert. Deretter tar vi for oss de sysselsatte og undersøker i hvilken grad de har bedt arbeidsgiver om opplæring, og i hvilken grad de har fått tilbud om opplæring fra arbeidsgiver.
Rapporten handler om sysselsatte med læringsintensivt arbeid i norsk arbeidsliv, og presenterer resultater fra utvalgsundersøkelsen Lærevilkårsmonitoren 2008-2019.
I rapporten ser vi først på uformell kompetanseutvikling på arbeidsplassen hvor vi blant annet viser sysselsattes læringsmuligheter i jobben og krav til læring i jobben. Deretter ser vi nærmere på hvordan andelene med læringsintensivt arbeid fordeler seg etter bakgrunnsvariabler og sysselsettingsvariabler.