Rapportar og publikasjonar

Kunnskapsdepartementets policy for informasjonssikkerhet og personvern stiller krav til arbeidet innen disse forvaltningsområdene i UH-sektoren. I denne temarapporten drøftes hvordan statlige universiteter og høgskoler forholder seg til kravene i policyen.

HK-dir har, i tett dialog med Sikt, Lånekassen og NOKUT, gjennomført en utredning av juridiske forutsetninger og konsekvenser av et nasjonalt utdanningsregister. Kunnskapsdepartementet står for bestillingen.

Denne rapporten beskriver situasjonen på arbeidsmarkedet fra og med starten av pandemien i 2020 og til og med i dag. Rapporten er en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Kompetansebehovsutvalgets første rapport utgitt i 2018.

HK-dir har gjennomført en kartlegging av nytteverdi og organisering av mentortilbudet for studenter med funksjonsnedsettelse. Formålet er å synliggjøre mentortiltaket generelt, belyse nytteverdi for ulike aktører, og foreslå grep som kan kvalitetssikre og effektivisere ordningen.

Dette notatet tar for seg avtalelengder, tidsbruk, gjennomføring og frafall i doktorgradsutdanninga. 
Grunnlaget for notatet er data fra Felles studentsystem. 

Denne rapporten presenterer overordnet statistikk om innrapporterte kompetansetilbud i treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling.

I denne rapporten har vi sett på resultater fra Lærevilkårsmonitoren. Vi har analysert svar fra de som ikke har deltatt i utdanning og opplæring i løpet av de siste tolv månedene, for å finne ut hva som kjennetegner disse.

Årets risiko- og tilstandsrapport presenterer status for og endringer i arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern i universitets- og høgskolesektoren.

Rapporten tek for seg sektoren frå ulike perspektiv, og analyserer utviklinga i studentar, fagskular, utdanningstilbod og økonomi.

Tilstedeværelse av internasjonale studenter fører ikke automatisk til samhandling mellom norske og utenlandske studenter og til et internasjonalt læringsmiljø. Et sentralt spørsmål for rapporten er derfor hva som har betydning i denne sammenheng.

Dette notatet handlar om bruken i 2021 av dei to offentlege karrieretenestene karriereveiledning.no og dei offentlege karrieresentera, som no finst i alle fylka i Noreg.

Rapporten gir en kort introduksjon til tiltakene i det nye Erasmus+-programmet 2021-2027 og en oversikt over norske høyere utdanningsinstitusjoners deltagelse og resultater i perioden 2014-2021, både på et overordnet nasjonalt nivå og for hver enkelt institusjon. I tillegg blir potensialet for institusjonenes videre deltagelse i programmet kommentert. 

I løpet av 2021 har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjennomført institusjonsbesøk ved syv sentre for fremragende utdanning. Denne rapporten oppsummerer tilbakemeldingene sentrene har fått etter institusjonsbesøkene.

I rapporten presenterer vi resultater om uformell kompetanseutvikling på arbeidsplassen fra Lærevilkårsmonitoren 2008-2020. 

Et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, Universitetet i Sørøst-Norge, NORCE og Aarhus Universitet har på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjennomført en undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen. Forskningsrapporten presenterer funn og anbefalinger.

På oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har Oxford Reseach gjennomført en utredning av behovet for videreutdanning for flerspråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Rapporten presenterer funn og anbefalinger.

Et viktig mål med kompetansereformen Lære hele livet er at alle skal få muligheter til å fornye og styrke sin kompetanse, slik at flere kan stå i arbeid lenger og arbeidslivet får den kompetansen det trenger. For å understøtte denne innsatsen har HK-dir, Sikt og Lånekassen utredet et konsept for en digital kompetanseplattform for livslang læring.