Mangfold og ulikhet i høyere utdanning

Materialet viser at sosial bakgrunn og ulikhet fortsatt er en svært relevant problemstilling i høyere utdanning. Samtidig viser kunnskapsgrunnlaget at innsatsen i første rekke må legges tidlig i barns og unges liv dersom en virkelig skal lykkes i arbeidet med sosial utjevning gjennom utdanning.

Notatet gir innsikt hvordan sosiodemografiske bakgrunnsvariabler påvirker rekruttering til og gjennomføring i høyere utdanning i Norge. Notatet bygger på funn fra nyere forskning og analyser og relevant statistikk fra SSB.

Gjennomgangen viser at foreldres utdanningsnivå fortsatt har stor betydning for barn og unges prestasjoner i hele utdanningsløpet – fra grunnskole til høyere utdanning. Elever med foreldre med høyere utdanning og inntekt gjør det bedre på nasjonale prøver, oppnår flere grunnskolepoeng, velger i større grad studieforberedende og gjennomfører videregående opplæring i større grad enn elever av foreldre med grunnskole som høyeste utdanning.

Unge av foreldre med høyere utdanning har samlet større sannsynlighet for å ta og gjennomføre høyere utdanning.

Blant unge som velger å ta høyere utdanning og har foreldre som selv har høyere utdanning, velger mange de samme eller nært beslektede fag som foreldrene. Det er særlig sterk grad av selvrekruttering til lengre profesjonsutdanninger som juss og medisin. Unge som ikke har foreldre med høyere utdanning, velger i større grad kortere utdanninger.

Videre viser forskningen at det å velge fag som er nært beslektet med foreldrenes, øker sjansene for å gjennomføre studiet.

Samtidig påvirkes rekruttering til høyere utdanning også av andre demografiske variabler som kjønn, innvandringskategori og geografi:

• Unge fra sentrale strøk er mer tilbøyelig til å studere enn unge som vokser opp i distriktene.
• Unge fra distriktene velger i større grad kortere og profesjonsrettede utdanninger.
• Unge fra sentrale strøk velger i større grad utdanninger som juss, medisin og lengre ingeniørutdanninger.
• Unge norskfødte med innvandrerforeldre velger i større grad enn den øvrige befolkningen å ta høyere utdanning.
• Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre studerer i større grad enn den øvrige befolkningen odontologi, medisin og farmasi, men er underrepresentert i lærerutdanningene.
• Unge kvinner velger i større grad enn menn å ta høyere utdanning. Kvinner med lav sosial bakgrunn velger i større grad kvinnedominerte utdanninger mens kvinner med høyere sosial bakgrunn i større grad velger kjønnsnøytrale eller mannsdominerte utdanninger.
• Menn velger likere enn kvinner på tvers av sosial bakgrunn.

Det finnes en god del forskning om ulikhet i høyere utdanning. Mye av forskningen er basert på registerdata og har bidratt til at vi har solid kunnskap om sammenhenger mellom foreldres utdanningsnivå og faglige utdanningsbakgrunn og barns utdanningsprestasjoner og utdanningsvalg. For å få et utfyllende bilde av årsakene og virkningene av ulikhet i høyere utdanning vil det, som også Korseberg et al. (2023) anbefaler, være nyttig å gjennomføre flere kvalitative undersøkelser. Videre kan en tverrfaglig, systematisk kunnskapsoversikt gi mer innsikt hvordan sosiodemografiske og genetiske forhold innvirker på rekruttering og gjennomføring i høyere utdanning. Internasjonal forskning peker i retning av at karriereveiledning av høy kvalitet kan fungere som et virkemiddel for sosial mobilitet. Det kan være felt å utforske mer i den kommende stortingsmeldingen.