Hopp til hovedinnhold

Karrieretjenestene utfyller hverandre

Fakta om Karriereveiledning.no og karrieresentrene i 2022

NotatTilhører rapportserie: Nei

Dette notatet omhandler bruken av den digitale karriereveiledningstjenesten Karriereveiledning.no og karrieresentrene i fylkene i 2022. Fokuset er på hvem brukerne av tjenestene er: alder, kjønn, utdanningsnivå og arbeidslivssituasjon, hva de bruker karrieretjenestene til og hvordan de opplever utbyttet av tjenestene. Datakildene er brukerstatistikk fra begge tjenestene og karrieresentrenes brukerundersøkelse.

Utgiver:Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Redaktør:Eirik Øvernes
ISSN:2703-9102
Forfattere:Anita Lervik, Cathinca F. Hatlem
Publisert:19.09.2023
Notatnummer:6/2023

Sammendrag

Norge har i dag et helhetlig system for livslang karriereveiledning som består av ulike digitale og fysiske tjenestetilbud som er offentlige og kvalitetssikrede og HK-dir er gitt det nasjonale systemansvaret. I dette systemet har karrieresentrene en viktig rolle i å tilby fysisk karriereveiledning, ansikt-til-ansikt, til den voksne befolkningen i fylket, og veiledernes kompetanse om lokale forhold er noe av karrieresentrenes styrke. Karriereveiledning.no er en landsdekkende digital karriereveiledningstjeneste, som er åpen for alle, uavhengig av alder og bosted. Her foregår karriereveiledningen på chat og telefon. De ulike tjenestene og kanalene karriereveiledningen foregår i, skal utfylle hverandre slik at tjenestene når ulike målgrupper og dekker brukergruppenes ulike behov til forskjellige tider.

Karriereveiledning.no hadde 15 400 henvendelser i 2022. 78 prosent av brukerne ønsker karriereveiledning gjennom chat, mens 22 prosent henvender seg per telefon. I 2022 var to av tre brukere under 30 år, mot tre av fire i 2021. Det er interessant å merke seg at andelen i aldersgruppen under 18 år har gått ned og at andelen brukere i aldersgruppen over 30 år har økt.

I 2022 var det totalt 24 825 unike brukere ved karrieresentrene som gjennomførte individuell karriereveiledning. Dette er en liten økning fra 23 392 unike brukere i 2021.

Over halvparten av henvendelsene til karrieresentrene kommer fra brukere i aldersgruppen 30 – 49 år, mens 35 prosent er i alderen 21 – 29 år.

Karrieresentrene gjennomførte til sammen individuelle karriereveiledningssamtaler med nærmere 4 500 nyankomne flyktninger i 2022. I tillegg kommer gruppeveiledninger og informasjonsmøter for flyktninger, som ikke inngår i statistikken. Antall nyankomne flyktninger som har rett til karriereveiledning har økt kraftig i 2022, og tilstrømmingen har lagt et betydelig press på de fylkeskommunale karrieresentrene. Fylkeskommunene rapporterer at karriereveiledning for flyktninger og innvandrere går utover kapasiteten til å tilby karriereveiledning til resten av befolkningen, som også er en lovpålagt oppgave (regulert i Opplæringsloven § 13-3f.).

Brukerundersøkelsen viser at 94 prosent av veisøkerne er svært fornøyd eller fornøyd med karriereveiledningen hos karrieresentrene. Dette tallet har holdt seg stabilt på mellom 93 og 94 prosent siden 2017. 57 prosent av de som svarer på brukerundersøkelsen oppgir at de først og fremst er i arbeid, mens bare 12 prosent oppgir at de først og fremst er i utdanning. Det er interessant å merke seg at det er flest veisøkere som først og fremst er i arbeid, som oppsøker karriereveiledning. 81 prosent av respondentene oppgir at karriereveiledningen har gitt dem større tro på seg selv og sine muligheter. 85 prosent opplever at de vet mer om hva de kan gjøre for å forandre sin situasjon, og 88 prosent opplever at karriereveiledningen har gitt dem svar på hvordan de selv kan gå videre og utforske sine muligheter.

Det å ta valg om utdanning og arbeid er en prosess. Noen vil derfor ha behov for å benytte seg av flere tjenester, i ulike kanaler, enten samtidig eller på ulike tidspunkt, alt etter hvilken fase i valgprosessen de er i. Viktigheten av et helhetlig system for karriereveiledning understrekes blant annet av OECD, som viser til at kombinasjonen av ulike karriereveiledningstjenester bidrar til at karriereveiledningstjenestene når flest mulig brukere og virker best.