Hopp til hovedinnhold

Befolkningsbarometeret 2021

Kompetanseutvikling og endrede arbeidsformer under en pandemiRapportTilhører rapportserie: Nei

Befolkningsbarometeret 2021 viser at det fremdeles er de yngste som deltar mest i kompetansehevende tiltak. Formålet med undersøkelsen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om voksnes læring, kompetansebehov og deltakelse i kompetanseutvikling.

Utgiver:Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Redaktør:Magnus Fodstad Larsen
Forfattere:Merethe Anker-Nilsen, Ane Mathea Bjønness-Ekerheim, Pia Ianke
Publisert:01.03.2022

Sammendrag

Resultatene fra Befolkningsbarometeret 2021 viser at nesten halvparten har jobbet hjemmefra helt eller delvis siden mars 2020. Andelen som ikke har jobbet hjemmefra, er størst blant sykepleiere og de som jobber i butikk. I tillegg har en av fem vært arbeidsledig eller permittert i løpet av perioden etter mars 2020. De som er under 30 år, er overrepresentert blant de som har vært arbeidsledige eller permitterte. Det kan se ut som offentlig sektor har vært mer skjermet for permitteringer. I offentlig sektor har 11 prosent vært permitterte eller ledige, mot 24 prosent i privat sektor.

En av fire oppgir at de har fått behov for å lære noe nytt på grunn av pandemien, halvparten har måttet jobbe annerledes, og 22 prosent har fått nye eller andre arbeidsoppgaver. Selv om pandemien har endret måten vi jobber på, eller har gjort at vi har fått nye arbeidsoppgaver, oppgir kun 11 prosent at de opplever at de mestrer jobben sin dårligere på grunn av pandemien. I tillegg opplever 62 prosent av de som har fått behov for å lære noe nytt, at dette behovet er dekt.

Selv med endringer på arbeidsplassen opplever de fleste at de oppfyller jobbens krav på de fleste områder. Bruk av engelsk er unntaket, hvor 18 prosent oppgir at de i svært eller ganske liten grad oppfyller jobbens krav.

Under halvparten av de som ikke er sysselsatt, vet om muligheten til å ta utdanning samtidig som de mottar dagpenger fra Nav. Den midlertidige endringen i regelverket vil ikke utgjøre en forskjell for deltakelsen om brukerne ikke vet om muligheten.

Som tidligere er det de yngste som deltar mest i kompetansehevende tiltak. Andelen som har deltatt i formell utdanning, ser ut til å ligge stabilt på nivå med foregående år. Andelen som har deltatt i ikke-formell opplæring, ser ut til å være lavere enn tidligere år, og det er de sysselsatte som deltar mindre. Deltakelsens form ser også ut til å ha blitt endret da andelen som har deltatt på nettbasert opplæring uten samling, er halvert mens andelen i nettbasert opplæring med samling er firedoblet. Svært få har deltatt i opplæring som krever fysisk samling det siste året, og det skyldes etter all sannsynlighet restriksjonene i forbindelse med pandemien.

I tillegg ser det ut som sysselsatte i større grad lærer mer av sine kolleger enn tidligere. Omfanget av uformell læring er stort, og det at det er en økning i opplevd læring, er positivt når andre læringsaktiviteter ikke har vært tilgjengelig. Likevel 6 opplever en større andel enn tidligere at mulighetene for læring i jobben har gått ned, mens kravene til læring i jobben har ligget stabilt.