Hopp til hovedinnhold

Digital tilstand 2018

Perspektiver på digitalisering for læring i høyere utdanningRapportTilhører rapportserie: Nei

Digital tilstand er en kvantitativ, nasjonal undersøkelse som belyser den digitale dimensjonen ved læringsprosesser og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Digital tilstand 2018 er den fjerde undersøkelsen av den digitale tilstanden i høyere utdanning, denne gang med fokus på de fagansatte ved norske universiteter og høyskoler.

Utgiver:Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)
Redaktør:Ragnhild Tungesvik
Forfattere:Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes
Publisert:02.06.2019

Sammendrag

Digital tilstand er en kvantitativ, nasjonal undersøkelse som belyser den digitale dimensjonen ved læringsprosesser og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Undersøkelsen har vært gjennomført av Norgesuniversitetet1 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om lag hvert tredje år, siden 2008. I 2018 er undersøkelsen utført for fjerde gang. Denne gangen av Diku.2 Undersøkelsen ble sendt kun til fagansatte, mens tidligere versjoner av Digital tilstand har hatt en kombinasjon av spørsmål formulert gjennom tre spørreskjema rettet mot henholdsvis fagansatte, studenter og ledere.

I Digital tilstand 2018 ser vi nærmere på de fagansattes rammevilkår, undervisningspraksis, kompetanse og holdninger til bruk av digital teknologi for å fremme studentens læring. Fra tidligere undersøkelser vet vi at digital teknologi er en underbrukt undervisningsfaglig ressurs og at de fagansatte ønsker mer og bedre opplæringstilbud tilknyttet pedagogisk bruk av digitale verktøy i fag (Wilhelmsen mfl., 2009, Ørnes mfl., 2011, Norgesuniversitetet, 2015). Undersøkelser og forskning på feltet det siste tiåret peker på behovet for tettere kobling mellom pedagogiske, teknologiske, organisatoriske og kompetanserelaterte dimensjoner i arbeidet med digitalisering av læringsprosesser og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Stensaker mfl., 2007; Damsa mfl., 2015; Fossland og Ramberg, 2016; Nerland og Prøitz, 2018; Lillejord mfl., 2018; Agaard mfl., 2018).

Studentene og studentorganisasjonene har de siste årene pekt på behovet for sterkere fokus på studie- og undervisningskvalitet hvor særlig mer studentaktive læringsformer har vært ønskelig. Studentene peker videre på at høyere utdanning har et utviklingspotensial når det gjelder å ta i bruk mer velfunderte digitale lærings- og vurderingsformer. I Digital tilstand 2014 fant vi at bare cirka en tredjedel av studentene, som besvarte undersøkelsen, er av den oppfatning at faglærere i universitets- og høyskolesektoren gir en god nok opplæring i digitale verktøy som brukes i undervisningen (Norgesuniversitetet, 2015).

Mot denne komplekse bakgrunn av utfordringer og muligheter på det digitale området har vi i Digital tilstand 2018 valgt å rette fokus mot de fagansattes kompetansebehov og institusjonenes ledelse og støttefunksjoner for utvikling av digital og utdanningsfaglig kompetanse. Hva ønsker fagansatte å lære mer om? Hvordan opplever de at det er lagt til rette for kompetanseheving i sine fagmiljø? Og hvilke kompetansehevingstiltak er å foretrekke i arbeidet med å implementere digital teknologi i undervisning, læring og vurdering? I hvilken grad er studentaktive læringsformer integrert i undervisningspraksiser med digital teknologi ved institusjonene? Og hvilken rolle spiller nasjonale strategier og utdanningsledelse i arbeidet med digitalisering for læring og utdanningskvalitet i høyere utdanning? Dette er noen av spørsmålene vi vil belyse og drøfte nærmere i denne rapporten.

Først vil vi presentere en gjennomgang av utvalgt litteratur og forskning om kvalitet og utdanning med særlig vekt på den digitale dimensjonen ved undervisning og læring i høyere utdanning. Hensikten er å synliggjøre kunnskapsgrunnlaget og de perspektivene denne rapporten bygger på, og samtidig koble vår undersøkelse til en bredere nasjonal/internasjonal utdanningsfaglig og utdanningspolitisk kontekst.