Bruk av digital teknologi i høyere utdanning. Samlerapport for prosjektet DIGITEK-HU

I denne rapporten oppsummeres funn fra forskningsprosjektet Bruk av digital teknologi i høyere utdanning (DIGITEK-HU). Målet med prosjektet har vært å innhente ny kunnskap om bruk av digital teknologi i høyere utdanning i Norge, med fokus på utdanning, undervisere og studenter. Denne rapporten samler hovedfunnene fra prosjektet, og orienterer om hvilke publikasjoner som går mer i dybden på ulike tema innenfor bruk av digital teknologi i høyere utdanning. Analysene i prosjektet bygger på en systematisk kunnskapsoppsummering, intervjuer med ansatte og studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner og to spørreundersøkelser blant studenter.

Lite tidligere forskning vektlegger pedagogiske perspektiver knyttet til digital teknologi

Funn fra den systematiske kunnskapsoppsummeringen viser at det finnes mye internasjonal forskning på bruk av digital teknologi i høyere utdanning. Mye av forskningen retter søkelyset mot selve teknologien i undervisningssituasjoner, mens færre studier vektlegger de pedagogiske og didaktiske perspektivene. Digital teknologi kan øke studentenes engasjement og motivasjon, samt øke effektivi-teten, fleksibiliteten og mulighetene for individuell læring. Det finnes imidlertid også ulemper og barrierer, som mangel på opplæring, mangelfull selvtillit i bruk av digital teknologi, og at mange digitale verktøy gir lite eller ingen rom for inter-aksjon mellom studentene eller mellom studenter og underviser. Studenter og lærere foretrekker ofte ansikt-til-ansikt undervisning eller blandede læringsformater med en kombinasjon av digitale og autentiske læringsaktiviteter.

Behov for kompetanseheving

I Norge står utdanningsinstitusjonene i en situasjon karakterisert av en rekke spenninger, som igjen påvirker de ansattes mulighetsrom til å ta i bruk digitale verktøy på en hensiktsmessig pedagogisk måte. Disse inkluderer spenningen mellom høye forventinger til bruk og realiteten på «bakken», spenningen mellom ulike vurderinger – herunder juridisk, økonomisk og pedagogisk – i innkjøpsprosesser, samt spenningen mellom behovet for standardisering og samarbeid på den ene siden og ønsket om fleksibilitet og institusjonell egenart på den andre. Selv om kompetanseheving gjerne trekkes frem som en løsning, ser vi at institusjonene opplever arbeidet med kompetanseheving som krevende. Hvordan institusjonene skal imøtekomme behovet for kompetanseheving – spesielt i en tid med mer begrensede ressurser og en rask teknologisk utvikling – vil være en av de viktigste diskusjonene på dette området i tiden fremover.

Bruk av digital teknologi krever helhetlig læringsdesign

En fellesnevner knyttet til bruk av digital teknologi i undervisning og vurdering, er viktigheten av et helhetlig læringsdesign eller en pedagogisk innretning. I en casestudie av fem emner, så vi hvordan integreringen av digital teknologi var ba-sert på et gjennomtenkt samspill mellom pedagogikk, didaktikk og læringsinnhold. Verktøyene understøttet bestemte læringsprosesser, og de var i mer eller mindre grad en integrert del av emnet, avhengig at det pedagogiske behovet. Begrunnelsene for å integrere verktøyene handlet blant annet om å gi studentene mulighet for å repetere, forberede seg, løse problemer, eller å få praktisk og taktil erfaring med noe de også lærer teoretisk. I en studie av digital teknologi i vurdering for læring, fant vi at det er et behov for å tenke mer på det helhetlige læringsdesignet. En forutsetning for dette er at undervisere er nødt til å besitte både pedagogisk og teknologisk kompetanse, som igjen må forenes med fagdidaktisk kompetanse. Utfordringen blir å sikre integrasjon mellom pedagogisk bruk av digital teknologi og bruk av formativ vurdering.

Studentenes bruk av og syn på digital teknologi på tvers av fagfelt

Basert på data fra to spørreundersøkelser viser vi at de fleste studentene benytter en eller flere former for digitale verktøy. Noen typer er likevel mer brukt enn andre. Mens læringsplattformer brukes av nærmest alle i noen grad, er simuleringsverktøy fremmed for de fleste i undervisningssituasjoner. Sistnevnte benyt-tes imidlertid relativt ofte innenfor helse-, sosial- og idrettsutdanninger. Fagrelevant programvare brukes relativt ofte innen naturvitenskapeligefag, mens studenter innenfor lærer- og pedagogikkutdanninger relativt ofte bruker studentaktiviserende verktøy. Bruken av ulike typer digitale verktøy varierer altså på tvers av fagfelt. Det samme gjør studentenes erfaringer med de ulike verktøytypene.

Usikkerhet knyttet til bruk av kunstig intelligens

Det er liten tvil om at inntoget av generativ kunstig intelligens i etterkant av lan-seringen av ChatGPT i november 2022, har hatt stor betydning for norske universiteter og høgskoler. Den umiddelbare responsen ved institusjonene var preget av en avventende holdning, kombinert med en stor grad av usikkerhet og manglende kunnskap om hva denne typen teknologi faktisk innebærer. Selv om vi ser at lærestedenes respons har modnet noe i perioden dette prosjektet har pågått, er det fortsatt mye usikkerhet knyttet til hvordan denne teknologien vil påvirke og forme høyere utdanning, både på kort og lang sikt. Dette er med andre ord et teknologisk felt i rask utvikling, hvor det vil være et stort behov for forskningsbasert kunnskap i tiden fremover.

Veien videre: koble teknologi og læringsdesign og styrke opplæringen

Det er viktig å understreke at funnene i prosjektet som omhandler bruk av spesifikke digitale verktøy representerer et øyeblikksbilde, og raskt kan bli utdaterte. Derfor bør man vektlegge arbeid med pedagogisk design og læringsmål, for å sikre at strategier og metoder overlever teknologiske skift og bygger på solide prinsipper. Dette understreker også behovet for kontinuerlig oppdatering og fleksibilitet i forskningen. Videre ser vi at det er behov for opplæring og bedre kobling mellom teknologi og læringsdesign. Det kan være stor avstand mellom ambisiøse mål for bruk av teknologi, og realiteten for ansatte og studenter. Dette kan gjøre det utfordrende å motivere til bruk av teknologi, og å gjennomføre kompetanseheving.

Studiens begrensninger

Denne rapporten ser på pedagogisk bruk av digitale verktøy, noe som også bør veies opp mot andre aspekter. Blant annet kan digital teknologi påvirke studentenes fellesskapsfølelse og de ansattes arbeidsmiljø. Videre har ikke DIGITEK-HU dekket praktiske aspekter ved teknologibruk, slik som timeplaner og ressursadministrasjon, eller vurdert følger av digitale verktøy med tanke på fleksibilitet og tilgjengelighet. Prosjektet har hovedsakelig studert prosesser rundt bruk av digital teknologi, men i mindre grad utdanningsutfall og digitale skiller. Selv om tilgjengeligheten på digitale verktøy er relativt høy i Norge, varierer ferdigheter blant studenter og ansatte. For eksempel kan variabler som alder og sosioøkonomisk bak-grunn spille viktige roller. Støtte og opplæring er derfor viktig. Begrensninger i datagrunnlaget vårt gjør at enkelte perspektiver, spesielt fra dem som i liten grad bruker teknologi, nok er underrepresentert.