Hopp til hovedinnhold

Informasjon, inspirasjon eller endring?

Spredning fra utviklingsprosjekter i høyere utdanning

RapportTilhører rapportserie: Nei

Rapporten sammenfatter sentrale innsikter fra litteratur om spredning, og ser på hvordan et utvalg Diku-finansierte prosjekter arbeider med resultatspredning, hvilke utfordringer de møter og hvilke grep som er nyttige for å oppnå best mulig spredning av innovasjoner i utdanning.

Utgiver:Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)
Redaktør:Ragnhild Tungesvik
Forfattere:Margrete Søvik, Agnete Wiborg
Publisert:01.01.2021

Sammendrag

Forventninger til at prosjektresultater skal spres, tas i bruk og ha effekt utover prosjektet, på institusjons-, sektor- og samfunnsnivå, har de siste tiårene blitt vanlig i nasjonale og internasjonale utdannings- og forskningsprogrammer. Dette gjelder flere av Dikus programmer, både Erasmus+ og nasjonalt finansierte programmer. Samtidig er betydningen av begrepet spredning ikke alltid klart for dem som søker prosjektmidler eller driver prosjekter, verken når det gjelder meningsinnhold eller hvordan det skal operasjonaliseres i prosjektarbeidet.

På grunnlag av relevant faglitteratur og intervjuer av et utvalg Diku-finansierte prosjekter, har vi i denne rapporten ønsket å kartlegge hvordan spredning forstås og undersøke faktorer som kan bidra til spredning.

Spredning berører hele prosjektdesignet, fra hva som er målsettingene i prosjektet og hva som utvikles, til hvem som deltar og hvem prosjektet retter seg mot. Selv om det er forskjeller mellom prosjektene knyttet til mål, innretning, finansiering og tid, har det kommet frem faktorer som går på tvers av prosjektene. Dette kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Spredning krever tid, ressurser og en planmessig tilnærming. Planen må reflektere at spredning handler om å oppnå effekter og endring av praksis.
  • Mange prosjekter utvikler noe som skal lagres eller formidles digitalt. I slike tilfeller er det viktig med en plan for drift og vedlikehold av digitale plattformer og ressurser.
  • Prosjektet må dekke et behov hos målgruppene, og det som utvikles, må oppleves som nyttig.
  • Nettverk er viktig, som målgrupper, og som kanal for å nå andre målgrupper.
  • Sammensetning av prosjektgruppen er viktig. Det har betydning for nettverksbygging og for hvilken kompetanse som bringes inn i utviklingsarbeidet. Kommunikasjons- og IT-faglig kompetanse er viktig. Det er en fordel om brukergrupper er representert.
  • Involvering av brukergrupper (for eks. studenter og undervisere) underveis i prosjektet er viktig for å skape relevans og eierskap til resultatene.
  • Det er en fordel å knytte til seg ledelse og faglige autoriteter som kan bidra til å sette prosjektets arbeid på dagsorden og drive frem endringer.
  • Sprednings- og endringsstrategier må ta hensyn til kontekst og målgruppenes verdier.
  • Spredning i høyere utdanning bør bygge på dialog og være åpen for lokal tilpasning av resultater.
  • Egenskaper ved det som utvikles, har betydning for hvordan det spres. Det går et skille mellom resultater som handler om kompetanse- og kulturbygging og resultater som er av mer teknisk og administrativ art. Kultur og kompetanse kan ikke «tas over», men må utvikles i det enkelte miljø. Spredning av slike resultater kan handle om å arbeide for å sette i gang refleksjons- og endringsprosesser hos andre.
  • I høyere utdanning kan kollegial samhandling og diskusjon være viktigere drivere for utvikling og endring, enn at nye praksiser innføres utenfra eller implementeres ovenfra. Mer samarbeid og mer diskusjon om kvalitetsutvikling i utdanningene kan i seg selv sees som endring

Summary

The last decades, it has become customary in national and international education and research programs to expect project results to be disseminated and have effects on the institutional and societal level. This also applies to several of the programs managed by Diku, both Erasmus+ and national programs. Concurrently, the meaning of the term dissemination is not always clear to applicants and project coordinators, nor how dissemination should be managed in the projects.

Based on research literature about dissemination of innovations in higher education and interviews with participants in projects financed by Diku, this report seeks to map understandings of dissemination and explore the factors that promote dissemination.

The whole project design is of relevance to dissemination, from the objectives and results, to the composition of the project team and identification of target groups. Although there are many differences between the projects related to objectives, scope, allocated time and financial resources, many factors are common. These can be summarised as follows:

  • Dissemination requires time, resources, and planning. The dissemination plan must reflect that the purpose of dissemination is to achieve effects and change.
  • Many projects develop results that are digitally operated and disseminated. In these cases, it is important to have a plan for how to maintain platforms and resources.
  • The project should respond to a need experienced by the target group, and the results that are developed, must be experienced as useful.
  • Networks are important, as target groups and channels for reaching out to other target groups.
  • The composition of the project team is important. It effects the networks and the competences brought into the project. Competence within communication and ICT is important. It is also advantageous that target groups are represented.
  • Involvement of the target groups (such as students and teachers) in the project work, is important for securing relevance and ownership to the results.
  • It is beneficial to involve leaders and academic authorities, who are in position to place the project’s work on the institutional agenda and drive changes forward.
  • Strategies for dissemination and change must consider the context and values of the target groups. • Dissemination in higher education must be built on dialogue with target groups and allow for local adaptation of results.
  • Qualities of the results influence their dissemination. There is a difference between results such as competence, skills, and culture on the one hand and technical devices and administrative procedures on the other. Culture, skills, and competence must be developed locally. Dissemination of such results can be to initiate reflection and change processes within the target groups.
  • In higher education interaction and discussion between peers can be more important drivers for development and change than implementing new practices from the outside or from above. More cooperation and discussion can also be considered as change.