Hopp til hovedinnhold

Nettside under konstruksjon

Nettside under konstruksjon

hkdir.no fylles fortsatt med innhold og funksjonalitet. Du vil derfor oppleve at noe innhold fortsatt befinner seg på andre nettsteder, at det mangler eller at det er funksjonalitet som ikke virker 100%. Ta kontakt med oss på post@hkdir.no hvis du savner innhold.

Kompass 2017: omstilling - hvordan sikre kompetansen?

RapportTilhører rapportserie: Nei

Årets utgave av Kompass omhandler hvordan vi kan sikre kompetansen i en tid med omstilling. I rapporten har vi undersøkt flere temaer rundt omstilling og hvordan voksne kan tilegne seg kompetansen de og arbeidslivet trenger.

Utgiver:Kompetanse Norge
Forfattere:Thea Berge, Kristine Bettum, Simen Andreas Jensen, Hanne Størset, Jonas Sønnesyn
Publisert:10.02.2017

I rapporten trekkes følgende fram:

  • Et generelt høyt utdanningsnivå i Norge er ikke ensbetydende med at samfunnets kompetansebehov er dekket. Norge mangler blant annet personer med yrkesfaglig kompetanse på videregående nivå, både innenfor tekniske og mekaniske fag, samt helsefag.
  • I et arbeidsmarked hvor krav til formell kompetanse øker, stiller ufaglærte stadig svakere. For at flere voksne med kun grunnskole skal kunne rekrutteres til og gjennomføre videregående opplæring, er det viktig å tilby voksne fleksible og individuelle opplæringsløp.
  • I omstillingsprosesser er det særlig betydningsfullt for den enkelte å få verdsatt og synliggjort egen kompetanse. Det gjør det nødvendig å videreutvikle og synliggjøre de alternative opplæringsløpene til fag- og svennebrev og bruken av realkompetansevurderinger.
  • Ikke-formell opplæring er i stor grad knyttet til arbeidslivet. Ni av ti deltar i forbindelse med jobb, og blant sysselsatte har omtrent 50 prosent deltatt i ikke-formell opplæring i løpet av ett år. Mye av forskjellene i deltakelsen kommer av hvilket yrke eller næring en jobber i. Likevel gir høyt utdanningsnivå større andel deltakelse. Manglende deltakelse i ikke-formell opplæring innen yrker og næringer kan ofte knyttes til manglende tilbud fra arbeidsgivere. Ikke-formell opplæring kan oppfattes som en forutsetning for den høye produktiviteten i norsk arbeidsliv. Internasjonale endringer, både på utdanningspolitisk nivå og fra tilbudssiden, tilsier at ikke-formell opplæring kan bli enda mer viktig enn det er.
  • Tilgjengelig statistikk og analyser om innvandrere og deres arbeidstilknytning viser at mange ikke får brukt kompetansen sin, enten det skyldes begrensede norskkunnskaper, lav formell utdanning, eller vansker med å få godkjent utenlandsk utdanning.
  • For å sikre at innvandrere ikke havner utenfor arbeidslivet, er det viktig å kartlegge medbrakt kompetanse, gi nødvendig norskopplæring og legge til rette for kompetanseheving av denne gruppen.
  • En bedre forståelse av utviklingen i framtidens arbeidsmarked kan bidra til å redusere framtidige omstillingsutfordringer. Forståelsen av utviklingstrekk i arbeidsmarkedet kan bedres ved blant annet å styrke informasjonsgrunnlaget, formidle informasjon på en god måte og øke tilgangen på karriereveiledningstjenester. Det er mange aktører som kan ha nytte av en bedre forståelse av framtidige kompetansebehov: enkeltpersoner, karriereveiledere, arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og det offentlige.