Hopp til hovedinnhold

Følgeevaluering av reviderte læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Delrapport 1

RapportTilhører rapportserie: Nei

Forskere har evaluert hvordan de nye læreplanene fungerer som styrings- og arbeidsverktøy. De har også sett på hvordan innføringen av de nye læreplanene foregår, herunder lærings- og utviklingsprosesser ved opplæringsstedene, og hvorvidt opplæringen endres i tråd med intensjonene i læreplanene.

Utgiver:Oxford Research
Redaktør:Stine Meltevik
Forfattere:Berit Berg, Rune Stiberg-Jamt, Mia Fjelldal Simonsen, Mari Bore Øverland, Marko Valenta, Irmelin Kjelsaas, Joakim Carlsen
Publisert:17.06.2024
Les rapporten hos Oxford research

Sammendrag

De nye læreplanene i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere trådte i kraft 1. august 2021, men læreplanen i samfunnskunnskap var valgfri å bruke fram til 1. januar 2022.

Denne første leveransen i følgeevalueringen har fokus på Goodlads to første faser i studier av læreplaner, nemlig den ideologiske og formelle læreplanen.

Den ideologiske læreplanen

Arbeidet med en læreplan starter gjerne med et ideologisk utgangspunkt, ved at noen på et overordnet nivå har en ideologi som skal komme til syne i lærerplanen. Nasjonale styringsdokumenter, viser til politiske ambisjoner og et ideologisk motiv om at opplæring i større grad enn tidligere skal støtte opp under og bidra til kvalifisering og derigjennom økt deltakelse i utdanning og arbeid.

Gjennomgangen av revideringsprosessen, viser at denne har et ideologisk utgangspunkt. Både integreringsloven og integreringsstrategien ligger som et viktig premiss for revideringen av læreplanene. Lovens fokus på kvalifisering og strategiens mål om at deltakelsen i arbeidslivet blant innvandrere skulle øke, satte fokus på viktigheten av utdanning og kvalifisering. Videre fortsatte man å legge det europeiske rammeverket for språk til grunn, fordi det var et mål at læreplanene enklere kunne brukes integrert med opplæring under opplæringsloven og legge til rette for økt fleksibilitet.

Den formelle læreplanen

Den formelle læreplanen er den vedtatte og nedfelte læreplanen. Den formelle læreplanen er det faktiske dokumentet, eller det de fleste tenker på som selve læreplanen. Opplæringen i norsk ble endret fra plikt til å gjennomføre et visst antall timer, til å oppnå et minimumsnivå i norsk. Det generelle veiledende minimumsnivået er B1 i alle delferdigheter.
Deltakerens norskmål skal tilsvare det veiledende minimumsnivået eller høyere, men kan justeres opp eller ned ut fra deltakernes progresjon. Det er kommunen og fylkeskommunens ansvar å sørge for opplæring i et omfang som gjør at deltakeren oppnår minimumsnivået.

Noen av de viktigste endringene i læreplanene

  • Verdier og prinsipper i læreplanverket for Fagfornyelsen (2017) er tatt inn. Formålet er å legge bedre til rette for at opplæringen skal kunne kombineres med formell utdanning. Dette kommer særlig til uttrykk i strukturen og i de tverrfaglige temaene i læreplanen.
  • Det er beskrevet to tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap. Formålet er å skape sammenheng mellom læreplanen i norsk og læreplanen i samfunnskunnskap, og med resten av opplæringsløpet. Temaene er hentet fra læreplanverket i Fagfornyelsen, og er tilpasset målgruppa for norskopplæringen, blant annet ved at temaene opplæring, utdanning og arbeid er inkludert.
  • Læreplanen i norsk inneholder en mer overordnet beskrivelse av hvordan opplæringen kan organiseres enn i den tidligere læreplanen.
  • Læreplanen i norsk bygger, som tidligere læreplan, på Det felles europeiske rammeverket for språk, men er oppdatert med utgangspunkt i Tillegg til rammeverket som ble publisert av Europarådet i 2018. I den nye læreplanen er begrepene resepsjon, produksjon, mediering og samhandling tatt inn som gjennomgående kjerneelementer. Begrepene er hentet fra tillegget til rammeverket.
  • Læreplanen i samfunnskunnskap er delt inn i tre moduler. Modulene kan gjennomføres uten en bestemt rekkefølge.
  • Opplæringen i samfunnskunnskap skal ta utgangspunkt i deltakernes kunnskaper og livssituasjon.
  • På overordnet nivå, har de to læreplanene et klart avtrykk fra sentrale forhold ved den ideologiske læreplanen. De politiske føringene knyttet til integreringsløftet og integreringsstrategien, legger opp til at de reviderte læreplanene i større grad enn tidligere skulle kunne brukes for å støtte opp under den enkelte innvandrers utdanningsløp og/eller kvalifisering gjennom deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
  • Vurderinger som er tatt underveis i revideringsprosessen av prosjektgruppen i HK-dir er i mange tilfeller påvirket av denne målsettingen, og nytt innhold i Fagfornyelsen preger derfor til tider også innholdet i læreplanene i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Dette synlig ved at elementer fra Overordnet del er viet betydelig plass, dette gjelder særlig de tverrfaglige temaene.
  • Det er en viss spenning mellom den formelle læreplanens tilknytning til Fagfornyelsen og praksisfeltet den er ment å virke i, gjennom at Fagfornyelsen framhever betydningen av læreres profesjonelle skjønn, mens praksisfeltet, først og fremst når det gjelder samfunnskunnskap, er preget av undervisere uten pedagogisk kompetanse. Fagfornyelsen framhever betydningen av læreres profesjonelle skjønn og dømmekraft. I samfunnskunnskap har man verken krav til pedagogisk kompetanse, ei heller er underviserne i noen særlig grad en del av et pedagogisk fagfelles