Arbeidsmarked, utdanning og bosted 6-7 år etter fullført masterutdanning

Denne rapporten presenterer resultater fra NIFUs tematiske kandidatundersøkelse 2025 (heretter 2025-undersøkelsen), som kartlegger situasjonen til kandidater med fullført masterutdanning fra 2018 og 2019. Undersøkelsen omfatter to grupper: kandidater uteksaminert fra norske læresteder i 2019 og kandidater (med støtte fra Lånekassen) uteksaminert fra utenlandske læresteder i 2018 eller 2019 (heretter kandidater uteksaminert/utdannet i utlandet).

Temaene i undersøkelsen er respondentenes vurdering av utdanningen, deres situasjon i arbeidsmarkedet, ulike sider ved karriereforløpet fra uteksaminering til undersøkelsestidspunkt, samt flyttemønstre etter endt utdanning.

Undersøkelsen komplementerer tidligere kandidatundersøkelser, og resultatene sammenliknes der det er mulig med to andre undersøkelser. Én ble gjennomført et halvt år etter uteksaminering (2023-undersøkelsen) og én gjennomført 2- 3 år etter uteksaminering (2019-undersøkelsen). Rapporten gir først og fremt en status for kandidatene 6-7 år etter fullført utdanning, men også et mulig grunnlag for å sammenlikne grupper med ulik fartstid i arbeidsmarkedet.

Dersom det ikke spesifiseres at kandidatene er utdannet i Norge eller utlandet, gjelder resultatene for begge grupper.

God tilpasning i arbeidslivet

Analysen viser at kandidater 6-7 år etter uteksaminering stort sett klarer seg godt på arbeidsmarkedet, både de som er utdannet ved norske læresteder og dem som har tatt utdanning i utlandet. De aller fleste er sysselsatt, og det er en relativt lav andel av kandidatene som opplever å jobbe ufrivillig deltid. De klart færreste opp-lever å ha en jobb med dårlig samsvar mellom innholdet i jobb og utdanning (innholdsmisforhold), men en noe høyere andel opplever å ha en jobb som ikke krever masterutdanning (overutdanning).

Små forskjeller mellom kandidater utdannet i Norge og i utlandet

På overordnet nivå finner vi små forskjeller mellom dem som er utdannet i Norge og utlandet når det gjelder tilpasning i arbeidsmarkedet 6-7 år etter uteksaminering. Andelen som opplevde dårlig samsvar mellom utdanning og jobb, som arbeidet i stillinger de var overutdannet for, eller som jobbet ufrivillig deltid, er omtrent lik i de to gruppene. Samtidig finner vi liten eller ingen forskjell i jobbtilfredshet: stort sett oppga de fleste kandidatene å være litt eller svært fornøyde, uavhengig av hvor de var utdannet.

To av tre opplevde jobbmulighetene som minst like gode som forventet

To av tre kandidater som har søkt arbeid oppga at det var omtrent like enkelt eller enklere å få arbeid enn de hadde forventet under studiene. Flere har likevel erfart perioder uten jobb. Omtrent én av fire av kandidatene som har vært yrkesaktive siden uteksaminering, har opplevd perioder uten arbeid i årene etter masterut-danningen. Blant dem som har vært arbeidsledige – uten arbeid og arbeidssøkende – har de fleste opplevd en slik tilværelse i seks måneder eller mindre siden uteksaminering, men en viss andel har også opplevd lengre perioder med arbeidsledighet.

En mer hektisk start for kandidater fra utenlandske læresteder

Til tross for de mange likhetene finner vi også noen forskjeller mellom kandidater utdannet ved norske og utenlandske læresteder. En større andel kandidater utdannet i utlandet har opplevd perioder uten jobb etter utdanning. Denne gruppen oppga også å ha byttet arbeidsgiver relativt ofte sammenliknet med kandidater fra norske læresteder. Det sistnevnte trenger ikke være negativt for karriereutviklingen, men det tyder på en mer hektisk start på karrieren. En årsak kan være at de bruker mer tid på å finne arbeidsgivere som verdsetter særskilte ferdigheter de har med seg fra utlandet. Et alternativt perspektiv er at kandidater fra utenlandske læresteder er mer mobile av natur, og at de ser bytte av jobb som en naturlig del av karriereutviklingen.

Kandidater bytter jobb for å få mer interessante stillinger og høyere lønn

Blant kandidatene som har vært yrkesaktive siden uteksaminering har to av tre byttet jobb minst én gang i 6-7 årsperioden siden avsluttet masterutdanning. Disse ble bedt om å angi de to viktigste årsakene til sitt siste jobbytte. De klart vanligste svarene var «mer interessant jobb» og «høyere lønn». Begrunnelser som «kontrakten gikk ut» og «ønske om fast stilling» forekom sjeldnere. For gruppen som helhet er de to sistnevnte altså mindre viktige. Det betyr likevel ikke at utgående kontrakt og fast stilling spiller liten rolle i forhold til de andre faktorene, men de berører en mindre andel av kandidatene. Til sammen peker dette mot at mobilitet i arbeidsmarkedet ikke har én entydig forklaring, men er sammensatt av både strukturelle forhold, individuelle preferanser og mulighetsrommet i arbeidsmarkedet.

Fagfeltforskjeller i arbeidsmarkedet også 6-7 år etter uteksaminering

Når vi ser på forskjeller mellom fagfelt, viser 2025-undersøkelsen et mønster som ligner tidligere undersøkelser, selv om forskjellene er noe mindre i mange tilfeller. Kandidater fra humanistiske og estetiske fag har noe lavere andel sysselsatte, samtidig som de oftere rapporterte om ulike former for mistilpasning knyttet til jobben: dårlig samsvar mellom innholdet i jobb og utdanning (innholdsmisforhold), høyere utdanning enn nødvendig (overutdanning) og ufrivillig deltid. Det er noe variasjon på tvers av de tre formene for mistilpasning i forskjeller mellom de andre fagfeltene. Blant kandidater fra norske læresteder er det en gjennomgående tendens til at kandidater innen økonomiske og administrative fag er godt tilpasset i jobben.

Et interessant trekk i 2025-undersøkelsen er at kandidater med natur- og realfagsbakgrunn som er uteksaminert fra norske læresteder klarer seg relativt godt med hensyn til tilpasning. Forskjellen mellom realfag og andre fagfelt er også ofte mindre enn forskjellene kort tid etter uteksaminering.

Blant kandidater fra norske læresteder finner vi også at en relativt høy andel innenfor lærerutdanning og pedagogiske fag oppga å få utnyttet sine kunnskaper og ferdigheter fra studiet i stor eller svært stor grad sammenliknet med andre fagfelt. Det samme gjelder helse-, sosial- og idrettsfag blant kandidater fra både norske og utenlandske læresteder. Det er rimelig å anta at dette er forbundet med nær tilknytning mellom utdanningens innhold og arbeidsoppgaver i profesjonsfag.

Én av to opplever at utdanningen i stor eller svært stor grad har gitt dem mulighet til balanse mellom jobb og fritid

Overordnet finner vi at omtrent halvparten av kandidatene oppga at utdanningen i stor eller svært stor grad (betydelig grad) har gitt dem mulighet til å få jobb med balanse mellom jobb og fritid. 60 prosent opplevde at de i betydelig grad har fått muligheten til å gjøre karriere, mens 3 av 4 opplevde at utdanningen i betydelig grad har gjort det mulig å få jobber som innebærer å gjøre noe nyttig for samfunnet.

Det er også fagforskjeller i disse vurderingene. Blant kandidater fra norske læresteder svarte for eksempel de som kommer fra naturvitenskapelige og tekniske fag at de har hatt gode muligheter til å gjøre karriere, balanse mellom jobb og fritid og høy grad av samfunnsnytte. Kandidater fra humanistiske og estetiske fag og helse-, sosial- og idrettsfag opplevde gode muligheter til å få jobber hvor de kan gjøre nytte for samfunnet, men lavere muligheter for karriere og balanse mellom jobb og fritid.

Kandidater fra norske og utenlandske læresteder har ulike flyttemønstre

En høyere andel av kandidatene fra utenlandske læresteder var bosatt i utlandet 6-7 år etter uteksaminering, sammenliknet med dem fra norske læresteder. Samtidig er det langt mindre sannsynlig at kandidater fra utenlandske læresteder blir værende på studiestedet. Ved endt grad bodde 67 prosent av kandidater fra norske læresteder og 75 prosent fra utenlandske læresteder på studiestedet. Andelen som fortsatt bodde på studiestedet 6-7 år etter endt utdanning var betydelig lavere: 32 prosent blant kandidatene fra norske læresteder, og kun 8 prosent blant dem med utenlandsk utdanning.

Studiestedet kan påvirke hvor kandidatene bosetter seg

Kandidater som fortsatt bodde på samme sted som utdanningsinstitusjonen 6-7 år etter utdanning ble spurt om hvor sannsynlig det er at de ville bodd der dersom de ikke hadde studert der. Blant kandidater uteksaminert fra norske læresteder svart 22 prosent at det var lite eller svært lite sannsynlig, noe som tyder på at studiestedet har betydning for bostedet for enkelte av kandidatene. Dette er i tråd med andre studier som også har vist at studiestedet kan ha betydning for bosted etter utdanning blant kandidater fra norske læresteder (Fidjeland m.fl., 2023). Samtidig viser 2025-undersøkelsen at særlig årsaker knyttet til arbeid, men også til familie, er helt sentrale når det gjelder valg av bosted.

Stort sett er kandidatene godt tilpasset 6-7 år etter, sammenliknet med nyutdannede

Blant kandidater fra norske læresteder er det 6-7 år etter uteksaminering lavere andel som opplevde dårlig samsvar mellom jobb og utdanning og ufrivillig deltid, sammenliknet med nyutdannede omtrent et halvt år etter uteksaminering i liknende undersøkelse. Tidligere analyser viser også at kandidater som ble undersøkt 2-3 år etter uteksaminering rapporterte betydelig lavere grad av mistilpasning sammenliknet med nyutdannede (Støren, 2019). Overordnet finner vi ingen store tegn til forskjeller mellom kandidater med 2-3 års arbeidserfaring og de med 6-7 års erfaring. Det samme mønsteret finner vi blant kandidater utdannet i utlandet: forskjellene mellom dem som har 2-3 års fartstid og dem med 6-7 års erfaring er stort sett små.

Ni av ti kandidater var fornøyde med utdanningen 6–7 år etter fullført mastergrad

2025-undersøkelsen viser at kandidater utdannet ved norske læresteder var fornøyde med utdanningen de fullførte, også 6-7 år etter fullført grad. Omtrent ni av ti prosent var litt eller svært fornøyde, og mer enn halvparten var svært fornøyde. Et klart flertall var også litt eller svært fornøyd med studiets relevans for arbeidslivet, særlig innen økonomiske og administrative fag. Vurderingene har vært relativt stabile over tid, med stort sett små forskjeller mellom kandidater som ble undersøkt kort tid etter utdanning og dem som har vært i arbeidslivet lenger. Et unntak er lærerutdanning og pedagogiske fag, der tilfredsheten med arbeidslivsrelevansen var høyere blant kandidater 2–7 år etter utdanning enn blant nyutdannede. Dette kan imidlertid skyldes flere andre forhold enn tiden som har gått siden uteksaminering.

Blant kandidater utdannet ved utenlandske læresteder var tilfredsheten med utdanningen også høy 6-7 år etter uteksaminering. Andelen «svært fornøyde» er ofte høyere enn blant kandidater fra norske læresteder. Naturvitenskapelige og tekniske fag utmerker seg med særlig høy tilfredshet. Arbeidslivsrelevansen ble også vurdert positivt, men med noe større variasjon mellom fagfelt sammenliknet med vurdering av utdanningen totalt sett.