Internasjonalt samarbeid i høyere yrkesfaglig utdanning

Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og skal inngå i arbeidet med utforming av en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning som regjeringen skal legge frem i 2025.

Bakgrunnen for notatet er behovet for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om fagskolenes internasjonale samarbeid. Forrige undersøkelse ble gjennomført av SIU i 2017 (SIU, 2017). Formålet var da å få kunnskap om hvilke aktiviteter knyttet til internasjonalisering et utvalg fagskolene var involvert i, hvilke erfaringer de hadde, og hva de mente var viktig for utvikling av dette arbeidet.

Høyere yrkesfaglig utdanning har fått økt politisk oppmerksomhet de siste årene, både i Norge og internasjonalt (OECD, 2022; Regjeringen, 2021). Ny fagskolelov trådte i kraft i 2018 og Fagskolemeldingen, Fagfolk for fremtiden, kom i 2017 (Meld. St. 9 (2016–2017)). Dette har bidratt til at det har skjedd en del endringer i fagskolesektoren. Antallet studenter har økt fra nesten 16 000 studenter i 2017 til nesten 28 000 studenter i 2022 (HK-dir, 2023). Samtidig har det gjennom sammenslåinger og oppkjøp blitt færre og større fagskoler, og dermed større fagmiljø, forbedret styring og administrasjon. Stadig flere fagskoler får, og søker om fagområdeakkreditering, noe som kan betraktes som en indikator på kvalitetsutvikling.

I Fagskolemeldingen (Meld. St. 9 (2016–2017)) blir det trukket frem at internasjonalisering av utdanning blir stadig viktigere på grunn av kompetansen som er nødvendig i et stadig mer flerkulturelt og globalisert samfunns- og arbeidsliv og for å bidra til å utvikle og sikre kvaliteten i utdanning. For å styrke det internasjonale utdanningssamarbeidet, er regjeringen opptatt av bedre deltagelse i Erasmus+. Samtidig blir det pekt på utfordringer som har sammenheng med at fagskoleutdanning er organisert forskjellig i ulike land.

På denne bakgrunn er de sentrale spørsmålene for notatet følgende:

• I hvilken grad og på hvilken måte inngår ulike fagskoler og fagområder i internasjonalt samarbeid?
• Hvilken nytte og verdi ser fagskoler som deltar i internasjonalt samarbeid av dette arbeidet?
• Hva er utfordringer knyttet til internasjonalt samarbeid?
• Hvilke faktorer har betydning for at fagskoler deltar i internasjonalt samarbeid?

For svare på disse spørsmålene, har vi gjennomført en spørreundersøkelse sendt til alle fagskolene, gjennomgått Erasmus+- og Nordplus-søknader og foretatt intervju med fem fagskoler. Datagrunnlaget er derfor utvidet sammenlignet med undersøkelsen i 2017.

I kapittel 2 går vi nærmere inn på metode og datagrunnlag. Kapittel 3 tar for seg hvordan deltagelse i internasjonalt samarbeid har sammenheng med ulikheter mellom fagområder. Kapittel 4 omhandler finansiering og fagskolers deltagelse i Erasmus+ og Nordplus. I kapittel 5 presenteres hvilke aktiviteter det internasjonale samarbeidet omfatter og fagskolenes vurderinger av formål og nytte. Kapittel 6 omhandler utfordringer og viktige faktorer for internasjonalt samarbeid. Kapittel 7 gir en kort oppsummering med noen anbefalinger.