Hopp til hovedinnhold

Fleksible profesjonsutdanninger

En undersøkelse av studietilbud og studenter

RapportTilhører rapportserie: Ja

Rapporten undersøker forekomsten av fleksible studier i rammeplanstyrte profesjonsutdanninger ved å sammenstille statistikk fra DBH med data fra Samordna opptak. I tillegg tar rapporten for seg kjennetegn og egenskaper ved fleksible studenter samt gjennomføring og frafall.

Utgiver:Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Redaktør:Kristine Offerdal
ISSN:2703-9102
Forfattere:Arne Haugen, Trude Holme, Bjarne Mundal, Åsgeir Kjetland Rabben
Publisert:26.10.2023
Rapportnummer:08/2023

Sammendrag

Måten studieprogram registreres på i dag, gjør at bare en begrenset del av fleksible studier fanges opp. Ved a sammenstille data fra DBH og Samordna opptak avdekker rapporten mye «skjult fleksibilitet». Den viser store forskjeller mellom fagområder, institusjoner og ulike deler av landet.

Det geografiske mønsteret er tydelig. Andelen fleksible studenter er høyest i Nord-Norge og utenfor de største byområdene ellers i landet. Studentene på fleksible studier er eldre enn studenter på ordinære programmer, og det er noe mer variasjon i studiekompetansegrunnlaget deres.

Bare barnehagelærerutdanningen og sykepleierutdanningen har mange nok fleksible studenter til at det er forsvarlig å sammenlikne fleksible med ikke-fleksible. For barnehagelærerutdanningen ser vi ingen forskjell i gjennomføring og frafall mellom fleksible og ordinære programmer. I sykepleieutdanningene var gjennomføringen klart lavere blant fleksible, men analysen kan ikke fastslå i hvor stor grad det eventuelt skyldes studieformen. Karakterer fra videregående skole ser ut gil å forklare noe av forskjellen.