Hopp til hovedinnhold
Midlertidig feil i visning av priser på arrangement

På grunn av en teknisk feil hos vår leverandør vises det for øyeblikket feil priser på våre betalte arrangementer. Prisene vises uten merverdiavgift (0 % mva.). Du kan fortsatt melde deg på arrangementet som normalt. Vær oppmerksom på at endelig pris vil bli korrigert når riktig mva.-grunnlag foreligger. Vi beklager ulempene dette medfører og jobber med å få feilen rettet så snart som mulig.

Fleksible profesjonsutdanninger

En undersøkelse av studietilbud og studenter

Rapport • Tilhører rapportserie: Ja

Rapporten undersøker forekomsten av fleksible studier i rammeplanstyrte profesjonsutdanninger ved å sammenstille statistikk fra DBH med data fra Samordna opptak. I tillegg tar rapporten for seg kjennetegn og egenskaper ved fleksible studenter samt gjennomføring og frafall.

Utgiver:Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Redaktør:Kristine Offerdal
ISSN:2703-9102
Forfattere:Arne Haugen, Trude Holme, Bjarne Mundal, Åsgeir Kjetland Rabben
Publisert:26.10.2023
Rapportnummer:08/2023

Sammendrag

Måten studieprogram registreres på i dag, gjør at bare en begrenset del av fleksible studier fanges opp. Ved a sammenstille data fra DBH og Samordna opptak avdekker rapporten mye «skjult fleksibilitet». Den viser store forskjeller mellom fagområder, institusjoner og ulike deler av landet.

Det geografiske mønsteret er tydelig. Andelen fleksible studenter er høyest i Nord-Norge og utenfor de største byområdene ellers i landet. Studentene på fleksible studier er eldre enn studenter på ordinære programmer, og det er noe mer variasjon i studiekompetansegrunnlaget deres.

Bare barnehagelærerutdanningen og sykepleierutdanningen har mange nok fleksible studenter til at det er forsvarlig å sammenlikne fleksible med ikke-fleksible. For barnehagelærerutdanningen ser vi ingen forskjell i gjennomføring og frafall mellom fleksible og ordinære programmer. I sykepleieutdanningene var gjennomføringen klart lavere blant fleksible, men analysen kan ikke fastslå i hvor stor grad det eventuelt skyldes studieformen. Karakterer fra videregående skole ser ut gil å forklare noe av forskjellen.