Hvordan samarbeider fagskolene med arbeidslivet om utdanningene?
Rapport • Tilhører rapportserie: NeiUndersøkelsen ser på hvordan fagskolene samarbeider med arbeidslivet om utdanningstilbudene. Den ser på hvilke særtrekk samarbeidet har, og hvordan dette varierer. Rapporten drøfter også hvordan samarbeidet påvirker hvor relevante utdanningene er for arbeidsmarkedet, spesielt med tanke på hvor lett kandidatene får jobb etter endt utdanning.
Sammendrag
Et sentralt utgangspunkt for prosjektet har vært å forstå hvordan fagskolene samarbeider med arbeidslivet, samt i hvilken grad og hvordan dette påvirker arbeidslivsrelevansen av fagskoleutdanningene.
Prosjektet baserer seg på en kvalitativ undersøkelse av seks fagskoler og 10 fagskoleutdanninger innenfor tekniske utdanninger og IT, økonomisk-administrative utdanninger og kreative utdanninger.
De mønstre vi ser i samarbeidsformer er holdt opp mot kvantitative data om overgangsmønstre fra utdanning til arbeid hentet fra NIFUs siste kandidatundersøkelse for fagskoleutdannede. Noen sentrale viktige funn fra undersøkelsen:
- Fagskolene har mye samarbeid med arbeidslivet, og bedriftene vi har intervjuet er svært positive til samarbeid med fagskolene, som de ofte opplever som enklere å forholde seg til enn universiteter og høyskoler.
- Fagråd for samarbeid med arbeidslivet ser ut til å ha blitt en form for bransjestandard i fagskolesektoren. Ettersom dette ikke er noe myndighetskrav, kan det forstås primært som resultat av det vi her har definert som et isomorfisk trykk, hvor institusjonene graviterer mot en felles standard
- En annen samarbeidsform som fremstår som viktig er lærere som samtidig jobber i fagfeltet. Dette finner vi eksempler på i alle fagområdene, men det er mest utviklet i noen av de kreative utdanningene.
- Vi finner generelt liten sammenheng mellom samarbeid med arbeidslivet og arbeidslivsrelevans forstått som andelen kandidater fra fagskolen som går over i relevant jobb. Det siste ser ut til å primært henge sammen andre forhold.