Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050
Rapport • Tilhører rapportserie: NeiI årene frem mot 2050 kan etterspørselen etter arbeidskraft i flere yrker overstige tilbudet. Dersom utviklingen fortsetter som i dag, vil arbeidslivet mangle fagarbeidere og sykepleiere. Samtidig er det forventet en økning i antall arbeidstakere med høyere utdanning, noe som kan føre til overskudd av kompetanse i enkelte fagfelt. Framskrivingene fra SSB gir et viktig grunnlag for å iverksette tiltak som kan dempe fremtidige skjevheter i arbeidsmarkedet.
Sammendrag
Denne rapporten viser framskrivinger av tilbudet av og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanninger fram til 2050. Hovedformålet er å avdekke mulige ubalanser mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft med forskjellige typer utdanning som kan oppstå i framtiden, slik at potensielle tiltak kan settes i verk for å motvirke eventuelle ubalanser. Framskrivingene av tilbud og etterspørsel tar utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk for demografi og makroøkonomiske forhold.
Framskrivingen av tilbudet av arbeidskraft (definert som arbeidsstyrken) etter utdanning er basert på forutsetninger om den forventede demografiske utviklingen og hvordan befolkningen i gjennomsnitt har tatt utdanningsvalg, og gjøres ved bruk av MOSART-modellen. Resultatene for framskrevet tilbud av arbeidskraft viser en klar økning i arbeidsstyrkens utdanningsnivå i årene framover mot 2050.
Framskrivingen av etterspørselen etter arbeidskraft (definert som sysselsetting) etter utdanning gjøres med utgangspunkt i forventninger om utviklingen i internasjonal økonomi, finanspolitikk og omfanget av petroleumsvirksomheten i norsk økonomi, og gjøres ved bruk av KVARTS-modellen. I likhet med tilbudssiden viser framskrivingen av etterspørselen etter arbeidskraft at bedrifter vil etterspørre stadig flere med høyere utdanning i årene framover mot 2050.
Tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft fordelt etter utdanning framskrives separat, og det er derfor ingen mekanismer i denne framskrivingen som for eksempel justering av lønninger eller substitusjon mellom forskjellige typer arbeidskraft som drar mot en likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Som følge av dette må forskjellen mellom disse to størrelsene i framskrivingsperioden ikke tolkes som framskrevet arbeidsledighet eller arbeidskraftmangel.
Framskrivingene viser at etterspørselen vil være høyere enn tilbudet for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere. En allerede observert mangel for disse tre fagfeltene vil dermed kunne forsterke seg med mindre tiltak blir iverksatt for å motvirke dette eller likevektsskapende mekanismer slår inn. Framskrivingene viser også en høyere vekst i framskrevet tilbud enn i framskrevet etterspørsel for flere utdanninger på bachelorgrads- og mastergradsnivå, herunder humanistiske, samfunnsvitenskapelige, og økonomiske og administrative fag, samt realfag og teknologi.