Nasjonalt utdanningsregister

I det følgende gis en kort og overordnet oppsummering av de viktigste anbefalingene i rapporten. Sammendraget er strukturert rundt de syv problemstillingene som er listet opp i det supplerende tildelingsbrevet. For å få innblikk i hvilke vurderinger og avgrensninger som er gjort i arbeidet med å utrede og besvare problemstillingene, vises det til selve rapporten.

1. Hva ligger i forslaget om at dette skal være «én autoritativ kilde» med en «autoritativ identitet», og hvordan oppnås dette?

Forslaget om at dette skal være én autoritativ kilde, med en autoritativ identitet, innebærer at registeret skal være den offisielle og kvalitetssikrede kilden til data om norske utdanninger og utdanningsinstitusjoner. Den unike ID-en som skal knyttes til hvert enkelt tilfelle av en utdanning, og som gjør det mulig å koble på data fra andre kilder, vil bidra til å underbygge registerets autoritative status.

2. Hvilke kvalitetskrav til informasjonen i registeret må ivaretas? Innebærer «autoritativitet» at det som er registrert er kvalitetssikret, eller også at alle akkrediterte utdanninger i Norge (ev. ved norske institusjoner) skal/må være registrert der?

Kvalitetskravene til informasjonen i registeret innebærer at dataene skal være korrekte, oppdaterte, komplette og tilgjengelige, og ha evnen til å støtte de informasjonsformål de brukes til. Autoritativitet innebærer at dataene skal være kvalitetssikret. God kvalitet på de opplysninger som registreres i utdanningsregisteret ivaretas ved at det er den instansen som har samlet inn dataene, som skal registrere opplysningene i registeret. For en del typer tilbud vil det være NOKUT som sørger for å registrere utdanningen i utdanningsregisteret, som del av akkrediteringsprosessen. Kriteriet om kompletthet tilsier at et dataregister må være mest mulig komplett for å holde høy kvalitet.

3. Er det behov for (hjemmel for) å pålegge institusjoner å rapportere data til registeret? Vurderingen må gjøres på grunnlag av en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som skal rapportere til (skal være omfattet av) registeret, og en (foreløpig) oversikt over hvilke aktører (og særlig offentlige myndigheter) som skal bruke registered

Vår vurdering er at det beste alternativet for å regulere innrapporteringen til registeret, er gjennom en kombinasjon av tilgjengelige styringsverktøy og lovregulering, og ikke gjennom en ny felles lov- og forskriftsregulering rettet mot alle som vil kunne bli pålagt å rapportere til registeret. Vi foreslår derfor følgende regulering:

• For offentlige universiteter, høyskoler og andre statlige virksomheter anbefaler vi å pålegge rapportering til registeret gjennom tildelingsbrev og styringsdialog.
• For offentlige fagskoler anbefaler vi at pålegg om rapportering innføres som vilkår for å motta driftstilskudd. Alle fagskolene, offentlige og private, er også 4 pålagt å melde fra til NOKUT om nye utdanninger og endringer i eksisterende utdanninger, jf. fagskoletilsynsforskriften § 5-1.
• Når det gjelder private universiteter, høyskoler og fagskoler finner vi at det er hjemmel for å forankre en rapporteringsplikt til utdanningsregisteret i universitets- og høyskoleloven § 8-6 og fagskoleloven § 32.

Når det gjelder utvidelser til andre typer kompetansetilbud enn høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning, så vil bestemmelser om rapporteringsplikt kunne innlemmes blant annet i opplæringslova, folkehøyskoleloven, voksenopplæringsloven og mesterbrevloven.

4. Tilsier bruken av et slikt (autoritativt) register (hos bl.a. Lånekassen og Samordna opptak) at registeret (innrapportering til og bruk av) må lovreguleres? Skal rettigheter og plikter for enkeltpersoner (til f.eks. utdanningsstøtte) knyttes til en registrering i dette registeret?

Lånekassen og Samordna opptak ser ikke særskilte forhold hos seg som tilsier at rapportering og bruk av registeret må lovreguleres. Lånekassen krever allerede i dag at læresteder søker om godkjenning for å gjøre utdanningen støtteberettiget, etter at utdanningen er akkreditert. Lånekassens bruk av utdanningsregisteret vil gi lærestedene et insentiv for å rapportere til registeret, for å kunne bekrefte overfor Lånekassen at utdanningen er akkreditert. Lærestedene må også melde utdanninger til Samordna opptak for at disse skal være mulig å søke om opptak til gjennom det samordnede opptaket.

Når det gjelder rettigheter og plikter for enkeltpersoner til eksempelvis å søke om studieplass eller studiestøtte, bør ikke disse være betinget av at en gitt utdanning er registrert i utdanningsregisteret. Lånekassen har opplyst at det ikke ser ut til å være nødvendig å regulere forholdet mellom dem, enkeltpersoner og utdanningsregisteret spesifikt

5. Er det av juridiske årsaker behov for å styre tilgangen til data, hvordan i tilfellet?

Det er ikke behov for å styre tilgangen til å gjøre oppslag i utdanningsregisteret. Dette er et register som skal være en kilde til korrekt og oppdatert informasjon om norske utdanninger, og som ikke vil inneholde personopplysninger. Adgangen til å gjøre oppslag må være hundre prosent åpen og tilgjengelig, for å bidra til digitalisering, tjenesteinnovasjon, mer effektive forvaltningsprosesser og til å styrke forskning og statistikkarbeid. Full tilgjengelighet vil være i tråd med blant annet EUs åpne datadirektiv.

I den grad det er relevant å snakke om tilgangsstyring i denne sammenhengen, så handler det om styringen av hvem som skal kunne legge inn data i registeret. Det må etableres en tilgangskontroll som sikrer at det kun er dedikerte personer/roller som har adgang til å legge inn data.

6. Er det juridiske problemstillinger rundt avgrensning av Utdanningsregisteret, herunder opp mot register som DBH/DBH-F og NOKUT sine register?

Vi kan ikke se at etableringen av et utdanningsregister vil skape noen juridiske utfordringer vis-a-vis registrene som DBH/DBH-F og NOKUT forvalter, så lenge formålet med utdanningsregisteret (og de andre registrene) er tydelig formulert. Utdanningsregisteret vil bli en autoritativ kilde til nøkkelinformasjon om norske utdanninger og institusjoner, og dette vil både NOKUT og DBH ha nytte av i sitt arbeid. NOKUT vil i tillegg være en sentral leverandør av data til registeret, i form av akkrediteringsstatus for de studiene og institusjonene de har et akkrediteringsansvar for.

7. Er det juridiske eller andre hindre knyttet til bruk av registeret til analyseformål, og hva består eventuelt disse av?

Utdanningsregisteret er en tjeneste som skal bidra til å styrke datadelingen i kunnskapssektoren, og legge til rette for mer helhetlige tjenester, mer effektiv forvaltning og et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Essensen med registeret er at det skal være åpent og tilgjengelig, for ulike aktører og formål. Mot en slik bakgrunn er det ikke mulig å se at det skal være noen hindre knyttet til bruk av registeret til analyseformål, verken av juridisk art eller annet.

Utdanningsregisteret er en tjeneste som skal bidra til å styrke datadelingen i kunnskapssektoren, og legge til rette for mer helhetlige tjenester, mer effektiv forvaltning og et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Essensen med registeret er at det skal være åpent og tilgjengelig, for ulike aktører og formål. Mot en slik bakgrunn er det ikke mulig å se at det skal være noen hindre knyttet til bruk av registeret til analyseformål, verken av juridisk art eller annet.

Utdanningsregisteret er en tjeneste som skal bidra til å styrke datadelingen i kunnskapssektoren, og legge til rette for mer helhetlige tjenester, mer effektiv forvaltning og et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Essensen med registeret er at det skal være åpent og tilgjengelig, for ulike aktører og formål. Mot en slik bakgrunn er det ikke mulig å se at det skal være noen hindre knyttet til bruk av registeret til analyseformål, verken av juridisk art eller annet.