Den nasjonale forskerskolen i kunstnerisk utviklingsarbeid ble etablert i 2018 som et samarbeid mellom det daværende Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) [1] Norges musikkhøgskole, Kunst-høgskolen i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Forskerskolen er rettet mot stipendiater knyttet til program som fører fram til ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid. Formålet er å gi stipendiater innføring imetode

 teori og etikk knyttet til kunstnerisk utviklingsarbeid, og trening i formidling av resultater fra kunstnerisk utviklingsarbeid.

Et eget styre har ansvar for det faglige innholdet og kvaliteten på opplærings-tilbudet. Styret består av representanter fra institusjonene med ph.d.-programmer og en representant fra stipendiatene [2]. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ved Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) har det økonomiske og administrative ansvaret for opplæringstilbudet [3]. 

Styret har vedtatt at undervisningstilbudet skal kvalitetssikres gjennom faste årlige, treårige og seksårige evalueringer. Målet med evalueringene er å vurdere kvaliteten og hvorvidt forskerskolen har lykkes med å nå egen målsetning, slik som omtalt i beskrivelse av opplæringstilbudet fastsatt av styret (17.06.2019). 

Evalueringene skal også resultere i råd til forbedringer. I 2022-2023 ble den første treårsevalueringen gjennomført, med professor Efva Lilja som ekstern fagfelle.

I dette notatet beskriver vi evalueringsprosessen og oppsummerer de viktigste vurderingene og anbefalingene fra den eksterne fagfellen. Vi presenterer også styrets anbefalinger når det gjelder videreutvikling av undervisningstilbudet og den nasjonale forskerskolen som helhet. Før vi oppsummerer funn fra evalueringen, gis en kort introduksjon til Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid, bakgrunnen for opprettelsen av forskerskolen og etableringen av ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid i 2018.

Fotnoter

Kilder

Introduksjon

Kunstnerisk utviklingsarbeid er i Norge sidestilt med vitenskapelig forskning, og har siden 1995 vært en lovpålagt oppgave for universitets‐ og høgskole-sektoren (UH‐sektoren).

Stipendiatprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid (heretter Stipendiat-programmet) ble opprettet i 2003, og var Norges første utdanningsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid på doktorgradsnivå. Hensikten med programmet har hele tiden vært å kvalifisere kandidatene for kunstnerisk virksomhet, undervisnings- og forskningsstillinger innen høyere kunstutdanning, og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk kompetanse og innsikt. Stipendiatprogrammet blir forvaltet av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.

I 2018 etablerte Kunnskapsdepartementet en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunstfag [4]. Ph.d.-graden bygger på Stipendiatprogrammet.

PKU hadde fra 2003 til 2018 ansvar for stipendiatenes fellesfaglige opplæringsdel bestående av seminarer og konferanser [5]. Da ph.d.-graden og de første doktorgradsprogrammene i kunstnerisk utviklingsarbeid ved norske utdanningsinstitusjoner ble opprettet i 2018, ble den obligatoriske opplærings-delen i Stipendiatprogrammet videreført som en nasjonal forskerskole, finansiert og administrert av PKU, men med et faglig styre fra ph.d.-institusjonene.

Nasjonal forskerskolen i kunstnerisk utviklingsarbeid

Ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid

Del I: Kunstnerisk utviklingsarbeid

Om evalueringen

Den eksterne fagfellens vurderinger og anbefalinger

Del 2: Treårsevalueringen 

Notatet fra den eksterne fagfellen har vært drøftet i styret i forskerskolen på tre møter i 2023 (06.02.2023, 07.02.2023 og 28.03.2023).

Styret opplever at evalueringen inneholder gode innspill til videreutvikling av forskerskolen. Samtidig er det flere tilbakemeldinger som er interessante og viktige, men som går utover forskerskolens mandat og ansvarsområde, for eksempel likebehandling av stipendiater på tvers av institusjoner og mulig endring av tittel på ph.d.-graden.

Evalueringen viser også at kommunikasjonen og informasjonsflyten mellom forskerskolen og utdanningsinstitusjonene kan og bør bedres, og dette er et område styret vil ha særlig fokus på fremover.

For å tydeliggjøre roller og ansvarsfordeling mellom den nasjonale forskerskolen og institusjonene, igangsetter styret i samarbeid med administrasjonen et arbeid med å utarbeide prosedyrebeskrivelser som klargjør hva institusjonene kan forvente fra forskerskolen, og hva forskerskolen forventer av institusjonene.

Det årlige dialogmøtet videreutvikles til et møte med en tydeligere målgruppe; ansatte med beslutningsmyndighet ved de tilknyttende institusjonene. Et viktig tema i møtene blir forskerskolens rolle i den større, helhetlige forskerutdanningen, og samspillet mellom institusjonene og forskerskolen.

Administrasjonen i HK-dir har allerede etablert halvårige informasjonsmøter for forskningskoordinatorer og andre involvert i den praktiske gjennomføringen av undervisningstilbudet. Disse videreføres, og det legges i enda større grad til rette for erfaringsdeling. Dette vil bidra til å belyse forskjeller og løfte frem gode praksiser.

Styret har drøftet utvikling av en mulig strategiplan for forskerskolen. Alle tilknyttede utdanningsinstitusjoner har egne strategier, som også omfatter forskerutdanningen. Forskerskolen vil derfor arbeide for å i enda større grad bidra til å innfri institusjonenes strategier, og ønsker ikke å utvikle en egen strategi. Forskerskolens viktigste dokumenter vil dermed fremdeles være beskrivelsen av opplæringstilbudet og kursplanen.

Det har de siste årene skjedd omfattende utvikling av forskerskolens under-visningstilbud, blant annet som følge av digitalisering. At tallet på stipendiater tilknyttet forskerskolen har økt, har også bidratt til endringer. Eksempelvis tilbys nå oppstartsseminaret digitalt tre ganger årlig, mot et fysisk arrangement per år tidligere. Styret er også utvidet som en konsekvens av etableringen av nye ph.d.-programmer, og representerer nå stor institusjonell og faglig bredde. Dette gir gode forutsetninger for å arbeide videre med et helhetlig undervisningstilbud og sikre forankring i utdanningsinstitusjonene. For å styrke utviklingsarbeidet, setter styret ned tre arbeidsgrupper som får i oppdrag å se på videreutviklingen av seminarer, Artistic Research Forum og veiledertilbudet.

Når det gjelder stipendiatseminarer, vil styret sammen med administrasjon se på muligheten for å prøve ut en pilot der kunstpraksisen og utprøving av metoder får større plass. Det er ønskelig å vektlegge refleksjon mellom seminarer og involvering av veiledere.

Artistic Research Forum videreutvikles som en nasjonal og internasjonal møteplass i dialog med Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. En av flere muligheter er å åpne opp for økt internasjonal deltagelse basert på fagfellevurdering. Dette kan gjøres ved at deler av presentasjonstiden reserveres stipendiater ved tilknyttede institusjoner, mens deler forbeholdes søkere. Det kan også vurderes å involvere stipendiater mer aktivt i andre roller enn å presentere eget prosjekt, eksempelvis som moderatorer.

Veiledertilbudet utvikles også videre. Styret initierte høsten 2022 en kartlegging av veilederopplæringen og oppfølgingen av veiledere ved de ulike institusjonene. Kartleggingen ble gjennomført som en skriftlig spørreundersøkelse organisert av administrasjonen. Det forventes at institusjonene selv tilbyr grunnleggende opplæring av veiledere, mens forskerskolen kan ta ansvar for det som krever koordinering og nasjonal dialog, for eksempel knyttet til forskningsetikk. Arbeidet som startet høsten 2022, der styret også vedtok at det skal utvikles en nettbasert ressurs for veiledere, videreføres i tett dialog med ph.d.-institusjonene. Styret vil også bruke dialogmøtet til å be institusjonene tydeliggjøre hva det er viktigst at forskerskolen bidrar med i forhold til veiledere.

Styret ser det ikke som hensiktsmessig å endre læringsutbyttebeskrivelse, blant annet fordi det har pågått en evaluering i regi av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring [17]. En endring av læringsutbyttet vil også medføre at institusjonene må revidere beskrivelsen av det tverrfaglige emnet (20 studiepoeng) som forskerskolen leverer innhold til. Videreutvikling av forskerskolen vil derfor skje med utgangspunkt i dagens læringsutbyttebeskrivelser og et fortsatt fokus på teori, metode og etikk.

Del 3: Styrets vurderinger og videreutvikling av forskerskole

Treårsevalueringen av forskerskolens undervisningstilbud gir nyttige tilbake-meldinger på opplevd kvalitet og forslag til forbedringer. Styret ser det som særlig viktig å tydeliggjøre kommunikasjonen og informasjonsflyten mellom forskerskolen og tilknyttede institusjoner, samt å klargjøre roller og gjensidige forventninger. Dette vil skje parallelt med videreutvikling av seminarer, konferanser og veilederopplæring, og med utgangspunkt i dagens læringsutbyttebeskrivelser. Treårsevalueringen har pågått over en periode der nytt styre i forskerskolen har trått i kraft. For fremtidige evalueringen ser styret det som en fordel om slike evalueringen igangsettes og fullføres i samme styreperiode.

HK-dir vil med utgangspunkt i evalueringen gjennomgå egne rutiner for å forbedre og effektivisere den administrative oppfølgingen av forskerskolen. Utvikling av prosessbeskrivelser i tett dialog med styret blir et viktig tiltak. Det er første gang undervisningstilbudet gjennomgår en større evaluering, og erfaringene er nyttige for å videreutvikle de årlige, treårige og seksårige evalueringene av forskerskolens undervisningstilbud.

Evalueringen adresserer forhold som går utover ansvarsområdet til forskerskolen, men som berører Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Evalueringen er derfor også nyttig for HK-dir i arbeidet med å videreutvikle den nasjonale rollen knyttet til kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette omfatter å invitere fagmiljøene til diskusjon rundt tema av betydning for det kunstneriske forskningsfeltet, å utvikle og tilgjengeliggjøre felles kunnskapsgrunnlag og å tilby arenaer for deling av forskningsprosjekter [18].

Avslutning

Referanser

Vedlegg - notat fra ekstern fagfelle

Referanser og vedlegg

Treårsevaluering - Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid

Innhald om organisering av prøver i norsk, samfunnskunnskap og statsborgerprøven finn du inntil vidare fortsatt på kompetansenorge.no

Innhald for prøvestader, opplæringsstader og lærarar kjem her i løpet av 2023.

hkdir.no fylles fortsatt med innhold og funksjonalitet. Du vil derfor oppleve at noe innhold fortsatt befinner seg på andre nettsteder, at det mangler eller at det er funksjonalitet som ikke virker 100%. Ta kontakt med oss på

Nettside under konstruksjon

Nettside under konstruksjon - internlansering

hkdir.no fylles fortsatt med innhold og funksjonalitet. Du vil derfor oppleve at noe innhold fortsatt befinner seg på andre nettsteder, at det mangler eller at det er funksjonalitet som ikke virker 100%. Send en melding til Stab for kommunikasjon i 

 hvis du ønsker å melde om feil eller mangler. Takk for hjelpen!

[Local on specific page](TEST, REMOVE SOON)

hkdir.no/en is still being filled with content and functionality. There will be missing content and you may experience that something is not working as it should.

Nettside under konstruksjon

Treårsevaluering - Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid

Nasjonal forskarskule i kunstnarleg utviklingsarbeid

Nettside under konstruksjon

Treårsevaluering - Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid

Relatert innhold

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid

Nasjonal forskarskule i kunstnarleg utviklingsarbeid