Utbytte av norsk deltakelse i Erasmus+ sentraliserte tiltak

På lik linje med andre land som deltar i Erasmus+, konkurrerer norske aktører om å vinne sentraliserte prosjekter, som forvaltes sentralt i EU av EU-kommisjonen og deres underliggende organ. Dette er ambisiøse tiltak med god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

Undersøkelsen omfatter seks tiltak, hvorav to er fra forrige Erasmus+ programperiode; Kunnskaps- og Sektorallianser, mens fire er aktive tiltakstyper i inneværende programperiode; Centres of Excellence in Vocational Education (CoVE), Innovasjonsallianser, Lærerakademier og Kapasitetsbygging.

Rapporten er basert på et omfattende datamateriale, som inkluderer en breddekartlegging til alle norske prosjektkoordinatorer og prosjektpartnere i disse tiltakene samt casestudier av ti utvalgte prosjekter.

Noen hovedfunn:

• Norsk deltakelse i de seks sentraliserte tiltakene gir mange resultater som er i tråd med både de europeiske Erasmus+ målsettingene, og med den norske Erasmus+ strategien.
• Felles for de sentraliserte tiltakene CoVE, Innovasjonsallianser, Sektorallianser og Kunnskapsallianser er et krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjekter på lik linje med aktører fra utdanningssektoren. Utdanningsinstitusjonene opplever at samarbeidet bidrar til å gjøre utdanningene mer relevante, at de i større grad blir påkoblet og klarer å følge den raske utviklingen som ofte skjer i arbeidslivet.
• For arbeidslivsaktørene fremheves særlig økt tilgang til kompetanseheving, og den påfølgende økte kompetansen, som hovedutbyttet. Flere peker på at de har fått et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg godt i markedet som følge av dette.
• Den mest sentrale barrieren for å søke på sentraliserte midler er arbeidsbyrden som både søknadsprosessen og prosjektdrift innebærer. Undersøkelsen tyder på at sentraliserte tiltak oppleves som enda mer byråkratiske og arbeidskrevende enn desentraliserte tiltak, og at dette kan oppleves avskrekkende for potensielle søkere.
  

Mange av dem som har fått tildelt prosjekt har hatt fått støtte fra egen institusjon, enten til administrasjonen tilknyttet søknads- og prosjektarbeid, og eller frikjøp/skjerming av egen tid til å jobbe med prosjekt. Dette fremstår som nødvendige grep om man skal lykkes i konkurransen om midlene.