Undersøkelse av samsvar mellom prøver i norsk språk for opptak til høyere utdanning

Rapport • Tilhører rapportserie: Nei

Denne rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS for Kompetanse Norge. I rapporten undersøker vi om norskkravet utdanningsmyndighetene stiller for opptak til høyere utdanning, er like vanskelig eller lett uavhengig av hvilken norskprøve man avlegger, og om omregningen av prøveresultater til norsk karakterskala 1-6 gir lik uttelling for ferdigheter på tilsvarende nivå.

Utgiver:Samfunnsøkonomisk analyse AS

Publisert:23.05.2017

Last ned (PDF, 1.37 MB)

Sammendrag

Vi sammenlikner resultater fra tre ulike prøver i norsk språk som gir grunnlag for opptak til høyere utdanning for søkere med utenlandsk utdanning, kalt henholdsvis Trinn 3-eksamen, HN-testen og Norskprøven
Undersøkelsen har to formål:
- Å undersøke om norskkravet utdanningsmyndighetene stiller for opptak til høyere utdanning, er like vanskelig eller lett uavhengig av hvilken norskprøve man avlegger
- Å undersøke om omregningen av prøveresultater til norsk karakterskala 1-6 gir lik uttelling for ferdigheter på tilsvarende nivå
90 prosent av kandidatene klarer kravet for opptak til høyere utdanning gjennom Trinn 3-eksamen
37 prosent av kandidatene klarer kravet for opptak til høyere utdanning gjennom HN-testen
Kun 16 prosent av kandidatene klarer kravet for opptak til høyere utdanning gjennom Norskprøven
Dette kan tyde på at opptakskravet til Norskprøven er satt strengere enn til HN-testen, og klart strengere enn opptakskravet satt til Trinn 3-eksamen
Vi ser på samvariasjonen mellom prestasjoner på de tre språkprøvene og finner statistisk signifikante, positive sammenhenger mellom prestasjoner på alle prøvene. Det tyder på at prøvene sett under ett måler om lag de samme språkferdighetene
Det betyr imidlertid ikke at opptakskravene er satt på en måte som sikrer at kandidater har like muligheter for opptak til høyere utdanning uavhengig av hvilken prøve de avlegger
Med dagens opptakskrav er samsvaret lavt mellom Trinn 3-eksamen og de andre to prøveformene
- For en stor andel av kandidatene avhenger utfallet av hvilken språkprøve de avlegger. Den lave samvariasjonen skyldes spesielt at mange kandidater som klarer kravet gjennom Trinn 3-eksamen, ikke ville gjort det gjennom de to andre prøvene
Dagens opptakskrav sikrer derimot en høy grad av enighet i vurderingen av kandidater som avlegger Norskprøven og HN-testen
- Den klart viktigste forklaringen på den høye enigheten er at det er få kandidater som klarer opptakskravene gjennom disse testene
Vi finner at strengere krav til Trinn 3-eksamen gir større enighet mellom prøveformene:
- Hvis dagens krav til Norskprøven og HN-testen beholdes, vil enigheten være størst dersom kravet til Trinn 3-eksamen settes til karakteren B
- Det er viktig å understreke at dette følger av resultatene i vårt datautvalg, og at anbefalingen kun er basert på en empirisk vurdering
- Vi konkluderer likevel med at vi har klare indikasjoner på at opptakskravet på Trinn 3-eksamen bør skjerpes dersom man skal sikre at søkere med utenlandsk utdanning får en lik og rettferdig vurdering av sine norskferdigheter når de søker om opptak til høyere utdanning
I undersøkelsen av omregningssystemet, viser våre resultater at omregningen av prøveresultater til norsk karakterskala 1-6, ikke gir lik uttelling for ferdigheter på tilsvarende nivå
Vi finner ingen støtte for at prestasjoner lik B2 på Norskprøven og Bestått på HN-testen bør sidestilles med E fra Trinn 3-eksamen og bli regnet om til karakteren 2 fra karakterskala 1-6
Vi finner klar støtte for at prestasjoner lik B2 på Norskprøven og Bestått på HN-testen bør sidestilles med karakteren B fra Trinn 3-eksamen, og bli regnet om til karakteren 4