Geopolitisk spenning og internasjonalt kunnskapssamarbeid
En kvalitativ studie av erfaringer i norske fagmiljø
Rapport • Tilhører rapportserie: JaI denne studien undersøker vi hvordan ulike fagmiljø blir berørt av et mer spent geopolitisk klima, og hvordan faglig ansatte innen spesielt berørte fagområder opplever balansegangen mellom faglig frihet og krav til sikkerhet. Diskusjonen, nasjonalt og internasjonalt, har til nå i stor grad handlet om teknologi og naturvitenskap. Dette er fagområder med strategisk betydning for staters økonomiske og militære kapasiteter. I denne studien undersøker vi også hvordan humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag berøres av utviklingen.
Sammendrag
Bakgrunn: Verden er blitt mer urolig og konfliktfylt. Det er økende spenning mellom globale stormakter og krig i Europa. Forsvarskommisjonen (NOU 2023: 14) beskriver Russland og Kina som de største utfordringene for Norge fremover. Demokratier er under press i flere land. Trusselbildet er sammensatt. Flere samfunnssektorer berøres, også kunnskapssektoren, som er utpreget internasjonal. Nasjonale trusselvurderinger har i flere år pekt på sektoren som et mål for utenlandsk etterretning og påvirkning. Akademisk frihet kan også komme under press som følge av en mer spent situasjon og samarbeid med autoritære stater.
Samtidig har land utenfor den vestlige verden etablert seg som vitenskapelige og teknologiske stormakter. Målt i antall artikler i Web of Science er Kina i dag verdens største forskningsnasjon. Som et lite land, med en liten andel av verdens kunnskapsproduksjon, er Norge avhengig av å være koblet på internasjonal kunnskapsutvikling. Samarbeid med partnere i autoritære regimer kan være faglig verdifullt, men sikkerhetspolitisk utfordrende. Fra myndighetshold vektlegges det at samarbeid må skje innenfor rammer som ivaretar akademiske verdier og institusjonelle og nasjonale krav til sikkerhet.
Om studien: Studien er basert på 43 kvalitative dybdeintervju, hovedsakelig med faglig ansatte som jobber innenfor fagområder som norske myndigheter definerer som «sensitive», og/eller har samarbeid med land i konflikt eller land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Målet med studien er å belyse konkrete utfordringer og dilemma i informantenes arbeidssituasjon.
Hovedfunn: Utfordringene våre informanter forteller om, varierer mellom fagområder og mellom land. Innenfor teknologi og naturvitenskap knytter utfordringene seg til et lite knippe land, i hovedsak Kina. Det er få som rapporterer om sikkerhetsrelaterte eller forskningsetiske utfordringer, men det er høy bevissthet om at overvåking og spionasje kan forekomme. Mest utfordrende i deres arbeidssituasjon er håndtering av eksportkontroll og lisenskrav på flerbruksvarer og teknologi. I en sektor der internasjonal samhandling og kunnskapsutveksling er helt sentralt, kan kontroll med kunnskaps- og teknologioverføring begrense faglig frihet og innebære praktiske utfordringer i arbeidet. Mange oppfatter eksportkontrollregelverket som vanskelig å forstå og å iverksette i praksis. Flere forteller at utfallet blir at samarbeid stopper opp. Kandidater fra land som Kina utelukkes fra stillinger, av praktiske årsaker. Det er ikke mulig å forene lang behandlingstid knyttet til lisens og innreisetillatelse med krav til fremdrift i prosjekter. Mange opplever mindre samarbeid og tilgang på færre rekrutter som et faglig tap.
Informanter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap forteller at rommet for akademisk virke har blitt innsnevret som følge av den politiske utviklingen i en rekke land. Mange av informantene innenfor disse fagene rapporterer om sikkerhetsrelaterte og forskningsetiske dilemma. Sikkerhet kan være en utfordring for forskerne, men ikke minst for partnere i andre land. Bakteppet er politisk sensitive tematikker som autoritære stater har interesse av å sensurere. Informantene forteller at de gjør tilpasninger i forsknings- og undervisningsopplegg av hensyn til egen og partneres sikkerhet. De opplever imidlertid jevnt over at de kan forsvare tilpasninger de gjør, metodisk og forskningsetisk. En viss grad av selvsensur eller tilpasning av formidling er ikke uvanlig, også i norsk offentlighet. Ambassader følger med, og risiko for visumnekt har en nedkjølende effekt. Enkelte som jobber med konflikter som berører Norge direkte, forteller også at de nøye vurderer om og hvordan de deltar i det offentlige ordskiftet. Det kan ha en høy faglig og personlig pris i en polarisert offentlighet. En del informanter ytrer bekymringer for at færre studenter vil velge bestemte språk-, land- og regionstudier dersom bildet av trusler og utfordringer blir for dominerende. Det kan få negative konsekvenser for samfunnets kunnskapsberedskap om disse landene på sikt.
Anbefalinger: I rapporten gir vi også anbefalinger for arbeidet i sektoren og på myndighetsnivå.