Hopp til hovedinnhold

Digital tilstand 2018

Digitalisering for utdanningskvalitet og aktiv læring i høyere utdanning

NotatTilhører rapportserie: Nei

Denne analysen er ment å bidra med innsikt i hvordan søkerinstitusjonenes utdanningsledelse og fagmiljøer planlegger utvikling av studietilbud preget av aktiv læring.

Utgiver:Norgesuniversitetet
Publisert:19.06.2018

Sammendrag

Dette notatet beskriver funn fra en analyse av søknader sendt fra universiteter og høgskoler til Norgesuniversitetet med oppstart i 2018. Notatet er skrevet av medlemmer av tidligere Norgesuniversitetets ekspertgruppe for aktiv læring, en gruppe som nå blir videreført i Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning: Toril Aagaard (USN), Andreas Lund (UiO), Kirsti Rye Ramberg (NTNU), Anne Swanberg (Handelshøyskolen BI), Trine Kofoed og Jon Lanestedt (Diku).

Notatet er utarbeidet i forlengelsen av vår undersøkelse (Aagaard m. fl. 2018) av lærestedenes innspill til Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, hvor ett funn var at lærestedene så aktive læringsformer som en fruktbar tilnærming til utdanningskvalitet, ofte realisert gjennom digitalisering. Ett år etter lansering av meldingen, undersøker vi derfor fagmiljøenes ambisjoner og planer for aktiv læring.

Søknadene notatet baserer seg på beskriver prosjekter som skal utforske og utvikle læringsdesign og digitalisering av pedagogisk praksis ved lærestedene og bidra til systematisk dokumentasjon av «best practice». Universitets- og høyskolesektoren, inklusive læresteder, departement og de nye direktoratene, har et løpende behov for kunnskap om metoder for å utvikle god utdanningskvalitet.

Analysen er ment å bidra med innsikt i hvordan søkerinstitusjonenes utdanningsledelse og fagmiljøer planlegger utvikling av studietilbud preget av aktiv læring. Analysen viser at det er få søkermiljøer som fokuserer på teknologien i seg selv. I stedet beskriver de fleste søknadene prosjekter som skal løse faglige eller pedagogiske og didaktiske utfordringer. Dette er nytt. Søkermiljøene fokuserer på refleksjonsfremmende aktivisering av studentene, og teknologien skaper nye betingelse for aktiviseringen. Søknadene utviser en tydeligere kobling mellom digitalisering og utdanningskvalitet enn tidligere. Man kan si at søknadsmassen gjenspeiler en modning i teknologibruk og vilje til å tenke til dels dristigere og mer originalt.

I søknadene ser vi også flere eksempler på fagmiljøer som overskrider og transformerer etablerte undervisningspraksiser gjennom relevant og til dels forskningsbasert bruk av digitalisering. Her har man forlatt tilnærmingen til digitale teknologier som «redskap» og «verktøy», og setter dem inn i strategier for å utvikle og fornye utdanningspraksiser og læringsdesign.

Analysen identifiserer fem funn eller tendenser i materialet. Disse beskrives sammen med hovedtrekkene i analysen. Vi avslutter med å peke framover ved å peke på arbeidet med Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning, ett av hovedgrepene i stortingsmeldingen. Arenaen, som lanseres i september 2018, vil blant annet bidra til utvikling av innovativ praksis hvor digitalisering inngår i tilrettelegging for studentenes læring.