Små helseutdanninger – tydelige samfunnsbehov​

Rapporten bekrefter at det er utfordrende å opprettholde små helsefagutdanninger og at det er langsiktige behov for kandidatenes kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. De ulike utdanningene har sammensatte og litt ulike problemer som vil kreve ulike løsninger. I den grad utdanningene er sårbare, dreier det seg om små fagmiljøer som er sårbare for utskiftninger av personell, og som i ulik grad har utfordringer med rekruttering av kompetent arbeidskraft.

Endringer i organiseringen fremstår ikke som løsningen på problemene de ulike utdanningene står overfor når det gjelder å dekke behovet for kompetanse i arbeidsmarkedet. Økt fleksibilisering, desentralisering, eller å gjøre utdanningene om til høyere yrkesfaglig utdanning, fremstår heller ikke som hensiktsmessige endringer som vil løse problemene. Utdanningenes behov for tilpassede lokaler og dyrt utstyr som krever vedlikehold og fornyelse, gjør at de økonomiske sidene ved utdanningene fremstår som utfordrende.

Noen av utdanningene viser til utfordringer med gjennomføring. Fagmiljøene trekker derfor frem at det kan være nødvendig å se på opptakskravene for å bedre gjennomføringen.

For noen av utdanningene er tilgang på nok praksisplasser med god kvalitet en utfordring. Det kan derfor være behov for ordninger og avtaler som sikrer tilgang til kvalitetsmessig gode praksisplasser og gode økonomiske støtteordninger for studenter som har praksis langt unna campus.

Audiografutdanning – hovedfunn og vurderinger 

• Audiografutdanningen fremstår som godt integrert, innrettet og organisert ved NTNU, men det er utfordringer knyttet til finansiering av utdanningen. 
• Det er utfordringer med tilgang på praksisplasser. 
• Det er lav gjennomføringsgrad, blant annet på grunn av diskrepans mellom studentenes forventinger, innhold i utdanningen og møtet med praksisfeltet.
• Utdanningskapasiteten fremstilles ikke som et problem på kort sikt, men på lengre sikt kan det bli aktuelt å øke utdanningskapasiteten.
• Det er stor etterspørsel etter audiografer i spesialisthelsetjenesten. 
• For helsetjenestene er det et stort problem at en større andel av audiografene ikke jobber klinisk. Arbeidsbetingelser og hvordan kompetansen blir brukt i spesialisthelsetjenesten, løftes frem som årsaker. 
• HK-dirs vurdering er at audiografutdanningen bør bevares som bachelorutdanning ved NTNU, og at det bør settes inn tiltak som gir bærekraftig økonomisk forutsigbarhet for utdanningen.

Optikerutdanning – hovedfunn og vurderinger 

• Optikerutdanningen fremstår som godt integrert, innrettet og organisert ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Det er imidlertid utfordringer med rekruttering til fagmiljøet og finansiering av en dyr og avansert utstyrspark som nærmer seg slutten av forventet brukstid. 
• Utdanningskapasiteten dekker dagens etterspørsel i arbeidsmarkedet, men den bør økes på sikt blant annet på grunn av demografiske endringer med flere eldre med synsutfordringer.
• Fullføringsgraden er tilfredsstillende til tross for at inntakskvaliteten varierer. Mange studenter har lav realfagskompetanse, og noen har begrensede norskkunnskaper.
• HK-dirs vurdering er at optikerutdanningen bør bevares som en bachelorutdanning ved USN. Det er også behov for å sikre langsiktig finansiering av utdanningen.

Ortopediingeniørutdanning – hovedfunn og vurderinger 

• Ortopediingeniørutdanningen fremstår som godt integrert, innrettet og organisert ved OsloMet. Fagmiljøet er imidlertid lite og sårbart, og det er utfordringer med å rekruttere nye fagansatte.
• Utdanningskapasiteten dekker ikke etterspørselen i arbeidsmarkedet, men OsloMet har ikke mulighet til å utvide kapasiteten grunnet mangel på tilgjengelige tilpassede lokaler, personell og utstyr.
• Fullføringsgraden er relativt god, og opptakskravene er høye. 
• HK-dirs vurdering er at ortopediingeniørutdanningen bør bevares som bachelorutdanning ved OsloMet. For å kunne dekke etterspørselen, er det behov for å øke utdanningskapasiteten. Dette vil kreve betydelige investeringer, uavhengig av om man utvider det eksisterende utdanningstilbudet eller etablerer et parallelt utdanningstilbud ved en annen institusjon.

Tannteknikerutdanningen – hovedfunn og vurderinger 

• Utdanningen preges av utfordringer med manglende tilknytning til et tannhelsefaglig utdanningsmiljø, og et sårbart fagmiljø med lav andel med første kompetanse og få ansatte hvor flere er nær pensjonsalder.
• Utdanningen har økonomiske utfordringer blant annet knyttet til dyrt utstyr som krever vedlikehold og fornyelse. 
• Det er lav gjennomføringsgrad blant annet på grunn av manglende forkunnskaper og noe begrensede norskkunnskaper blant studentene.
• Det vil være et økende behov for tannteknikere de nærmeste årene på grunn av demografiske endringer og en høy andel tannteknikere som nærmer seg pensjonsavgang.
• HK-dir vurderer at det er et nasjonalt behov for en tannteknikerutdanning og at denne bør beholdes som en bachelorutdanning. Flytting av utdanningen til en annen utdanningsinstitusjon hvor den kan inngå i et større tannhelsefaglig utdanningsmiljø, fremstår som hensiktsmessig. Samtidig vil en flytting innebære utfordringer blant annet knyttet til økonomi.