Hopp til hovedinnhold

Små helseutdanninger blir stadig viktigere i et samfunn med flere eldre

Publisert: 10. mars 2025

Samfunnet vil trenge flere fagfolk som hjelper pasienter med hørsel, syn, tannhelse og proteser i fremtiden.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har kartlagt utdanningene og kompetansebehovet for audiografer, optikere, ortopediingeniører og tannteknikere i Norge.

– Dette er viktige utdanninger for helsetjenestene og samfunnet, sier Ann-Tove Eriksen. Hun er avdelingsleder i HK-dir.

Kvinne med mørkt halvlangt hår smiler mot kamera.

– Dersom en av utdanningene skulle bli lagt ned vil det få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, sier Ann-Tove Eriksen, avdelingsleder i HK-dir.

Audiografer er eksperter på hørsel, mens ortopediingeniører utvikler og tilpasser proteser og andre ortopediske hjelpemidler. Tannteknikere lager tannerstatninger til pasienter som har mistet eller skadet tennene sine, mens optikere undersøker syn og tilpasser briller og kontaktlinser.

Økt behov for fagfolk i en aldrende befolkning

Felles for alle utdanningene er at de tilbys ved kun én institusjon og har små fagmiljøer. Samtlige sliter med å rekruttere kvalifiserte ansatte.

– Dersom en av utdanningene skulle bli lagt ned, eller ha nullopptak over flere år, vil det få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, sier Eriksen.

For alle utdanningene utdannes det relativt få kandidater i året. I stor grad dekkes nåværende etterspørsel, men vi kan forvente at etterspørselen vil øke i årene som kommer. Arbeidsgivere og tjenestene melder at det er mer etterspørsel enn kompetanse for spesielt ortopediingeniører og audiografer i visse tjenester og i visse deler av landet.

– Med flere eldre vil behovet for hjelpemidler som høreapparater og tannproteser øke, sier Eriksen.

Stort sett gode søkertall, men noen studenter faller fra

Noen av utdanningene viser til utfordringer med gjennomføring. I noen av utdanningene mangler studentene relevante forkunnskaper, særlig innen realfag. Enkelte har også begrensede norskkunnskaper.

Tilgang til gode praksisplasser er også avgjørende for å utdanne kandidater som er klare for arbeidslivet.

– Tre av de fire utdanningene har hovedsakelig praksisavtaler på Østlandet. Mange av kandidatene er svært etterspurte og får tilbud om jobb i løpet av praksisperioden. Dette gjør det utfordrende for helsetjenester og bedrifter i andre deler av landet å tiltrekke seg nye kandidater, forklarer Eriksen.

Utdanningene bør bestå som i dag, men med noen endringer

HK-dir anbefaler ikke å endre utdanningsnivået eller organiseringen av utdanningene, for eksempel ved å gjøre dem om til høyere yrkesfaglig utdanning eller gjøre dem nett- eller samlingsbaserte.

For ortopediingeniørutdanningen, hvor det ikke utdannes nok kandidater til å dekke behovet, anbefales det å utvide kapasiteten. For tannteknikerutdanningen foreslås det å flytte utdanningen til en institusjon med et større tannhelsefaglig miljø.

– På et overordnet nivå handler det også om hvordan man skal sikre det nasjonale ansvaret for at disse utdanningene blir ivaretatt slik at samfunnet får den etterspurte kompetansen, avslutter Eriksen.