ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning

Om rapportens utgangspunkt, og hovedtematikk

Arbeidet med rapporten ble satt i gang som et ledd i oppfølgingen av Stortingsmeldingen “Fagfolk for en ny tid”. I mellomtiden har Stortinget bedt regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning kobles til ECTS. Rapporten slår fast at det er stort nasjonalt handlingsrom i utdanningspolitikken, også når det gjelder hvordan utdanningsverktøy som ECTS skal brukes. Det er i siste instans er et politisk spørsmål, og ikke et spørsmål om lover, regler eller internasjonale forpliktelser.

Det finnes flere eksempler på utdanninger som ligner norske høyere yrkesfaglige utdanninger og som gir ECTS. Disse er imidlertid hovedsakelig regulert som en del av øvrig høyere utdanning og inngår i Bologna-prosessen, og er dermed omfattet av flere verktøy enn ECTS. Når man vurderer ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, må dette derfor ses i lys av forholdet til høyere utdanning og de krav som følger av Bologna-samarbeidet.

Rapporten viser at det er flere måter å innføre ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning på, og at ulike alternativer vil ha ulike konsekvenser for ulike aktører. Noen av alternativene vurderes å ha store konsekvenser i hvert fall for deler av fagskolesektoren. Konsekvensene følger i stor grad av de tilleggskravene som eventuelt vil kunne følge av å innlemme fagskolesektoren i Bologna-prosessen og systemet for høyere utdanning.

Rapporten hevder at innføring av ECTS i seg selv ikke er en reform av høyere yrkesfaglig utdanning. Imidlertid vurderer forskerne at de bakenforliggende forutsetningene for innføringen av ECTS, sammen med andre varslede endringer for fagskolene, kan innebære valg med langsiktige konsekvenser for fagskolenes plass i utdanningssystemet. Rapporten skisserer fire mulige veivalg som kan få svært ulike konsekvenser for utdanningssystemets ulike deler.

Rapporten er utarbeidet av NIFU på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Sammendrag fra rapporten:

På oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), har NIFU gjennomført en studie som handler om behov, forutsetninger og mulige kon-sekvenser av å innføre European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) for høyere yrkesfaglig utdanning i Norge. Som tverreuropeisk mål på arbeidsbe-lastning og læringsutbytte, har ECTS vært veletablert i norsk høyere utdanning som en internasjonal standard for fastsetting av studiepoeng. Parallelt med at fag-skolene har gjennomgått omfattende endringer både når det gjelder sektorens størrelse og institusjonelle rammer, har det over tid utviklet seg et krav fra fag-skolene, studentene og deres råd om at også høyere yrkesfaglig utdanning skal kunne gi ECTS på lik linje med høyere utdanning.

For å gå i dybden på hvilke behov ECTS skal dekke og hvilke forventninger og mulige konsekvenser innføring av ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning kan ha, ser vi i denne studien både på ECTS helt spesifikt, men også hvordan dette inngår i et større systemlandskap i Norge og i Europa. Den overordnede problemstil-lingen for studien er hvilke muligheter som finnes for innføring av ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning, hvilke mål det er ment å oppnå, og mulige konsekvenser det vil kunne ha. Videre har vi formulert følgende forskningsspørsmål som studien forsøker å svare på:

1. Hvilke problemer er det tenkt at innføring av ECTS kan løse i høyere yrkesfaglig utdanning, og hvilke forventninger har ulike aktører på tvers av sektoren?
2. Under hvilke forutsetninger ble ECTS innført i Norge, i hvilken grad har disse forutsetningene endret seg, og hvordan står disse i forhold til andre internasjonalt forankrede verktøy og forpliktelser?
3. Hvilke krav og forpliktelser for Norge og utdanningsinstitusjonene følger av Bolognasamarbeidet, og hvordan står disse i forhold til bruk av ECTS?
4. I hvilken grad og under hvilke forutsetninger blir det brukt ECTS for høyere yrkesfaglige utdanninger i andre land, og i hvilken grad er disse utdan-ningene og konteksten for disse sammenlignbare eller relevante for det norske utdanningssystemet?
5. Hvilke forutsetninger og krav må foreligge for at ECTS kan bli innført for norsk høyere yrkesfaglig utdanning, hvilke konsekvenser vil det kunne ha for høyere yrkesfaglig utdanning og i hvilken grad er disse i tråd med utfordringene ECTS er tenkt å løse?
6. Hvilke konsekvenser eller implikasjoner vil innføring av ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning kunne ha for fagskoler, universiteter og høyskoler, utdanningenes egenart og arbeidsdelingen mellom disse?

Med stortingsmeldingen Fagfolk for en ny tid (Meld. St. 11 (2024–2025)) og den påfølgende behandlingen av meldingen i Stortinget har departementet og Stor-tinget pekt ut flere, større endringer i fagskolesektoren. Sentralt i dette er en vars-let etablering av en egen yrkesfaglig søyle i NKR og åpning for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over nivå 5. Disse endringene er sentrale for fremtidens fagsko-lesektor, og det har vært viktig å se kravet om ECTS i kontekst av de varslede endringene.

For å kaste lys over problemstillingen har vi fulgt tre hovedspor. For det første har vi gått i dybden på hvilke behov og forventninger som ligger til grunn for kra-vet om ECTS, og for å kartlegge mulige konsekvenser for de ulike sektorene og for arbeidsdelingen i utdanningssystemet. Dette er et krav som springer ut av den norske konteksten, og må forstås i lys av fagskolens posisjon i det norske utdan-ningssystemet og fagskoleaktørenes selvforståelse. Vi har intervjuet representan-ter fra fagskolene og deres interesseorganisasjoner som naturlig nok sentrale ak-tører i dette spørsmålet. Vi har også sendt ut en kort, åpen spørreundersøkelse til alle fagskolene. Videre har vi intervjuet aktører fra universitets- og høyskolesek-toren, interesseorganisasjoner knyttet til høyere utdanning, og ulike aktører fra forvaltning og utdanningsmyndigheter.

Det andre sporet vi har fulgt handler om ECTS som et tverreuropeisk verktøy. Basert på dokumentanalyser og dybdeintervjuer med sentralt plasserte informan-ter, har vi kartlagt både historikken og utviklingen av ECTS på europeisk nivå, samt den konteksten det virker i. Særlig tilknytningen til Bologna-prosessen og europeiske verktøy for kvalitetssikring har vært viktig.

Til slutt har vi sett på hvordan ECTS blir brukt i enkelte andre europeiske land. For to land har vi gått i dybden, og benyttet dokumentanalyse og dybdeintervjuer med flere relevante aktører. Vi har viet særlig oppmerksomhet mot hva høyere yrkesfaglig utdanning betyr i disse landene, og landenes særegenheter som bidrar til å kaste lys over løsningene og bruken av ECTS. Vi har også gjort en mer over-ordnet kartlegging av ytterligere sju land ved hjelp av databaser for landenes ut-danningssystem og standardiserte spørsmål til landenes utdanningsmyndigheter. Dette har vi gjort for å få frem variasjonen i ulike løsninger, og bruk av ECTS.

Du finner hele sammendraget, og resten av rapporten på NIFUs nettsider.

On the report’s premise, and key concerns

The work on the report was initiated as part of the follow-up to the White Paper “Fagfolk for en ny tid” (“Professionals for a New Era”). In the meantime, the Storting has requested that the government ensure that higher vocational education is linked to ECTS. The report states that there is considerable national flexibility in education policy, including when it comes to how educational tools such as ECTS are to be used. Ultimately, this is a political question, not one of laws, regulations, or international obligations.

There are several examples of educational programs similar to Norwegian higher vocational education that award ECTS. However, these are mainly regulated as part of higher education and are included in the Bologna Process, and therefore fall under several tools beyond ECTS. When considering ECTS for higher vocational education in Norway, this must therefore be viewed in light of its relationship to higher education and the obligations that follow from the Bologna cooperation.

The report shows that there are several ways to introduce ECTS for higher vocational education, and that different alternatives will have different consequences for various stakeholders. Some of the alternatives are considered to have major consequences, at least for parts of the vocational college sector. These consequences largely stem from the additional requirements that could follow if the vocational college sector were to be incorporated into the Bologna Process and the higher education system.

The report argues that the introduction of ECTS in itself is not a reform of higher vocational education. However, the researchers assess that the underlying conditions for implementing ECTS, together with other announced changes for vocational colleges, may involve choices with long-term consequences for the position of vocational colleges within the education system. The report outlines four possible paths that could have very different consequences for various parts of the education system.

This report was commissioned by the Norwegian Directorate for Higher Education and Skills (HK-dir) and carried out by the Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education (NIFU).