Dimensjonering av høyere utdanning

Anbefalinger

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har kartlagt UH-sektorens kunnskapsbehov i forbindelse med dimensjonering av høyere utdanning, og datagrunnlag som kan støtte opp under kunnskapsbehovet. I kapittel 7 i rapporten sammenfattes innspillene fra institusjonene og HK-dirs vurderinger i 10 anbefalinger:

1. Bedre tilrettelagt og samlet informasjon
2. Mer koordinering og erfaringsdeling på sektornivå
3. Bedre tilpasning av den nasjonale kandidatundersøkelsen til lokale behov
4. Mer kunnskap om rekrutteringsgrunnlaget
5. Sammenstilte analyser for de store profesjonsutdanningene
6. Mer kunnskap om fleksible studietilbud
7. Gode karriereveiledningstjenester
8. Vurdere effekten av spesielle opptakskrav
9. Bedre tilgjengeliggjøring og kobling av data
10. Se til erfaringer fra andre land

Kunnskap for dimensjonering

Vårt oppdrag har vært å få innspill om hvilken kunnskap institusjonene har behov for i forbindelse med dimensjonering. Det har derfor vært hensiktsmessig å lene seg på Arbeidsgruppen om dimensjonering av framtidens kompetansebehov sin beskrivelse av dimensjonering som «en overordnet betegnelse på alle mekanismer som anvendes for å regulere det totale omfanget av norsk høyere utdanning, samt fordeling på fag og studiested, med sikte på å møte kunnskapsbehovene i samfunnet og nå de langsiktige målene for høyere utdanning.» (Kunnskapsdepartementet, 2022a, s. 4).

Dimensjonering av høyere utdanning blir omtalt i en rekke stortingsmeldinger og utredninger. Vi har tatt utgangspunkt i disse dokumentene, og omtaler dem kort i rapportens kapittel 2.

Videre har vi fått innspill om kunnskapsbehov og føringer for arbeidet med dimensjonering av studietilbud gjennom samtaler med universiteter og høyskoler.

Et komplekst felt

Samtalene med institusjonene viser at dimensjonering av høyere utdanning er et komplekst felt. Institusjonene vektlegger søkernes etterspørsel, men også arbeidslivets behov for kompetanse. Samtidig foreligger det en rekke andre faktorer som påvirker og utgjør rammer for institusjonenes arbeid med dimensjonering på ulike måter. Flere av disse knytter utdanningsvirksomheten tett til andre oppgaver institusjonene har ansvar for, som for eksempel forskning eller innovasjon. Andre faktorer reflekterer primært arbeid med utdanningsvirksomheten og er således mer egnet å justere gjennom bruk av utdanningspolitiske virkemidler.

Rammene for, og prosessene knyttet til, dimensjoneringsarbeidet beskrives nærmere i kapittel 3.

Institusjonene trenger solid kunnskap for å dekke fremtidens kompetansebehov

Institusjonene har tilgang til mye og variert informasjon som brukes i arbeidet med dimensjonering. Det er likevel flere områder der de melder at det er behov for mer og lettere tilgjengelig informasjon. Dette er spesielt knyttet til framtidens kompetansebehov og omfanget av potensielle studenter og deres ønsker. Institusjonene kjenner godt til framskrivninger og analyser av framtidens kompetansebehov på lang sikt, men ønsker en mer sammenstilt og kvalitetssikret oversikt som kan være felles for sektoren.

Forskning viser at studentenes etterspørsel styrer dimensjoneringen i stor grad, og institusjonene peker på at det er behov for mer kunnskap om rekrutteringsgrunnlaget og hva som påvirker studentenes utdanningsvalg. Institusjonene ønsker også mer kunnskap om fleksible utdanningstilbud inn i dimensjoneringsarbeidet. Omfanget av fleksible tilbud øker, men tilgjengelig informasjon om «hvem, hva og hvor» er foreløpig mangelfull.

Kunnskapsbehovene er nærmere omtalt i kapittel 4.

Bedre kunnskap om de som trenger kompetanse

Tilgjengelige data knyttet til dimensjoneringsfeltet beskrives nærmere i kapittel 5. Dette handler særlig om data som finnes på individnivå om studenter i høyere utdanning og elever i videregående opplæring, men også om framskrivinger av kompetansebehov og student- og kandidatundersøkelser.

Vi går igjennom uløste behov som nevnes av institusjonene i kapittel 4, og vurderer om det finnes realistiske måter å dekke disse behovene på. Gjennomgangen vår viser at data fra SSB, DBH, Utdanningsdirektoratet (Udir) og Samordna opptak er sentrale datakilder, og at det er et potensiale for at disse kildene kan gi enda mer verdifull informasjon dersom visse data kobles med hverandre.

Institusjonene har ulike synspunkter på om de ønsker tilgang til data som de kan analysere selv, eller om de ønsker å få tilgang til ferdige analyser. Uavhengig av dette viser samtalene med institusjonene at det er ønskelig med et felles utgangspunkt og mer erfaringsdeling og innsikt i analyser og statistikk på tvers av sektoren. Spesielt gjelder dette for profesjonsutdanningene, som utgjør en stor andel av utdanningstilbudet til mange institusjoner.

Sentralstyrt dimensjonering i Danmark, institusjonsledet dimensjonering i Sverige

I kapittel 6 omtaler vi kort modeller for dimensjonering av studietilbud i Sverige, Finland og Danmark. I Danmark er dimensjoneringen sterkt sentralstyrt, og i første rekke retter man seg etter konkrete kompetansebehov i arbeidslivet. Finland har en mindre styrende modell, mens man i Sverige i stor grad lar institusjonene selv dimensjonere høyere utdanning – på samme måte som i Norge.

Vi ønsker å gå mer i dybden på andre lands modeller for å lære av deres erfaringer videre framover.

Karriereveiledning på alle utdanningsnivå

Karriereveiledning (punkt 7) var ikke et sentralt tema i samtalene med institusjonene, men det er HK-dirs vurdering at karriereveiledningstjenester har en viktig rolle i å synliggjøre muligheter og å vise koblingen mellom egne ønsker og muligheter for utdanning og arbeid.

HK-dir har i dag et helhetlig ansvar for karriereveiledning på alle utdanningsnivå, og vil kunne bidra med støtte til institusjonenes dimensjoneringsarbeid.

Godt kunnskapsgrunnlag

Avslutningsvis vil vi understreke hvor viktig det er å se alle tiltak og endringer som blir gjort i sektoren, i sammenheng. Et godt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for at man i større grad skal klare å dimensjonere etter både studentenes etterspørsel og samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov.