Hopp til hovedinnhold

Kartlegging av studiesentre

Organisering og rammebetingelser

RapportTilhører rapportserie: Nei

Diku har gjennomført en kartlegging av studiesentre og lignende løsninger for desentralisert kompetanseutvikling i Norge. Rapporten oppsummerer studiesentrenes organisering, rammebetingelser og utdanningstilbud.

Utgiver:Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)
Redaktør:Ragnhild Tungesvik
Forfattere:Therese Halvorsen Røst, Agnete Wiborg
Publisert:01.04.2021

Sammendrag

Arbeidet med å utvikle en strategi for fleksibel og desentralisert utdanning er sentralt for både utdanningspolitikken og distriktspolitikken. Studiesentre, i ulike organisatoriske former, er viktige aktører som tilbyr desentraliserte og fleksible utdanninger. Formålet med denne undersøkelsen har vært å få en mer samlet oversikt over geografisk plassering, organisering og rammebetingelser for studiesentrene og lignende løsninger.

Kartleggingen viser at studiesentre omfatter mange ulike typer virksomheter og at det til dels er store variasjoner mellom studiesentrene på flere av dimensjonene vi har undersøkt. På grunn av lav svarprosent kan vi ikke gi et representativt bilde av fordeling av ulike kategorier av studiesenter, utdanningstilbud og omfang av studenter og hva som er mest typisk. Vi kan imidlertid si litt om bredde og variasjon.

Geografi

Studiesentrene har stor geografisk spredning og gir tilbud i store deler av landet. De fleste sentrene rekrutterer deltagere til utdanningstilbudene regionalt.

Organisering og eierskap

Når det gjelder organisering, utgjør studiesentrene en sammensatt gruppe ettersom de er definert ut fra funksjon, og denne funksjonen kan være knyttet til ulike organisatoriske enheter. Flere benevner seg dessuten heller ikke som studiesenter, men som kompetansesenter, næringshage, utdanningssenter, kunnskapssenter, karrieresenter eller høgskolesenter. Organisatorisk kan de være:

  • Del av en næringshage
  • Kobling mellom kommune og lokalt næringsliv
  • Kobling til videregående skole eller voksenopplæring
  • Del av kommunens næringsavdeling
  • Del av fylkeskommunens næringsavdeling
  • Interkommunalt samarbeid
  • Interkommunalt samarbeid med kobling til regionråd
  • Interkommunalt samarbeid i tillegg til fylkeskommunen

Studieforbundene har sin landsdekkende organisering med regionale kontor og lokale avdelinger.

Hva slags koblinger det er til andre kommunale og fylkeskommunale satsinger og prosesser, og hvor sterke koblingene er, varierer. Dette har blant annet sammenheng med den generelle organiseringen og satsingen på kompetanse- og næringsutvikling i regionen de befinner seg i.

Variasjonen i organisering gjenspeiler seg blant annet i variasjon når gjelder antall ansatte. Flertallet av studiesentrene rapporterer om at de har få stillinger, og noen har også mindre enn en hel stilling. Noen er uten avsatte stillingsressurser, men det er også enkelte som har flere ansatte. Dette betyr at det er en del forskjeller i den administrative kapasiteten til å identifisere, utvikle og legge til rette for utdanningstilbud i samarbeid med ulike aktører. Studieforbundene har i større grad enn studiesentrene faste ansatte i flere stillinger til å håndtere de lokale sentrene. De har også administrative ressurser regionalt og nasjonalt som de kan bruke i utforming av utdanningstilbud.

Organiseringen henger også sammen med eierskapsforhold. Mens studiesentrene i stor grad har eierskapsforhold til kommune og fylkeskommune, er studieforbundene ideelle organisasjoner og har derfor ikke eiere.

Finansiering og rammebetingelser

Studiesentrene finansieres blant annet gjennom tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner og lokalt næringsliv. Disse aktørene bidrar i varierende grad og omfang også til driften gjennom tilgang til lokaler og tjenester. I tillegg har studiesentrene egengenererte inntekter i form av studie- kurs- og eksamensavgifter. Studiesentrene rapporterer også at de bruker mye tid til å skaffe seg ulike typer prosjektinntekter.

Rammebetingelsene knyttet til mye prosjektfinansiering gjør at det er en usikker situasjon når det gjelder antall ansatte/stillingsprosent. Flere uttrykker at den usikre finansielle situasjonen, som gjør at det går mye tid til å søke prosjektfinansiering, går utover arbeidet med planlegging og utvikling av utdanningstilbud.

Studieforbundene får finansiering fra sine medlemsorganisasjoner og noe statlig finansiering på grunnlag av fullførte studiepoeng og kurs. De får også inntekter fra studie- og eksamensavgifter og via oppdrag fra ulike institusjoner/etater og deltagelse i ulike prosjekter.

Samarbeidspartnere og nettverk

For å kunne legge til rette for høyere yrkesfaglig utdanning og/eller høyere utdanning, må studiesentrene ha en samarbeidsavtale med fagansvarlig institusjon. Høgskolen i Innlandet er den høyere utdanningsinstitusjonen flest studiesentre har samarbeidet med. For små lokale utdanningssentre kan det være ressurskrevende å utvikle egne samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjonene. Flere studiesentre kommenterer at det kan være vanskelig å få til avtaler med høyere utdanningsinstitusjoner og ikke alle er like interesserte i å samarbeide med studiesentrene. Det har derfor blitt utviklet overordnede nettverk mellom studiesentrene og en aktør med en overordnet koordinerende rolle, et slags knutepunkt som tilbyr tjenester til studiesentrene og fungerer som et slags bindeledd mellom studiesentrene og utdanningstilbydere. Det gjelder slik som Norske utdanningssentre, Klimavennlig kompetanse og Studiesenteret (OsloMet).

Andre nettverk er basert i den lokale aktiviteten og involverer primært samarbeid mellom lokale studiesentre og/eller annen offentlig virksomhet. Det kan dreie seg om regionale nettverk, interkommunalt samarbeid eller næringsnettverk. Dette er nettverk som på ulike måter kan inngå samarbeid med utdanningsinstitusjoner og med overordnede nettverk om utvikling og gjennomføring av utdanningstilbudene.

Forskjeller i profil og volum på utdanningstilbud/studenter

Studiesentrene har ulike kombinasjoner av tilbud, fra videregående opplæring, via fagskoletilbud til høyere utdanning. Noen har flest tilbud innen videregående opplæring med enkelte tilbud på høyskolenivå, mens andre har i hovedsak tilbud innenfor høyere utdanning. Det varierer også hvorvidt, og i hvilken utstrekning, de har samarbeid med næringslivet. Enkelte har etablert samarbeid med ulike bransjeorganisasjoner. Samarbeidet med næringslivet er i stor grad knyttet til kortere kurs.

Helse- og sykepleiefag og økonomiske og administrative fag er generelt sett de mest utbredte utdanningstilbudene. Helse- og sykepleierfag dreier seg mest om studier med studiepoeng, slik som sykepleierutdanning, men også om utdanningstilbud for helsefagarbeidere. Innen økonomiske og administrative fag er det mest kortere kurs med studiepoeng. Pedagogiske studietilbud er også sentrale, og det gjelder særlig utdanningstilbud med studiepoeng. Dominansen av tilbud innen pedagogikk/lærer og helse- og sykepleiefag reflekterer generelle kompetansebehov i offentlig sektor i mange deler av landet. Service, samferdsel og sikkerhet er fagområder i videregående opplæring som omfatter mange typer fag, fra servitør, kontor og reiseliv, via transportfag til brann og sikkerhetsfag. Dette bidrar til at det kommer høyt på listen over fagområder det gis utdanning i.