Dimensjonering av utdanningstilbud i høyere utdanning

Det er ulike faktorer som har bidratt til at institusjonene har endret kriterier og prosedyrer for utvikling av studieporteføljen.Dette er hovedsakelig at økonomisk vekst er forventet å stoppe opp eller snu og at de har behov for å styrke egen økonomi. Noen institusjoner legger opp til en mer enhetlig ramme for fakultetenes vurdering av økonomien, slik at fakultetene i større grad må ta hensyn til hele institusjonen når de tar beslutninger. Noen legger også opp til sterkere sentralstyring. 

Proba finner at institusjonenes målbilde ikke nødvendigvis er endret, men at de økonomiske rammevilkårene er strammere. Institusjonene kan ikke lenger prioritere gjennom fordeling av ekstraressurser, men må omprioritere innenfor den rammen de har. Når det er liten tradisjon for å flytte ressurser fra ett fakultet til et annet, er det vanskelig for den sentrale ledelsen å påvirke prioriteringen ved det enkelte fakultet, slik de gjorde tidligere ved å fordele ekstraressurser.

Proba vurderer det slik at arbeidslivsrelevans vektlegges i arbeidet med institusjonenes studieporteføljer. Samtidig er ikke dette en viktig driver i arbeidet med dimensjonering. Det fremstår som at arbeidslivsrelevans er viktigere i vurderingen avinnholdet i det enkelte studietilbud, enn for omfanget av tilbudet ut ifra behovene i arbeidsmarkedet.Proba har ikke funnet at svak arbeidslivsrelevans har utløst reduksjon i studietilbud. Arbeidslivsrelevans brukes i større grad som argument for å opprettholde eller øke et studietilbud, og da gjerne basert på en mer skjønnsmessig vurdering.