Kandidatundersøkelsen 2023: Nyutdannede masterkandidaters tilfredshet med utdanning og jobb

Resultatene viser blant annet at et overveiende flertall av de nyutdannede har en positiv helhetsvurdering av utdanningen (87 prosent).

Når vi går nærmere inn på hvilke aspekter ved utdanningen kandidatene er særlig fornøyde med, finner vi at faglig innhold vurderes mer positivt enn undervisningskvalitet og tilbakemelding og veiledning. Dette kan tolkes som at pensum oppfattes som interessant, men at mange kunne ønsket seg bedre formidlingsformer og tettere oppfølging i studiet. Vi finner tydelige fagforskjeller i vurderingen av ulike aspekter ved utdanningen. Eksempelvis ser vi at de som har studert medisin og juss, generelt er fornøyde med innholdet i utdanningen, men er lite tilfredse med veiledning og tilbakemelding.

Kandidater med utdanning i medisin og juss er de som i høyest grad opplever utdanningen som relevant for arbeidslivet. Dette er ikke spesielt overraskende, gitt at dette er profesjonsutdanninger der koplingen mellom utdanning og arbeid er relativt sterk. Mer overraskende er det kanskje at pedagogiske utdanninger har klart lavere andeler som er fornøyd med arbeidslivsrelevansen. Også de som har tatt disiplinutdanninger innen humaniora, samfunnsfag og naturvitenskap, oppfatter utdanningenes arbeidslivsrelevans som svakere.

Mer enn åtte av ti er fornøyd med sin første jobb, og høyest andel som er svært fornøyde, finner vi blant kandidater fra teknologiske fag og primærnæringsfag. Blant mastere i humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og idrettsfag ønsker én av fire seg bort fra jobben de har, så snart det dukker opp en bedre mulighet.