Ikke alle kjenner seg delaktig i informasjonssamfunnet. Hele tre av ti personer i befolkningen vurderer at de kun er delaktig i informasjonssamfunnet i begrenset grad eller ikke i det hele tatt.
Datainnsamlingen ble gjennomført av Opinion i 2018, og intervjuene ble gjort per telefon. Kompetanse Norge har utarbeidet spørsmålene med bakgrunn i tidligere undersøkelser og de oppdaterte læringsmålene for grunnleggende digitale ferdigheter.
Utvalget består av 2 000 personer i alderen 16 år og oppover, og er representativt med hensyn til alder, kjønn, utdanningsnivå og bosettingsfylke for å gjenspeile befolkningen i Norge. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen.
Denne undersøkelsen forsøker å måle befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter. Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på hvor mye og hvor bred erfaring man har med å utføre digitale oppgaver og å bruke digitale tjenester.
Det er en utfordring å måle befolkningens digitale ferdigheter gjennom en spørreundersøkelse. Blant annet er det en del metodiske utfordringer knyttet til å benytte egenvurdering som metode. Det er ikke enkelt å bedømme egne ferdigheter, og svarene vil bli subjektive og variere i forhold til hvem man sammenlikner seg med når man svarer. Respondentene ble derfor spurt om erfaring i stedet for hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt oppgave eller tjeneste.
Respondentene fikk spørsmål om hvor mye erfaring de hadde med tilsammen 41 digitale oppgaver og tjenester på åtte ulike områder:
For hvert av de 41 ulike eksemplene på digitale oppgaver eller tjenester ble respondentene bedt om å svare på en skala fra 1 til 4 om hvor mye erfaring de hadde med den enkelte oppgave eller tjeneste, hvor 1 innebar ingen erfaring og 4 tilsvarte stor erfaring.
For å finne et samlet mål på grunnleggende digitale ferdigheter har vi laget en indeks av de 41 erfaringsmålene og fordelt befolkningen i fire nivåer etter deres skår på denne indeksen. Svarskalaen på erfaringsmålene ble omgjort til å gå fra 0 til 100 på indeksen for digitale ferdigheter.
I beregningen av en persons digitale ferdigheter teller hvert erfaringsmål like mye, og gjennomsnittet av samtlige erfaringer utgjør respondentens digitale ferdighetsnivå. Det gis altså ikke noen høyere skår om man mestrer en IKT-prosess som regnes som mer avansert. For eksempel teller det like mye å kunne sende og motta e-post som å kunne bruke skylagringstjenester.
På bakgrunn av ferdighetsskåren plasseres respondentene på et av de fire nivåene:
Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på en antakelse om at mye erfaring på mange områder fører til at respondenten blir en sterkere bruker og bedre rustet til å møte utfordringer i et digitalt samfunn som stadig er i utvikling. Det vil si at mye og bred erfaring likestilles med ferdigheter i denne analysen.
Digital kompetanse operasjonalisert gjennom 41 ferdigheter, fordelt på ikt-områder:
IKT-område: Tilgang til informasjon
Mål av ferdighet/spørsmål til respondentene. Hvor mye erfaring har du med:
IKT-område: Teknologisk selvhjulpenhet
Mål av ferdighet/spørsmål til respondentene. Hvor mye erfaring har du med:
IKT-område: Håndtere informasjon
Mål av ferdighet/spørsmål til respondentene. Hvor mye erfaring har du med:
IKT-område: Evaluere informasjon/ nettsikkerhet
Mål av ferdighet/spørsmål til respondentene. Hvor mye erfaring har du med:
IKT-område: Integrere informasjon
Mål av ferdighet/spørsmål til respondentene. Hvor mye erfaring har du med:
IKT-område: Kommunikasjon og formidling
Mål av ferdighet/spørsmål til respondentene. Hvor mye erfaring har du med:
IKT-område: Skape ny informasjon
Mål av ferdighet/spørsmål til respondentene. Hvor mye erfaring har du med:
