Hopp til hovedinnhold

Erasmus+ i norsk høyere utdanning 2021

RapportTilhører rapportserie: Nei

Rapporten gir en oversikt over norske UH-institusjoners deltagelse og resultater i Erasmus+ 2014-2020.

Utgiver:Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)
Redaktør:Ragnhild Tungesvik
Forfattere:Ieva Serapinaite, Lene Krogh Baldersheim, Ragnhild Solvi Berg, Heidi Vatne Braadland, Bård Hekland, Karoline Øisteinsdatter Opåsen, Eilin Sandsmark, Anette Stevnebø, Vegard Vibe, Agnete Wiborg
Publisert:05.05.2021

Sammendrag

Erasmus+ er verdens største program for utdanningssamarbeid som gir støtte til internasjonal mobilitet, prosjektsamarbeid og politikkutvikling. Det internasjonale samarbeidet gir tilgang til internasjonale nettverk og fagmiljøer som åpner for kunnskapsutveksling og fører til kvalitetsutvikling i norsk høyere utdanning. Norske og EUs kunnskapspolitiske mål er i stor grad sammenfallende, og det gjør Erasmus+ til et effektivt kunnskapspolitisk verktøy som bidrar til nasjonal måloppnåelse gjennom internasjonalt samarbeid.

Denne rapporten gir en oversikt over norske UH-institusjoners deltagelse og resultater i programperioden 2014-2020. Kartleggingen viser at helt siden begynnelsen av programperioden har det totalt sett vært økende norsk aktivitet i Erasmus+-programmet. Den økte aktiviteten blir synlig i statistikken som viser at antall prosjekter og deltakende institusjoner har økt hvert år. Nærmest samtlige norske UH-institusjoner deltar i Erasmus+- tiltak. Noen av dem velger deltagelse i noen tiltak (som hovedregel forskjellige mobilitetstiltak), andre deltar i flere tiltak (både mobilitetstiltak og strategiske partnerskap) og de største og mest erfarne institusjonene deltar i tilnærmet alle Erasmus+-tiltak. Deltagelsesmønstre har tydelig en sammenheng med størrelsen, prioriteringene, forankringen og ressurssituasjonen ved de ulike UH-institusjonene. Ser man nærmere på enkelte tiltak, viser tallene stor variasjon i de tiltakene norske UH-institusjonene velger å involvere seg i.

Europeisk mobilitet har gjennom hele perioden vært det mest kjente og brukte virkemiddelet, og nærmest samtlige institusjoner har benyttet seg av mobilitetsmidler for å tilby sine studenter og ansatte muligheter til internasjonal utveksling. Erasmus+-midler gir internasjonale erfaringer, bidrar til økt faglig og språklig kompetanse, utvidet kontaktnett, interkulturell forståelse og større bevissthet om egen kultur. Dermed er det positivt at mange studenter og ansatte har benyttet seg av mulighetene til å skaffe seg verdifulle erfaringer på tvers av landegrenser. Det nasjonale måltallet om 3000 utreisende norske studenter med Erasmus+-stipend har blitt nådd. Siden tallene ikke er ferdig rapporterte, tyder dette på at omfanget vil være enda større. Det nasjonale måltallet om 1000 utreisende norske ansatte på undervisnings-/opplæringsopphold ved utenlandske institusjoner hadde blitt nådd, etter all sannsynlighet, men Covid-19-pandemien har hatt en større innvirkning på denne målgruppen. De mest populære destinasjonsland for utreisende studenter og ansatte er sammenfallende; tallene tyder på at Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Danmark, Nederland og nylig Italia topper preferanselistene.

Strategiske partnerskap er det andre populære tiltaket som norske UH-institusjoner benytter seg av i utstrakt grad. Strategiske partnerskap er den mest utbredte formen for internasjonalt prosjektsamarbeid i Erasmus+. Det er også det Erasmus+-tiltaket for internasjonalt prosjektsamarbeid som brukes mest av norske UH-institusjoner. I perioden 2014-2020 har deltagelsen av norske UH-institusjoner i strategiske partnerskap økt betydelig, fra 28 prosjekt i 2014 til 62 prosjekt i 2020. Samlet sett har norske UH-institusjoner deltatt i 271 strategiske partnerskap med internasjonale partnere, hvorav 67 i koordinatorrollen og 204 som partner i prosjekter koordinert fra andre EU-land. Partnerskap gir muligheter til å etablere faglige nettverk på tvers av landegrenser, jobbe mot felles mål og tematiske prioriteringer, utforme og utprøve innovative tilnærminger, samt utvikle bærekraftige samarbeidsmodeller som bringer tilleggsverdi til hele partnerskapet. På grunn av bredden, dybden og transformativ natur, anses dette tiltaket som et viktig virkemiddel for systematisk kvalitetsutvikling i UH-sektoren.

Videre er det positivt å registrere at norsk deltagelse i sentraliserte prosjekt har vokst betydelig gjennom programperioden 2014-2020. I begynnelsen var interessen for sentraliserte prosjekt knyttet til bestemte fagmiljøer og tallene for norsk deltagelse relativt lave. På slutten av perioden er deltagelsesmønsteret endret, og i 2020 har norske UH-institusjoner høstet det største antallet tildelinger innen flere typer sentraliserte prosjekt gjennom perioden. Samlet sett har norske UH-institusjoner deltatt i 112 sentraliserte prosjekt gjennom programperioden, både i koordinator- og partnerrollene. Siden støtten til sentraliserte prosjekt tildeles av EACEA (Europakommisjonen), og søknadsprosessen er spesielt krevende på grunn av sterk internasjonal konkurranse, kan resultatene anses som svært positive.

I løpet av perioden har Europakommisjonen lansert nye pilotordninger som åpner for flere omfattende og innovative samarbeidsmuligheter. Tiltaket Europeiske universiteter rettes mot UH-sektoren og betegnes som et kvalitetsmessig kvantesprang i internasjonaliseringen av høyere utdanning. Europeiske universitetsallianser skal ta i bruk alle Erasmus+-tiltak for å tilrettelegge for sømløs internasjonal mobilitet, sammenkoblede samarbeidsstrukturer og felles tilnærminger som fremmer dyptgripende institusjonelt samarbeid på tvers av landegrenser. At hele fem norske UH-institusjoner deltar i dette innovative forsøket på å transformere det europeiske utdanningsområdet, er et positivt resultat.

Det er tydelig at det i løpet av den syvårige programperioden har utviklet seg en felles forståelse av at Erasmus+ er mer enn et mobilitetsprogram. Erasmus+ er et omfattende program for utdanningssamarbeid som fremmer internasjonal læringsmobilitet, prosjektsamarbeid og politikkutvikling. Tallene viser at antallet administrative Erasmus+- koordinatorer som jobber med KA2- og KA3-tiltak ved norske UH-institusjoner, har vokst jevnt gjennom programperioden. Flere norske UH-institusjoner har fått erfaring med flere Erasmus+-tiltak, og programmet har blitt en viktig ekstern finansieringskilde for institusjonene.

Den nye programperioden 2021-2027 har trådt i kraft, og det er gledelig at den norske regjeringen har gitt sin tilslutning til videre norsk deltagelse. Med et budsjett på 26,5 milliarder euro for perioden 2021-2027, vil programmet by på enda flere muligheter for deltagelse. Programmet vil fortsatt bestå av tre hovedtiltak som norske UH-institusjoner har god kjennskap til, men mulighetsrommet vil bli større. Det nye Erasmus+ er en utvidelse, en fortsettelse og en fornyelse av det forrige programmet, og har ambisiøse mål om å skape et mer inkluderende, mer digitalt og et grønnere Europa.

Summary

Erasmus+ is the world's largest programme for international cooperation in education which provides support for international mobility, project cooperation and policy development. International cooperation provides access to international networks and academic communities which facilitate knowledge exchange and bring impulses for quality development in Norwegian higher education. Norwegian and EU education policy goals are largely coinciding, and this alignment makes Erasmus+ an effective tool for the achievement of national goals through international cooperation.

This report provides an overview of Norwegian higher education institutions' participation and results in the Erasmus+ programme period 2014-2020, which is now ending. The mapping shows that since the beginning of the programme period, there has been an overall increase in Norwegian activity in the Erasmus+ programme. The rising trend is visible in the statistics, which shows that the number of projects and participating institutions has increased regularly every year. Almost all Norwegian higher education institutions participate in Erasmus+ initiatives; some of them choose participation in some measures (as a general rule mobility measures), others participate in several measures (both mobility measures and strategic partnerships) and the largest and most experienced institutions participate in almost all Erasmus+ actions. Participation patterns are clearly related to size, priorities, anchoring and the resource situation at various institutions. A closer look shows considerable variations in the measures Norwegian higher education institutions choose to get involved in.

Throughout the programme period, European mobility has been the most well-known and used instrument, as almost all Norwegian higher education institutions used mobility funds to offer their students and staff opportunities for international exchange. Erasmus+ funding provides international experience, contributes to increased professional and linguistic competence, expanded contact networks, intercultural understanding and consciousness about one's own culture. Thus, it is positive that many students and staff have taken advantage of the opportunities to gain valuable experiences across national borders. The national target of 3,000 outgoing Norwegian students with Erasmus+ scholarships has been reached. Since the figures have not yet been finally reported, the implication is that the scope will be even bigger. The national target of 1,000 outgoing Norwegian employees on teaching/training placements at foreign institutions would likely have been reached, yet it seems that the Covid-19 pandemic has made a greater impact on this target group. The most popular destination countries for outgoing students and staff coincide; the figures suggest the UK, Germany, France, Denmark, the Netherlands and most recently Italy top preference lists.

Another other popular initiative that Norwegian higher education institutions use to a great extent is strategic partnerships. Strategic partnerships are the most widespread form of international project collaboration in Erasmus+. It is also the Erasmus+ initiative for international project collaboration that is most used by Norwegian higher education institutions. In the period 2014-2020, the participation of Norwegian higher education institutions in strategic partnerships has increased significantly, from 28 projects in 2014 to 62 projects in 2020. Overall, Norwegian higher education institutions have participated in 271 strategic partnerships with international partners, of which 67 as coordinators and 204 as partners in projects coordinated from other EU countries. Partnerships provide opportunities to establish professional networks across borders, work towards common goals and thematic priorities, design and test innovative approaches, as well as develop sustainable collaborative models that bring additional value to the entire partnership. Due to its breadth, depth and transformative nature, this measure is considered an important instrument for systematic quality development in the higher education sector.

Furthermore, it is positive to note that Norwegian participation in centralised projects has grown significantly over the programme period 2014-2020. In the beginning, interest in centralised projects was relatively random and figures for Norwegian participation were relatively small. At the end of the period, the participation pattern has changed, and in 2020 Norwegian higher education institutions have reaped the largest number of awards in several types of centralised projects throughout the period. Overall, Norwegian higher education institutions have participated in 112 centralised projects throughout the programme period, both as coordinator and partner. Since funding for centralised projects is awarded by the EACEA (European Commission) and the application process is particularly demanding due to international competition, the results can be considered very positive.

During the period, the European Commission has launched new pilot schemes that opened up several comprehensive and innovative cooperation opportunities. The European universities initiative is aimed at the higher education sector and is described as a quantum leap in the internationalisation of higher education. European university alliances will adopt all Erasmus+ measures to facilitate seamless international mobility, interconnected cooperation structures and common approaches that promote profound institutional cooperation across national borders. The fact that as many as five Norwegian higher education institutions participate in this innovative attempt to transform the European educational field is a positive result.

During the seven-year program period, a common understanding has been developed that Erasmus+ is more than a mobility program. Erasmus+ is a comprehensive programme for educational cooperation that promotes international learning mobility, project collaboration and policy development. The figures show that the number of Erasmus+ coordinators working on KA2 and KA3 initiatives at Norwegian higher education institutions has grown steadily throughout the programme period. Several Norwegian higher education institutions have gained experience with several Erasmus+ initiatives, and the programme has become an important source of external funding for Norwegian institutions.

The new programme period 2021-2027 has entered into force, and it is positive that the Norwegian government has endorsed Norwegian participation in the Erasmus+ programme. With a budget of 26.5 billion euros for the period 2021-2027, the programme will offer even more opportunities for participation. The programme will still consist of three main measures that Norwegian higher education institutions have good knowledge about, but opportunities will be even larger. The new Erasmus+ will be an expansion, continuation, and renewal of the previous programme, and will have more ambitious goals to create a more inclusive, more digital and greener Europe.