Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt
Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov
Rapport • Tilhører rapportserie: NeiKonkurransen om kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene for Norge i årene fremover. Aldring av befolkningen er en av de viktigste driverne for økt etterspørsel etter arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Kompetansebehovsutvalget peker i tillegg på at andre store utviklingstrender, særlig grønn og digital omstilling og endringer i geopolitikken, tilsier økt behov for kompetanse innen IKT, teknologi og yrkesfag.
Sammendrag
Mye av kunnskapsgrunnlaget om behov for arbeidskraft har et langsiktig perspektiv. Knappheten på kompetent arbeidskraft er imidlertid stor allerede i dag, og utfordringene vil øke på lang sikt. Nedenfor følger hovedkonklusjoner fra gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget.
Mangel på arbeidskraft har gått ned siden 2022
I 2024 beregnet Nav at norske virksomheter manglet til sammen 44 000 arbeidstakere. Tallet er høyt, men samtidig betydelig lavere sammenliknet med toppåret 2022. Da var mangelen estimert til litt over 70 000 personer. Noe av nedgangen kan forklares med lavere etterspørsel etter arbeidskraft på grunn av økt rentenivå og høye energipriser. En annen mulig forklaring kan være at flere utenfor arbeidslivet har kommet i jobb. Nedgangen i mangelen gjelder imidlertid ikke alle yrker, næringer og fylker.
Industri og bygg og anlegg er næringer med fortsatt betydelig mangel på arbeidskraft, til tross for en klar reduksjon i mangelen siden 2022. Eksempler på arbeidstakere i disse yrkesgruppene er ingeniører, industrimekanikere, elektrikere, sveisere, tømrere og snekkere.
Arbeidskrafts- og kompetansebehovene ser forskjellige ut i ulike deler av landet
I 2024 var mangelen målt i antall personer aller størst i Vestland fylke, etterfulgt av Oslo og Rogaland. Det er likevel ikke her det er mest utfordrende å dekke behovene. Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark har det strammeste arbeidsmarkedet i dag. Det betyr at underskuddet på kvalifiserte arbeidssøkere er størst i disse fylkene, og at det er her det er aller vanskeligst for virksomheter å dekke behovene sine for arbeidskraft med de etterspurte kvalifikasjonene.
Ubalanser mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft frem mot 2030
Framskrivninger viser at det er ventet betydelige ubalanser mellom tilbudet av og etterspørselen etter arbeidskraft med ulik utdanningsbakgrunn i årene fremover. Disse ubalansene kan oppstå når endringer i befolkningens utdanningssammensetning ses i sammenheng med den forventede utviklingen i næringsstrukturen.
Allerede fra 2026 ventes et vedvarende underskudd på arbeidskraft med yrkesfaglig utdanning på videregående nivå, særlig innen elektrofag, maskin- og mekaniske fag, bygg- og anlegg, tekniske og håndverksfag. Antall fagarbeidere med denne kompetanse er forventet å falle frem til 2030, mens etterspørselen vil øke.
Samtidig anslås et overskudd av personer med høyere utdanning, spesielt på mastergradsnivå. Overskuddet kan bli større innen humanistiske fag, der etterspørselen svekkes noe, mens tilgangen øker markant. Lignende ubalanser ventes også innen samfunnsfag, juridiske fag og økonomisk-administrative utdanninger, der arbeidsstyrken vokser raskere enn behovet. For helse- og omsorgsfag er etterspørselen stabil frem mot 2030, mens tilgangen på kvalifisert arbeidskraft faller, noe som kan gi økt knapphet på sikt.
Fakta
Denne rapporten er den tredje i serien oppdatert kunnskapsgrunnlag om framtidige kompetansebehov fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Rapportserien bygger videre på kunnskapsgrunnlaget som ble etablert av Kompetansebehovsutvalget (KBU) i perioden 2017–2020, og ser bredt på kompetansebehov. De to første rapportene handler om kompetansebehov på kort og lang sikt, utdanning og kompetanse i befolkningen, migrasjon og kompetanse. Temaet for denne rapporten er behovet for arbeidskraft og kompetanse frem mot 2030.