Hopp til hovedinnhold

Nettside under konstruksjon

Nettside under konstruksjon

hkdir.no fylles fortsatt med innhold og funksjonalitet. Du vil derfor oppleve at noe innhold fortsatt befinner seg på andre nettsteder, at det mangler eller at det er funksjonalitet som ikke virker 100%. Ta kontakt med oss på post@hkdir.no hvis du savner innhold.

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2020

RapportTilhører rapportserie: Nei

Rapporten følger samme oppsett som tidligere år og presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren. Årets temakapittel handler om Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, utdanning, ungdom og idrett.

Utgiver:Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)
Redaktør:Ragnhild Tungesvik
Forfattere:Ragnhild Solvi Berg, Arne Haugen, Jon Lanestedt, Nataskja-Elena Kersting Lie, Stig Helge Pedersen, Vidar Pedersen, Therese H. Røst, Agnete Wiborg, Hilde Ørnes
Publisert:07.05.2020

Vedleggsrapporten til årets Tilstandsrapport er tilgjengelig på https://vedlegg.diku.no/TRHU/2020

Utdanning

Søkning til høyere utdanning gikk noe ned i 2019 etter mange år med vekst. Nedgangen i antall søkere medførte at det ble noe mindre konkurranse om studieplassene sammenlignet med de siste tre årene.

I 2019 var det registrert 281 702 studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, dette inkluderer Forsvarets høgskole og Politihøgskolen. Ved institusjoner finansiert over Kunnskapsdepartements budsjett var det registret 261 457 studenter. Studenter med innvandrerbakgrunn utgjorde 10,8 prosent av studentene i høyere utdanning, omtrent det samme som året før.

Fordelt på fagområder har studenttallet den siste tiårsperioden økt jevnt innen økonomiske og administrative fag, naturvitenskapelige og tekniske fag og lærerutdanninger og andre utdanninger i pedagogikk. Fagområdene samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag og primærnæringsfag har hatt den klart sterkeste prosentvise veksten.

Det samlede antallet studiepoeng fortsetter å øke noe i 2019, slik trenden har vært de siste ti årene. Fordi antallet faglige ansatte ved universitetene og høyskolene har økt enda mer i samme periode, har antallet avlagte studiepoeng per faglig ansatt gått ned i 2019 sammenliknet med 2018. Dette har vært en trend siden 2016.

Andelen bachelorstudenter som fullfører på normert tid, økte til nærmere 50 prosent for opptakskullet i 2016. Også for studenter på mastergrad har andelen studenter som fullfører på normert tid gått opp siste år, for opptakskullet 2017 fullførte over 55 prosent innen to år. For studenter på femårige integrerte masterprogram er andelen lavere, men også her er det
en økning i siste års tall, til nærmere 41 prosent.

Det ble uteksaminert 48 335 personer ved universiteter og høyskoler i 2019, om lag 1 300 flere enn året før. Naturvitenskapelige og tekniske fag har hatt sterkest vekst de siste ti årene. Økonomiske og administrative fag har en markert nedgang i 2019, noe som bryter en jevn vekst gjennom tiårsperioden. Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har fortsatt vekst i 2019.

NOKUT har siden 2015 organisert nasjonal deleksamen for tre utdanningstyper; bachelorgradsstudiet i sykepleie, grunnskolelærerutdanningene og bachelorgradsstudiet i regnskap og revisjon. I årets tilstandsrapport har vi fått inn et nytt oppslag om nasjonal deleksamen. Her finnes detaljerte resultater fra sykepleieutdanning for 2019. Resultatene viser en del variasjon i snittkarakterene mellom studiestedene, forskjellene er i stor grad stabile over tid.

Uteksaminerte innenfor helsefag fortsatte å stige i 2019 sammenlignet med tidligere år. Selv om noen institusjoner ikke oppfyller de nasjonale måltallene som er fastsatt av KD for alle utdanninger, er det en positiv utvikling. Også innenfor lærerutdanningene er det en positiv utvikling i oppnåelsen av måltallene.

Data fra Studiebarometeret viser at norske heltidsstudenter i snitt bruker i underkant av 35 timer på studiene per uke. De nasjonale tallene på tidsbruk har vært stabile siden 2014. Det er imidlertid store variasjoner mellom fag og utdanningstyper. Studiebarometeret viser at norske studenter generelt er godt tilfredse med studiekvaliteten, noe som samsvarer med resultatene fra tidligere år.

I årets tilstandsrapport har vi også inkludert to nye oppslag om digitalisering. I studiebarometeret svarer omtrent halvparten av studentene at de er enige i at digitale verktøy brukes på en slik måte at de blir aktivt involvert i undervisningen. Data fra kartleggingen Digital tilstand 2018 tyder på at det er det behov for mer kompetanseutvikling blant fagansatte i pedagogisk
bruk av digital teknologi for undervisning, læring og vurdering.

Andelen studenter med innvandrerbakgrunn ved norske universiteter og høyskoler har ligget stabilt på 10-11 prosent de siste årene. Går vi lengre tilbake, ser vi en tydelig vekst fra i overkant av 6 prosent i 2003.

Norge har mange gradsstudenter i utlandet, og statistikk fra OECD viser at det bare er seks land som har en større andel av studentene sine i utlandet. Imidlertid viser tallene for studieåret 2018/19 at antallet norske gradsstudenter i utlandet forsetter å gå ned, slik trenden har vært de siste årene.

Tallene for internasjonale gradsstudenter i Norge beregnet av Statistisk sentralbyrå har en markert økning for hele tidsserien fra 2013, sammenlignet med fjorårets tilstandsrapport. Årsaken til dette er at statsborgerskap tas med som utvalgskriterium, i tillegg til land for videregående utdanning og opprinnelsesland. Hovedbildet er fortsatt at utenlandske gradsstudenter i Norge er sterkt sammenfallende med trender for arbeidsinnvandring.

I 2019 reiste 7 422 studenter på utvekslingsopphold fra norske universiteter og høyskoler, dette er en tydelig økning fra 2018 og fortsetter trenden med vekst siden 2015. Australia er det landet som tar imot flest norske utvekslingsstudenter, fulgt av USA. Utreisende utveksling gjennom Erasmus+ er nasjonal styringsparameter. Tallene for tildelinger til lærestedene i 2019 og 2020 tilsier at målet for utveksling gjennom Erasmus+ på 3 000 studenter per år ville blitt nådd i løpet av 2020. Imidlertid forventer vi at situasjonen med Covid-19-epidemien vil resultere i mindre utveksling høsten 2020. Når det gjelder innreisende utvekslingsstudenter, er det mobilitet gjennom Erasmus+ som dominerer. Tyskland sender klart flest studenter, fulgt av Frankrike.

Tallet på studenter på fleksible tilbud fortsetter å øke også i 2019. Dette skyldes en tydelig vekst i antall studenter i nettbaserte undervisningsopplegg. Det er særlig institusjoner med store innslag av profesjonsutdanning som har mange studenter på fleksible tilbud.

Doktorgradsutdanning og forskning

I 2019 ble det avlagt 1 583 doktorgrader i Norge. Dette er en liten økning fra 2018 og det høyeste antallet noensinne. Det er et mål å få flere raskere gjennom doktorgradsutdanningen, samlet for sektoren gikk gjennomføringsgraden noe ned i 2019 sammenlignet med 2018. Det er imidlertid tydelige forskjeller mellom institusjonene.

Like mange kvinner og menn avla doktorgraden i 2019 (49,9 prosent kvinner), og fordelingen mellom kvinner og menn har vært så godt som lik siste tre år. Medisin og helsefag har klart flest doktorgrader, fulgt av samfunnsvitenskap og matematikk/naturvitenskap. Utenlandske statsborgere sto for 40 prosent av de avlagte doktorgradene i 2019, mot 42 prosent i 2018.

For de statlige institusjonene fortsatte antall publiseringspoeng per faglige ansatt å gå noe opp i 2019, til nærmere 1,20 publiseringspoeng per faglig årsverk. Tallene for de private institusjonene er lavere, og ligger med unntak for 2016 og 2018 på rundt 0,80 publiseringspoeng per faglig årsverk. Andelen publikasjoner på nivå 2 øker marginalt til 23 prosent i 2019.

Åpen tilgang til vitenskapelige artikler har vært et forskningspolitisk mål i Norge siden 2005. Andelen artikler publisert med en form for åpen tilgang, fortsatte å øke i 2019. Åtte av ti institusjoner har over 50 prosent av sine 2019-artikler åpent tilgjengelig.

Forskningsinnsats i MNT-fag er nasjonal styringsparameter. Det ble utført FoU for 6,22 milliarder kroner i MNT-fagene i UH-sektoren i 2017. Det tilsvarer 29 prosent av samlede FoUutgifter ved universiteter og høyskoler dette året. Tallene for forskningsinnsats i MNT-fag blir ikke oppdatert før høsten 2020.

Tildelingene fra Forskningsrådet til universiteter og statlige høyskoler økte med om lag 300 millioner til 3,7 milliarder kroner fra 2018 til 2019. Veksten gjenspeiler økning i Forskningsrådets budsjett. Målt som andel per faglige årsverk var det en økning på 6,3 prosent samlet for sektoren fra 2018 til 2019.

Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU (andre BOA-inntekter) er en indikasjon på UH-sektorens samspill med omverdenen. Mens midler fra Forskningsrådet og EU er konsentrert om de mest forskningstunge institusjonene i sektoren, er andre BOA-inntekter mye jevnere fordelt. Samlet sett hentet statlige universiteter og høyskoler inn cirka 3,5 milliarder kroner i andre BOA-inntekter i 2019. BOA-inntekter per faglige årsverk økte i 2019 for både statlige og private institusjoner sammenlignet med 2018.

Veksten i inntekter fra EU-prosjekter som er regnskapsført ved norske institusjoner fortsatte i 2019. Totalt mottok norske institusjoner forskningsmidler tilsvarende om lag 690 millioner kroner i 2019, en økning fra 612 millioner i 2018.

I regjeringens EU-strategi fra 2014 er det satt som ambisjon at Norges andel av de utlyste konkurranseutsatte midlene (returandel) fra Horisont 2020 skal øke til to prosent, mens returandelen i 7. rammeprogram har vært i underkant av 1,7 prosent. Per mars 2019 ligger returandelen for norsk deltakelse samlet for alle sektorer på rekordhøye 2,22 prosent. Returandelen kan svinge mye fra år til år, men Forskningsrådet anslår at Norge vil nå ambisjonen om to prosent returandel i Horisont 2020 for hele programperioden.

Det er ved utgangen av 2019 syv universitetsmuseer i Norge. Universitetsmuseene forvalter samlinger av stor nasjonal verdi. Om lag 17 millioner objekter er fordelt på 135 000 kvadratmeters areal, og museene mottok i overkant av 1,9 millioner besøkende i 2019.

Styring, økonomi og personal

Lov om universiteter og høyskoler fastsetter at styret er det øverste organet ved institusjonen. Styret ved de statlige institusjonene har normalt elleve medlemmer, hvorav fire er valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett er valgt blant de tekniske og administrativt ansatte, to er valgt blant studentene og fire oppnevnt av Kunnskapsdepartementet (KD). Ti av 21 institusjoner har ansatt rektor og ekstern styreleder, som er lovens hovedmodell. Elleve institusjoner har valgt rektor som styrets leder.

De samlede driftsinntektene til universiteter og høyskoler i 2019 var 50 milliarder. For universiteter og statlige høyskoler utgjorde statstilskuddet 78 prosent av totale driftsinntekter i 2019. Også de fleste private høyskolene har statstilskudd som viktigste inntektskilde. Private høyskoler har også mulighet til å ta studie- og eksamensavgifter fra studentene. Samlet mottok de private institusjonene i 2019 1,8 milliarder kroner i studie- og eksamensutgifter i 2019.

Andelen faglig ansatte med førstestillingskompetanse har økt de siste ti årene ved både private og statlige institusjoner, fra 68 prosent i 2010 til 75 prosent i 2019. Førsteamanuensis og professor er de to største stillingsgruppene blant ansatte med førstekompetanse. Disse to stillingsgruppene utgjør mer enn 50 prosent av de faglig ansatte ved norske universiteter og høyskoler.

Samlet for sektoren er forholdet mellom faglige og administrative årsverk uendret i 2019 sammenlignet med 2018. Ved statlige universiteter og høyskoler ble det utført i gjennomsnitt 2,7 faglige årsverk for hvert administrative årsverk i 2019, det samme som i 2018.

Andelen kvinner i akademiske toppstillinger øker med om lag 1 prosentpoeng hvert år. I 2019 var det 32 prosent kvinner i toppstillingene, mot 22 prosent i 2009. Det er en sammenheng mellom hvilke fagfelt kvinner generelt er sterk representert i, og andelen kvinner i faglige toppstillinger. Kvinneandelen er gjennomgående høyere i utdanninger der det er relativt få stillinger på øverste nivå.

Andelen midlertidig ansatte i UH-sektoren har gått jevnt tilbake de siste ti årene, fra i underkant av 20 prosent i 2010 til i 15,5 prosent i 2019. Høyest er midlertidigheten for eksternt finansierte stillinger, med over 45 prosent for undervisnings- og forskerstillinger i 2019. Samtidig er det her nedgangen er tydeligst, ned fra over 62 prosent i 2016 og 50 prosent i 2018.

EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon og utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Tilstandsrapporten har hvert år et eget kapittel som går i dybden på ett bestemt tema. Årets temakapittel handler om Norges deltagelse i EUs programmer for utdanning og for forskning og innovasjon, Erasmus+ og Horisont 2020. Programperiodene følger periodene for EUs langtidsbudsjett (2014–2020), som betyr at inneværende fase går mot slutten. Gjennom EØSavtalen har Norge deltatt fullt ut i disse programmene siden tidlig på 1990-tallet. Deltagelsen i programmene utgjør en betydelig investering for det norske samfunnet, og det er derfor viktig å analysere nytteverdien av å delta.

Gitt at over 30 land deltar fullt i programmene, er de en viktig arena for internasjonalisering av både utdanning og forskning, slik at norske forskere og fagmiljø får tilgang til internasjonale nettverk av høy kvalitet. I en tid hvor kunnskapsproduksjon og formidling er stadig mer internasjonal, er dette et viktig element i seg selv. Samtidig ser vi at deltagelsen i programmene også bidrar til å nå mer spesifikke nasjonale mål, slik de uttrykkes i viktige politiske dokumenter, som for eksempel Meld. St. 4 (2018–2019) – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Langtidsplanen) og Meld. St. 16 (2016–2017) – Kultur for
kvalitet i høyere utdanning (Kvalitetsmeldingen). Langtidsplanen setter for eksempel mål om å utvikle flere fagmiljøer av fremragende kvalitet, noe som det legges til rette for gjennom flere tiltak i Horisont 2020, og også i Erasmus+. I Kvalitetsmeldingen settes det høye mål for økt studentmobilitet, og Erasmus+ er det viktigste programmet for å bidra til denne måloppnåelsen. Samtidig fremmer programmet også pedagogisk innovasjon, herunder økt digitalisering. Relevansen av norsk deltagelse vises også ved at norske søkere har gjort det spesielt bra innen pilaren «Samfunnsutfordringer» i Horisont 2020.

Samlet sett utgjør programmene en viktig del av norsk forsknings-, innovasjons- og utdanningspolitikk, og gir en betydelig merverdi til de aktuelle sektorene. I temakapitlet går vi nærmere inn på viktige sider ved og resultater av norsk deltagelse i programmene og understreker viktigheten av at Norge også deltar i neste programfase for å bygge videre på de gode resultatene som er oppnådd til nå.

Education

After many years of growth, there was a slight decline in the number of applications for admission to higher education in 2019. Due to the decline in the number of applicants, the competition for places was somewhat lower compared to the last three years.

In 2019, 281,702 students were enrolled at higher education institutions in Norway, including military university colleges and the Norwegian Police University College. Institutions financed by the Norwegian Ministry of Education and Research had 261,457 enrolled students. 10.8 per cent of higher education students had an immigrant background, approximately the same proportion as the previous year.

Looking at different disciplines, the number of students has steadily increased during the last ten years for economics and business subjects, natural sciences and technical subjects, teacher training programmes and other pedagogical training programmes. The strongest percentage growth was seen in the disciplines of transport and communications, safety and security as well as other services and primary industry subjects.

The total number of credits continued to rise somewhat in 2019, which corresponds to the trend during the last ten years. Since the number of academic staff at universities and university colleges has increased in recent years, the number of awarded credits per academic employee decreased in 2019 compared to 2018. This has been the trend since 2016.

The approximate number of bachelor’s students, who completed their degree within the normal time frame, increased by approximately 50 per cent for the year group admitted in 2016. In terms of Master’s students, the number of students who completed their degree within the normal time frame, also increased during the last year, i.e. more than 55 per cent of the year group admitted in 2017 completed their degree within two years. For students taking five-year integrated Master's programmes, the proportion is lower. However, the figures for the last year show an approximate 41 per cent increase here as well.

In 2019, 48,335 students graduated from universities and university colleges, an increase of approximately 1,300 over the previous year. Natural sciences and technical subjects have grown the most during the last ten years. Economics and business administration subjects have markedly declined in 2019, which breaks with the steady growth over the ten-year period. Teacher training and pedagogy programmes continued to grow in 2019.

The Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT) has organised topicspecific national assessment examinations for three Bachelor’s programmes since 2015. Nursing, primary and lower secondary teacher training and audit and accounting. In this year’s status report, we have a new section including detailed data on the final assessments from 2019. The results vary between institutions, but the distribution of grades is generally stable.

The number of graduates in health sciences continued to rise in 2019 compared to previous years. Even though some institutions do not fulfil the national target figures set by the Norwegian Ministry of Education and Research (KD), the trend is positive. This also applies to the teacher training programmes, where a positive trend towards achieving the target figures has been seen.

Data from the Studiebarometeret (the student survey) show that full-time students in Norway spend on average just under 35 hours per week studying. The national figures for the hours spent studying have been stable since 2014. However, there is considerable variation between subjects and types of study programmes. Studiebarometeret shows that Norwegian students are generally very satisfied with the quality of the studies, which correlates with the results from previous years.

In this year’s status report, we have also included two new sections on digitalisation. More than half of the students in the student survey say they agree that digital tools are used in a way that allows them to become actively involved in classes. Data from Digital tilstand 2018 (digital status survey) indicate that academic employees need to enhance their competence in how to use digital pedagogical technology for teaching, learning and assessments.

Many Norwegian students are enrolled in degree programmes abroad, i.e. taking a complete degree in another country. Statistics from OECD show that only six countries have a greater proportion of their students abroad. Nevertheless, the figures for the 2018/19 academic year show that the number of Norwegian students on degree programmes abroad continues to decline, which correlates with the trend in recent years.

Compared to last year’s status report, the figures for international students taking degrees in Norway, as calculated by Statistics Norway, have markedly increased every year since 2013. The reason being that citizenship is included as a selection criterion, in addition to country of secondary education and origin. The general picture continues to be that foreign students taking degrees in Norway is strongly connected to labour migration trends.

In 2019, 7,422 students went on exchange programmes from Norwegian universities and university colleges, which is a distinct increase from 2018, and a continuation of the growth trend since 2015. Australia is the country that receives the largest number of Norwegian exchange students followed by the USA. Outbound exchanges through Erasmus+ are national management parameters. The figures for grants to educational institutions in 2019 and 2020 indicate that the goal of 3,000 student exchanges per year through Erasmus+ will be reached during the course of 2020. However, due to the situation with the COVID-19 pandemic, we expect fewer exchanges in the autumn of 2020. When it comes to incoming exchange students, mobility through Erasmus+ is the dominating factor. Germany sends the highest number of students to Norway, followed by France.

The number of students attending flexible programmes or modules also continued to increase in 2019. This is due to a clear growth in the number of students taking online programmes. Primarily, institutions with a large proportion of professional studies have many students in flexible programmes.

PhDs and Research

In 2019, 1,583 PhD degrees were completed in Norway. This is a slight increase from 2018 and is the highest number to date. It is a goal to get more students to complete PhD programmes within the stipulated time frame. For all institutions together, the PhD completion rate declined slightly in 2019 compared to 2018. There are, however, distinct differences between the institutions.

An equal number of men and women completed a PhD in 2019 (49.9 per cent women). Most PhDs were within medicine and the health sciences followed by social sciences and mathematics/natural sciences. Foreign citizens accounted for 40 per cent of the completed PhDs in 2019 compared to 42 per cent in 2018.

For the state institutions, the number of publication points per academic employee continued to increase somewhat in 2019, to almost 1.20 publication points per academic full-time equivalent (FTE). Except for 2016 and 2018, the figures for the private institutions are lower with around 0.80 publication points per academic FTE. In 2019, the proportion of level 2 publications increased marginally, to 23 per cent.

Open access to academic publications has been a goal in Norwegian research policies since 2005. The number of articles published with some form of open access continued to increase in 2019. For eight out of ten institutions more than 50 per cent of the articles written in 2019 are available free of charge.

Research initiatives in mathematics, science, and technology (MNT subjects) are national management parameters. In 2017, R&D was carried out in the university and university college sector to the sum of NOK 6.22 billion in MNT subjects. This corresponds to 29 per cent of the total R&D costs at universities and university colleges this year. The figures for research initiatives in MNT subjects will not be updated until autumn 2020.

Grants from the Norwegian Research Council to universities and public university colleges increased by approximately NOK 300 million to NOK 3.7 billion from 2018 to 2019. The growth reflects the increase in the Norwegian Research Council’s budget. Measured proportionately per academic FTE, this constitutes a total increase of 6.3 per cent for the sector from 2018 to 2019.

Externally funded activities not associated with the Norwegian Research Council, Regional Research Fund and the EU (other revenue from externally funded activities (BOA)) represent the university and university college sector’s interaction with the outside world. Whilst funding from the Norwegian Research Council and the EU concentrate on the most research-heavy institutions in the sector, other revenue from externally funded activities (BOA) are much more evenly distributed. Overall, state universities and university colleges received approximately NOK 3.5 billion in other revenue from externally funded activities (BOA) in 2019. Compared to 2018, other revenue from externally funded activities (BOA) per academic FTE increased in 2019 for both state and private institutions.

Revenue from EU projects in the accounts of Norwegian institutions continued to grow in 2019. In total, Norwegian institutions received the equivalent of NOK 691 million in research funding from the EU in 2019, an increase from NOK 612 million in 2018.

In the Government’s EU Strategy from 2014, the goal for Norway’s proportion of the advertised competitive funds (rate of return) from Horizon 2020 was an increase to two per cent; whereas the rate of return in the 7th framework programme was just below 1.7 per cent. As per 2019, the rate of return for Norwegian participation for all sectors combined is a record high 2.22 per cent. The rate of return could fluctuate from year to year, but the Norwegian Research Council estimates that Norway will reach its goal of a two per cent rate of return in Horizon 2020 for the whole programme period.

At the end of 2019, there were seven university museums in Norway, all of which manage collections of great national value. Approximately 17 million objects are distributed between 135,000 sqm. In 2019, the museums had just above 1.9 million visitors.

Management, Finances and Personnel

The Norwegian Act relating to Universities and University Colleges states that the Board is the supreme body of the institution. The Board of Directors normally consists of eleven members, of which four are elected by employees in teaching and research positions, one is elected by technical and administration employees, two are elected amongst the students and four are appointed by the Norwegian Ministry of Education and Research (KD). Ten out of 21 institutions have employed the rector and have an external chair of the Board, which is the main model set out in the Act. Eleven institutions have elected the rector, who also serves as the chair of the Board.

In 2019, the total operating revenue of universities and university colleges was NOK 50 billion. For universities and public university colleges, state subsidies amounted to 78 per cent of the total revenue for 2019. State subsidies are the main source of revenue for most private university colleges as well. Private university colleges may also charge students tuition and examination fees. In 2019, the private institutions received a total of NOK 1.8 billion in tuition and examination fees.

The number of academic staff with professorial competence has increased the last ten years at both private and state institutions, from 68 per cent in 2010 to 75 per cent in 2019. The positions of associate professor and professor are the two main groups of positions held amongst employees with a PhD or similar level of competence. These two groups of positions are held by more than 50 per cent of all academic employees at Norwegian universities and university colleges.

Compared to 2018, the ratio of academic and administrative FTEs did not change in 2019, which is a general trend for the sector. At public universities and university colleges, 2.7 academic FTEs were carried out for each administrative FTE in 2019. This remains unchanged since 2018.

The proportion of women in academic senior positions is increasing annually by approximately one percentage point. In 2019, 32 per cent of those holding senior management positions were women compared to 22 per cent in 2009. There is a connection between the disciplines in which women tend to be strongly represented and the proportion of women in academic senior management positions. The proportion of women is generally higher in education programmes where there are relatively few senior management positions.

The proportion of temporary employees in the university and university college sector has steadily declined during the last ten years, from just under 20 per cent in 2010 to 15.5 per cent in 2019. The highest proportion of temporary employment is seen for externally-funded positions, with more than 45 per cent for teaching and research positions in 2019. At the same time, this group accounts for the most pronounced decline, from more than 62 per cent in 2016 and 50 per cent in 2018.

EU’s Framework Programmes for Research and Innovation, and Education, Training, Youths and Sport

Each year the status report contains a separate chapter where a specific topic is discussed in more detail. The topic for this year’s chapter is Norway’s participation in EU programmes for education and for research and innovation, Erasmus+, and Horizon 2020. The programme periods follow the periods for the EU’s multi-annual financial framework (2014-2020), which means that the current phase is drawing to a close. Through the EEA agreement, Norway participates fully in these programmes and has done so since the early 90s. Participation in the programmes constitutes a substantial investment for Norway as a society; hence it is important to analyse the benefits of participation.

Given that more than 30 countries participate fully in the programmes, it is evident that they contribute to internationalisation of both education and research, giving Norwegian researchers and academic and research communities access to high quality international networks. In an era where the production of knowledge and dissemination is continually becoming more international, this is an important element in itself. At the same time, we see that participation in the programmes also contributes towards the achievement of more specific national goals set out in important political documents. For example, White Paper 4 (2018–2019) – Long-Term Plan for Research and Higher Education 2019-2028 (Long-Term Plan) and White Paper 16 (2016–2017) – Quality Culture in Higher Education (White Paper on Quality). For example, the long-term plan sets goals for developing academic and research communities of outstanding quality, which are facilitated through several initiatives in Horizon 2020 and Erasmus+. In the White Paper on Quality Culture, high goals have been set for increased student mobility. Erasmus+ is the most important programme for helping to achieve such goals. At the same time, the programme also promotes pedagogical innovation, including increased digitalisation. The relevance of Norwegian participation is also shown by the fact that Norwegian applicants have performed particularly well within the pillar ‘Societal Challenges’ in Horizon 2020.

On the whole, the programmes are an important part of Norwegian research, innovation and education policies, and offer the relevant sectors a substantial added value. In the chapter we provide a more detailed account of the important aspects and results of Norwegian participation in the programmes, and underline the importance of Norway’s participation in the next phases of the programmes to further build on the excellent results that have already been achieved.