Dimensjonering av utdanningstilbud i UH-sektoren i utvalgte land
Rapport • Tilhører rapportserie: NeiPå oppdrag fra HK-dir har Proba samfunnsanalyse gjennomført en enkel kartlegging av dimensjonering av høyere utdanning i Danmark, Finland og Nederland. Alle landene har gjennomført reformer med direkte virkning for dimensjonering av utdanningstilbudet i UH-sektoren, men tiltakene har ulike mål og ulik utforming. Fellestrekk er sterkere nasjonal styring av utdanningstilbudet inn mot arbeidslivets behov, og ønske om å øke eller redusere antall utenlandske studenter.
Sammendrag
Det er ulike målsetninger i landene som er med i kartleggingen. Både Finland og Danmark har utdanningsreformer som eksplisitt kobler nåværende eller fremtidig behov for arbeidskraft. Finland bruker ulike verktøy og metoder for fremskriving av behov for arbeidskraft og kompetanse. I Danmark brukes data om kandidatenes arbeidsmarkedstilknytning som indikator for dimensjonering.
I Finland er det en klar ambisjon om å øke omfanget av høyere utdanning, delvis gjennom et nasjonalt tilbud om digitale læringsressurser. De ønsker også å øke antallet utenlandske ansatte og utenlandske studenter.Dette må ses som del av en langsiktig utvikling i Finland, der målene har vært både økt internasjonalisering av det finske samfunnet og økt utdanningseksport.
I Danmark er det også et mål om at flere skal ta høyere utdanning. Samtidig er det satt tak på antallet studieplasser på flere utdanninger, og utdanninger som er lite etterspurt i arbeidsmarkedet nedskaleres. Deter også satt mål for utflytting av utdanningsplasser fra de store byene, og det er ønskelig å redusere antallet utenlandske studenter.
I Nederland er tiltakenei hovedsak begrunnet i et ønske om å redusere antallet utenlandske studenter. Dette vil til en viss grad kunne gjøre utdanningene mer tilgjengelige for nederlandske studenter, men det er også lagt opp til et redusert samlet inntak av studenter.Nederlandske myndigheter legger også økt vekt på geografisk fordeling av studieplasser.
De tre landene bruker ulike virkemidler for å oppnå målene, men alle bruker til en viss grad finansieringssystemet. Et viktig aspekt ved finansieringssystemet som påvirker dimensjoneringen, er fordelingen av samlet bevilgning på henholdsvis grunnfinansiering og resultat-/aktivitetsbasert finansiering. Andre aspekter er hva som utløserresultat-/aktivitetsbasert finansiering, og om det er tak på denne. I Finland og Danmark benyttes måltall, i form av en øvre grense på antall studenter/kandidater per studieprogram.