Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Kapittelet viser omfanget av vitenskapelig publisering ved universiteter og høyskoler og hvordan den har endret seg over tid for sektoren samlet og for enkeltinstitusjoner. Måleenheten er publiseringspoeng, som tar hensyn til hvor stor del av en publisering en forfatter har, type publikasjon og hvordan publikasjonen er rangert kvalitetsmessig.

Fra 2025 er ikke lenger antall publiseringspoeng med å påvirke fordelingen av midler mellom institusjonene, men rapportering av vitenskapelig publisering foregår som tidligere. Utvalget som foreslo ny finansieringsordning for universiteter og høyskoler, pekte på at kulturen for vitenskapelig publisering er sterkt innarbeidet og at publisering også framover vil være sentralt for individuell merittering (KD, 2022). Videre vurderte utvalget at gitt Norges høye forskningsproduksjon, ville «et eventuelt noe mindre fokus på kvantitet ikke nødvendigvis være en stor ulempe».

De siste ti årene har tallet på publiseringspoeng per faglig årsverk vært nokså stabilt. Det steg noe fra 2015 fram mot et foreløpig toppår i 2021, mens de siste tre årene har vært omtrent på nivå med årene før covid-19-pandemien (Figur 14.1). Forskjellen mellom høyeste (2021) og laveste år (2015) siste ti år er 15 prosent.

Som for andre forskningsindikatorer er det særlig de forskningstunge breddeinstitusjonene og mindre, spesialiserte institusjoner som har de høyeste verdiene (Figur 14.2). UiS, som ofte plasserer seg relativt nære de eldste universitetene, hadde i 2024 flere publiseringspoeng per faglig årsverk enn både NTNU og NMBU. Forskjellen til NTNU var imidlertid marginal. Blant institusjonene med sterkest vekst i publiseringen siste ti år finner vi både private og statlige høyskoler og nye universiteter (Figur 14.3). Felles for disse er at veksten har kommet fra et lavt utgangspunkt, og de har samlet sett fortsatt relativt lite publisering.

Små endringer i åpen publisering

Det finnes i hovedsak fire typer åpen tilgang:

Grønn åpen tilgang: Ved publisering i abonnementsbaserte tidsskrift kan en tidligere fagfellevurdert versjon av artikkelen tilgjengeliggjøres gjennom et vitenarkiv. Dette innebærer oftest en sperrefrist på 6–12 måneder.

Hybrid åpen tilgang: Åpent tilgjengelige enkeltartikler i abonnementsbaserte tidsskrift, som ellers ikke gjør publikasjoner åpent tilgjengelig. Hybrid innebærer som regel en høy publiseringsavgift.

Hybrid avtale: Åpent tilgjengelige enkeltartikler i abonnementsbaserte tidsskrift, men som i motsetning til vanlig hybrid, er publisert innenfor norske publiser-og-les-avtaler. Dette er avtaler mellom institusjoner og forlag som regulerer både publisering og lesetilgang til forlagets tidsskriftportefølje.

Gull åpen tilgang: Publisering i tidsskrift og kanaler som i sin helhet er åpent tilgjengelig. Forretningsmodellen til denne typen tidsskrift er oftest basert på en form for publiseringsavgift per artikkel..

Diamant åpen tilgang: Publisering i tilgangsåpne tidsskrift og kanaler uten at det er en publiseringsavgift involvert. Disse er dermed gratis å både lese og publisere i. Diamanttidsskrift finansieres på annet vis enn gjennom tradisjonell forlagsvirksomhet, som for eksempel gjennom støtte fra UH-institusjoner eller som del av profesjonsorganisasjon.

Fra 2015 til 2020 økte omfanget av åpen publisering jevnt. I 2015 var 62 prosent av UH-sektorens publikasjoner i kategorien «lukket», i 2020 var andelen 14 prosent (Figur 14.4). Deretter har andelen lukkede publikasjoner vært temmelig stabil, og i 2024 var den 13 prosent. Det var en økning fra 11 prosent i 2023.