Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Her vises statistikk om ansatte ved universiteter og høyskoler, primært i form av årsverk. Vi ser på utviklingen i antall årsverk totalt og hvordan de er fordelt på stillingstyper og kompetansenivå.

Færre årsverk

En langvarig vekst i antall utførte årsverk ved universiteter og høyskoler stoppet opp i 2023 og snudde til nedgang i 2024. Statlige institusjoner hadde en nedgang på 2,6 prosent i antall årsverk, mens antallet for de private var omtrent uendret fra året før (Figur 18.1).

Antall årsverk i professorstilling økte i 2024, mens antall årsverk som førsteamanuensis sank med noe under to prosent (Figur 18.2). Her er sammenhengen trolig både opprykk til professorstillinger og færre utlysninger av førsteamanuensisstillinger. Nedgangen var størst for stillingskategorien postdoktor og «øvrige undervisnings- og forskerstillinger»^[22] med en reduksjon på henholdsvis 8 og 7 prosent fra 2023. Dette er trolig også med å forklare nedgangen i midlertidighet som omtales i kapittel 21.

Også tallet på årsverk i stipendiatstillinger falt i 2024, som året før (Figur 18.3). Nedgangen de siste to årene følger en periode med kraftig vekst. Fra 2015 til det foreløpige toppåret 2022 økte antall stipendiatårsverk med nesten 40 prosent. Vi har ikke gjort noen nærmere analyse av nedgangen i stipendiatstillinger, men det kan henge sammen med at øremerking av stipendiatstillinger har bortfalt.

Vekst i førstestillingskompetanse for private

Førstestillingene i sektoren omfatter professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor. «Personer med førstestillingskompetanse» referer til de ansatte i disse fire stillingene samt personer ansatt i postdoktor- eller i forskerstillinger.^[23] Andel førstestillinger (de fire toppstillingene) ved de statlige institusjonene har gått opp fra 57,9 prosent i 2015 til 61,3 prosent i 2024. Tilsvarende utvikling ved de private institusjonene er fra 52,3 prosent til 64,5 prosent.

Figur 18.4 viser hvor stor andel av de faglige årsverkene i 2024 som var knyttet til stillinger som krever førstestillingskompetanse. Andelen varier en del mellom institusjonene. Aller høyest andel årsverk med førstestillingskompetanse har NHH, som i likhet med UiO, UiB og NMBU har en andel på over 90 prosent. Lavest andel førstestillingskompetanse, med om lag 60 prosent, finner vi hos noen private institusjoner og statlige høyskoler.

For sektoren samlet økte andelen årsverk med førstestillingskompetanse i 2024 som i årene før. Mest økte den blant de private, med nesten 5 prosent. Dermed ble forskjellen mellom statlig og privat sektor i omfanget av førstestillingskompetanse ytterligere redusert i 2024 til 69 mot 78 prosent. Endringene for private institusjoner samlet var i høy grad påvirket av utviklingen ved HK. Denne institusjonen alene stod for 60 prosent av økningen i antall årsverk med førstestillingskompetanse blant de private institusjonene i 2024.

For flertallet av institusjoner er stillinger med krav til førstestillingskompetanse langt på vei identisk med førstestillingene. De mest forskningstunge institusjonene som UiO, UiB, NMBU og NTNU har imidlertid også en betydelig andel årsverk i andre stillinger enn førstestillingene, i postdoktor- og forskerstillinger. Dette gjelder også de spesialiserte institusjonene NHH og BI.

Faglige og andre årsverk

Faglige årsverk utgjorde 62,3 prosent av alle årsverk ved universiteter og høyskoler i 2024. Det var ett prosentpoeng nedgang fra 2021. Ved noen institusjoner har andelen faglige årsverk økt svakt i samme periode, men det er vanskelig å se noe tydelig mønster. Nesten alle de statlige institusjonene hadde i 2024 en andel faglige årsverk på mellom 60 og 70 prosent (Figur 18.5). De forskningstunge universitetene med vekt på disiplinstudier har gjennomgående noe lavere andel faglige årsverk enn høyskoler og nye universiteter. De førstnevnte har en større faglig bredde med flere fakulteter og institutter, de har store kull av doktorgradskandidater og de har betydelig mer ekstern finansiering, internasjonalt forskningssamarbeid og utveksling. Dette er faktorer som kan stille relativt høyere krav til administrasjon. På den annen side er flere høyskoler og nye universiteter flercampusinstitusjoner, noe som kan være mer administrativt krevende enn det å ha en samlet campus.