Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Dette kapitlet dekker noen av de mest utbredte former og tiltak innenfor institusjonelt utdanningssamarbeid norske læresteder deltar i internasjonalt. Erasmus+ (2021–2027), EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, er verdens største utdanningsprogram og en viktig arena for norske universiteter og høyskoler.

Fellesgrader

En fellesgrad er den mest integrerte form for internasjonalt samarbeid om studier. Dette innebærer at to eller flere institusjoner sammen eier et studieprogram og den tilhørende graden, og at de tar et felles ansvar for faglig innhold, undervisnings- og vurderingsformer, samt kvalitetssikring. Fellesgrader kan i prinsippet etableres både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, men forekommer oftest på masternivå.

I 2024 er norske høyere utdanningsinstitusjoner involvert i 47 fellesgrader. Av disse er NTNU involvert i om lag en tredel (Figur 9.1). Totalt står de fire eldste universitetene, UiO, UiB, NTNU og UiT, for 68 prosent av de internasjonale fellesgradene norske læresteder tar del i. Til sammenligning har de fire universitetene 39 prosent av studentpopulasjonen.

Samarbeid om fellesgrader er både ressurskrevende og forutsetter strategisk forankring, så vel som økonomisk satsing fra institusjonene. Antallet fellesgrader lærestedene deltar i, endrer seg derfor lite fra år til år. Et unntak er NTNU, som på to år fra 2021 til 2023 hadde en nær dobling i antall fellesgrader, mens antallet går noe tilbake i 2024.

Samarbeidspartnerskap

Erasmus+ er en hovedarena for internasjonalt samarbeid i høyere utdanning, og programmet støtter ulike typer tiltak. Ved siden av individuell og global mobilitet utgjør samarbeidspartnerskap et hovedtiltak.

I perioden 2021-24 har i alt 17 norske høyere utdanningsinstitusjoner deltatt i samarbeidspartnerskap gjennom Erasmus+ (Figur 9.2). Igjen skiller NTNU seg ut, med 29 av i alt 134 innvilgede samarbeidspartnerskap med norsk deltakelse. UiS og HVL er begge med i 17 av partnerskapene. Ser vi derimot antall prosjekter i forhold til totalt antall registrerte studenter ved institusjonene, kommer både UiS og HVL høyere ut enn NTNU.

Sentraliserte tiltak

Selv om mesteparten av midlene i Erasmus+ programmet forvaltes av nasjonalkontorene i de enkelte deltakerlandene, blir en del av midlene også forvaltet sentralt av EU-kommisjonen. Disse midlene er fordelt på en rekke sentraliserte tiltak som søkere fra hele Erasmus+-området kan konkurrere om. Tiltakene omfatter blant annet Europeiske universiteter, Europeiske lærerakademier, Innovasjonsallianser, Erasmus Mundus fellesgrader og Jean Monnet tiltak for europastudier. Det er sterk konkurranse om midlene, og det er en kunnskapspolitisk målsetning at norsk deltakelse i de sentraliserte tiltakene skal øke.^[14]

Fordelingen av de ulike tiltakene på norske læresteder i inneværende programperiode framgår av Figur 9.3. Igjen kommer NTNU høyest ut med hvert fjerde prosjekt norske læresteder har fått innvilget i perioden 2021-24. Det er særlig innen kapasitetsbygging og fellesgrader NTNU deltar sterkt. Det siste er ikke overraskende, gitt omtalen av NTNUs høye antall fellesgrader tidligere i dette kapitlet. De fleste av de øvrige 17 institusjonene som deltar, har en sammensatt portefølje av sentraliserte tiltak, med ett eller to prosjekter innenfor hvert av dem.