Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Kapittelet viser statistikk om finansieringen av universiteter og høyskoler, omfanget og hvordan den er fordelt på ulike kilder.

Svakt synkende inntekter for tredje år på rad

Fra 2015 til 2021 vokste universitetenes og høyskolenes inntekter sammenhengende, også i prisjusterte beløp. I hvert av de tre siste årene siden 2021 har inntektene vært svakt synkende målt i prisjusterte verdier. I 2024 var inntektene omtrent som i 2023, nærmere bestemt 0,2 prosent lavere (Figur 17.1). Statstilskuddet i 2024 var nesten uendret fra 2023 i prisjusterte beløp, og som i 2023 utgjorde det 74 prosent av alle sektorens inntekter. For statlige institusjoner samlet var andelen 77 prosent og for private 43 prosent. Den samlede finansieringen fra EU, Norges forskningsråd og de regionale forskningsfondene sank noe fra 2023 til 2024. Det samme gjorde annen bidrags- og oppdragsfinansering.

Fordelingen på inntektskilder varierer mellom institusjonene. For UiB, NTNU, NMBU og UiO utgjør finansiering fra Forskningsrådet mellom 9 og 12 prosent av inntektene^[21] (se også kapittel 17). De statlige høyskolene og de fleste nyere universitetene henter mellom 1 og 3 prosent av inntektene fra Forskningsrådet, mens UiT og UiS er i en mellomposisjon med henholdsvis 6 og 7 prosent. Mønsteret er det samme for finansiering fra EU, men prosentandelene er lavere. UiO og NTNU ligger høyest med 4 prosent av sine inntekter fra EU, mens de fleste statlige høyskoler og nyere universiteter har inntil 1 prosent av inntektene derfra. Se lenker til vedleggstabeller under for mer detaljert statistikk.

Andre BOA-inntekter

Posten «andre BOA-inntekter» består av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet utenom Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU. Inntektene deles inn etter om finansieringskilden er næringsliv, organisasjoner og stiftelser, offentlige eller andre. Det er mindre forskjeller mellom institusjonene i hvor stor andel slike inntekter utgjør av de samlede inntektene deres. For statlige institusjoner og sektoren samlet er andelen 9 prosent, mens den er 5 prosent for private. De fleste statlige institusjonene ligger nær andelen for sektoren som helhet. Høyest andel har INN og SH med 11 og 12 prosent, mens HIM skiller seg ut blant ikke-spesialiserte institusjoner med 2 prosent. Ser vi på de statlige institusjonene enkeltvis, er det relativt små endringer de siste ti årene i den relative betydningen av andre BOA-inntekter.

Offentlige finansieringskilder stod i 2024 for om lag to tredeler av institusjonenes inntekter fra andre BOA. Andelen har vært omtrent den samme siste ti år. Den tydeligste endringen i den perioden er at næringslivets andel har sunket, men de siste tre årene har den vært relativt stabil, med i underkant av 15 prosent (Figur 17.3).