Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Kapitlet viser institusjonenes omfang av finansiering fra Norges forskningsråd og EU.^[20] Statistikken her er basert på institusjonenes regnskaper, hvor tildelinger fra Forskningsrådet og EU framgår som periodiserte inntekter over tid. For den delen av statistikken som her hentet fra Statistisk sentralbyrås FoU-statistikk er 2023 siste oppdaterte år.

Statistisk sentralbyrås statistikk for 2023 viser institusjonenes driftsutgifter til FoU fordelt på ulike kilder. Ser vi hele sektoren under ett, stod Forskningsrådet for 17 prosent av driftsutgiftene til FoU, mens finansiering fra EU utgjorde 4 prosent (Figur 16.1). Dette representerte henholdsvis 4,4 og 1,1 milliarder kroner. Figuren viser at Forskningsrådets andel har vært stabil siden 2013, mens andelen EU-finansiering øker.

Forskningsrådet: De fire største mottar nesten 70 prosent

Det er store forskjeller mellom institusjonene i hvor mye finansiering de mottar fra de to konkurransearenaene. Figur 16.2 viser institusjonenes periodiserte inntekter fra Forskningsrådet per faglige årsverk. Fire historisk forskningstunge institusjoner, NMBU, UiO, NTNU og UiB skiller seg ut med forholdsvis høye inntekter, mens NHH, UiS og UiT utgjør et midtsjikt. For små institusjoner og institusjoner med relativt lave inntekter fra eksterne finansieringskilder, kan tallene variere mye over tid. Da kan det være vanskelig å peke på trender. Noen peker seg likevel litt ut. Blant de statlige har UiS de siste tre årene hatt en nokså markant økning, mens HiØ har klatret oppover fra et lavt utgangspunkt i 2015. HiØ ligger dermed omtrent på nivå med landets nyeste universitet, INN, som har hatt en svakere utvikling enn sammenliknbare institusjoner siste ti år.

Forskjellen mellom institusjonene blir mindre når vi ser på hva andelen finansiering fra Forskningsrådet utgjør av all FoU-virksomhet ved institusjonene (Figur 16.3). Rekkefølgen mellom institusjonene forblir imidlertid omtrent den samme. Igjen danner NMBU, UiO, NTNU og UiB en klynge av institusjoner, her sammen med UiS. De fire første stod i 2023 til sammen for 68 prosent av sektorens FoU finansiert av Forskningsrådet. Det var en nedgang fra 75 prosent i 2013.

Økte inntekter fra Horisont Europa

Omfanget av forskningsmidler universiteter og høyskoler mottar fra EU gjennom Horisont Europa, har økt betydelig de siste årene (Figur 16.4). Prisjustert til 2024-verdier er omfanget omtrent doblet siden 2018.

De fire institusjonene med høyest EU-tildeling per faglig årsverk er UiO, NTNU, UiB og NMBU med mellom 110 000 og 75 000 kroner i 2024 (Figur 16.5). I motsatt ende av skalaen har flere høyskoler og nyere universiteter om lag 20 000 kroner fra EU-finansiering per faglig årsverk, mens flere spesialiserte institusjoner inntar en mellomposisjon.

For de fire institusjonene med mest EU-finansiering utgjør inntektene mellom 5 og 8 prosent av FoU-utgiftene (Figur 16.6). For øvrige institusjoner er andelen mellom 1 og 3 prosent.