Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Kapittelet viser statistikk om søkning til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Dette omfatter grunnutdanninger der opptaket er basert på videregående opplæring, i hovedsak bachelorutdanninger, integrerte masterprogrammer, 6-årige profesjonsutdanninger. I tillegg omfatter det årsstudium. Statistikken omfatter samlede søknadstall siste ti år og fordelingen på fagfelt. I tillegg vises hvordan søkningen til de ulike institusjonene har utviklet seg de siste årene.

Studieprogrammer der det kreves en grunnutdanning innen høyere utdanning i bunn, som masterprogrammer, har lokale opptak. Også noen grunnutdanninger, som studier med opptaksprøver og enkelte fleksible studier, har lokale opptak. Statistikken her omfatter både statlige og private institusjoner, men de to største private institusjonene, BI og HK, er ikke inkludert. Ingen av de to bruker Samordna opptak. Statistikk fra Samordna opptak gir derfor ikke helt komplett bilde på opptak til høyere utdanning.

Tallet på kvalifiserte førstevalgssøkere til Samordna opptak økte med 19 prosent fra 2015 til 2024 og med 4 prosent siste år (Figur 2.1).

Når vi ser hvordan søkertallene i Samordna opptak fordeler seg på fagfelt, er det viktig å være oppmerksom på begrensningene omtalt i innledningen ovenfor. En sammenlikning av kvalifiserte førstevalgssøkere til grunnutdanninger med tallet på opptatte studenter (Figur 3.4) avdekker noen store forskjeller. For det første reflekter det relativt lave tallet på søkere til økonomisk-administrative fag at de to store private tilbyderne BI og HK ikke er med i søknadsstatistikken. For det andre preges søknadsstatistikken av at attraktive enkeltfag med høy søknad og begrensede opptak kan påvirke tallene for et større fagfelt. Dette kan for eksempel gjelde søkningen til jus-utdanninger som del av det samlede fagfeltet samfunnsfag og juridiske fag. Figur 2.2 viser likevel dominerende trender i søknadsutviklingen siste ti år med vekst og senere nedgang i helse- og sosialfag og den markante nedgangen i lærerutdanninger. Videre har økonomisk-administrative fag hatt markant vekst siste fem år også blant institusjonene i Samordna opptak.

Én enkeltinstitusjon peker seg ut med særlig sterk vekst i 2024. Ved NLA økte antallet kvalifiserte førstevalgssøkere fra om lag 1000 i 2023 til nesten 1800 i 2024. Det utgjorde om lag 75 prosent. Veksten ved NLA skyldes blant annet institusjonens satsing de siste årene på utvidede studietilbud innen økonomi og administrasjon ved Hauge School of Management (Figur 2.3). NLA sikter også mot ytterligere utvidelse på området, og etablerer denne type studietilbud også i Stavanger fra 2025. Den sterke ekspansjonen av private utdanningstilbud innen økonomisk-administrative fag, er et tydelig kjennetegn ved norsk høyere utdanning de siste årene.

For institusjoner med sterkest søknadsvekst mellom 2019 og 2024 er økningen knyttet til nettbaserte årsstudium. Ved HiM stod årsstudium i IT for mye av økningen, mens NMBUs nettbaserte årsstudium i bærekraftig ledelse var en hovedkilde til økt søkning. Blant institusjonene med nedgang i søknad siste fem år finnes institusjoner med mye lærer- og sykepleierutdanning (HK-dir, 2024a). Sterkest er nedgangen ved HVO. Lokale suppleringsopptak uten karakterkrav for lærer- og sykepleieutdanninger gjorde imidlertid at antallet som ble tatt opp til disse studiene var betydelig høyere enn tallene fra Samordna opptak alene skulle tilsi (se kapittel 3).

I 2024 var det 1,9 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass ved statlige institusjoner samlet. Tallet har vært stabilt i tiårsperioden, men var noe høyere under covid-19-pandemien. Det er stor forskjell mellom institusjonene for denne indikatoren (Figur 2.4). Spesialiserte institusjoner ligger øverst, etterfulgt av de mest forskningstunge breddeinstitusjonene.