Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Dette kapittelet presenterer statistikk om studenter tatt opp i høyere utdanning i 2024 og hvordan disse fordeler seg på institusjoner, fagområder og utdanningsnivå. I tillegg vises det hvordan studentens opptakskarakterer varierer mellom institusjonene. Kapittelet er i hovedsak et sammendrag av rapporten «Opptatte studenter», som publiseres sammen med Tilstandsrapporten og presenterer mer detaljert statistikk.

Det samlede antallet opptatte på grunnutdanninger^[4] (de høyeste søylene i Figur 3.1) var i 2024 62 500. Antallet lå like over 60 000 før 2020, og hadde et toppunkt i pandemiåret 2020, med 66 000 opptatte. Økningen fra 2015 til 2024 har i hovedsak skjedd på nettbaserte studier. Antallet opptatte på 2-årige og kortere mastergrader har vokst gjennom det meste av den siste tiårsperioden, og har topp-punkt i 2024 med rundt 23 000 opptatte. I 2015 var antallet 16 700.

NTNU var den institusjonen som tok opp klart flest studenter høsten 2024, både når det gjelder grunnutdanninger og toårige mastergrader (Figur 3.2). BI var den som tok opp nest flest på grunnutdanninger, utelukkende på bachelornivå. UiO og OsloMet tok imidlertid opp flere studenter når man legger sammen grunnutdanninger og masterutdanninger.

Store forskjeller i studentenes opptakskarakterer

I Figur 3.3 er studentene som ble tatt opp på grunnutdanninger i 2024, delt inn i fem like store grupper etter hvor mange karakterpoeng de hadde fra videregående skole.^[5] Gruppen med flest karakterpoeng fra videregående (50,9 - 60) er konsentrert ved noen få institusjoner. 33 prosent av disse begynte ved NTNU, mens totalt 63 prosent begynte ved enten NTNU, UiO eller UiB. NHH var likevel den institusjonen der den største andelen av de som ble opptatt tilhørte den øverste karaktergruppen, med 87 prosent. Ved UiB, NTNU og UiO var andelene henholdsvis 40, 38 og 36 prosent. Blant de større institusjonene er andelen fra den laveste karaktergruppen særlig stor ved HiØ, USN og NU, med 43, 40 og 37 prosent.^[6]

Sterk vest i informasjons- og datateknologi

I 2024 ble om lag to tredeler av studentene på grunnutdanninger tatt opp på fagfeltene Helse- og sosialfag, økonomiske og administrative fag og naturvitenskapelige og tekniske fag (Figur 3.4). Den største endringen i tiårsperioden er nedgangen på lærerutdanninger i tillegg til økningen på naturvitenskapelige og tekniske fag og økonomiske og administrative fag. Økningen på naturvitenskapelige og tekniske fag har i all hovedsak skjedd på informasjons- og datateknologi, og nedgangen på lærerutdanninger har i hovedsak skjedd på grunnskole- og barnehagelærerutdanningene.

På masterutdanninger har det vært en særlig stor økning på helse-, sosial og idrettsfag (Figur 3.5), og denne økningen har skjedd ved en rekke ulike institusjoner. OsloMet er den største institusjonen på dette fagfeltet med 765 opptatte i 2024, og det er også her økningen har vært størst de siste ti årene, med 439. Flest opptatte studenter er det likevel på økonomiske og administrative fag, med 5 655 i 2024. Her er BI størst med 1 220 studenter, fulgt av NHH med 949.

På økonomiske og administrative fag ble 56 prosent av grunnutdanningsstudentene tatt opp ved private institusjoner i 2024 (Figur 3.6). Dette er den klart høyeste andelen private på noe fagfelt. BI stod for 67 prosent av opptaket til private institusjoner på økonomiske og administrative fag, og HK stod for 29 prosent. Samlet sett ble 21 prosent av studentene tatt opp ved private institusjoner i 2024. I 2015 var andelen 17 prosent.