Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Mens foregående kapittel omhandlet studenter tatt opp i 2024, presenterer dette kapittelet statistikk om totaliteten av registrerte studenter og fordelingen på gradsnivåer, fagfelt og institusjoner. En mer detaljert gjennomgang av utviklingen i antall studenter finnes i notatet «Opptatte studenter», som publiseres sammen med Tilstandsrapporten og presenterer mer detaljert statistikk.

Det totale antallet studenter i 2024 er like over 300 000, noe som er litt høyere enn de foregående to årene, og 39 000 flere enn i 2015 (Figur 4.1 og Figur 4.2). Dette inkluderer alle studenter, uavhengig av om de går på et gradsstudium eller kortere kurs, om de studerer på heltid eller deltid og om de studerer fysisk eller på nett. Om lag 30 000 er registrert som nettstudenter i 2024, mot 10 000 i 2015. Rundt halvparten av økningen i antall studenter siden 2015 har med andre ord kommet i form av nettstudenter (se også kapittel 5).

Flere på deltid gir høyere studenttall

Siden mange studerer på deltid, er det stor forskjell mellom antallet studenter og antallet heltidsekvivalenter. Når flere studerer på deltid, betyr det også at flere må tilbringe lengre tid i utdanningssystemet for å bli ferdig med studiene. Dette er med på å drive opp antallet studenter. I Figur 4.2 ser vi at antallet heltidsekvivalenter i 2024 var 261 000, noe som er 28 000 flere enn i 2015. Videre er en betydelig andel av studentene registrert på korte, ikke-gradsgivende programmer. Antallet gradsstudenter i 2024 var 227 000, mens 74 000 var registrert på korte, ikke-gradsgivende programmer. Antallet gradsstudenter har økt med litt under 30 000 siden 2015, og litt under 25 000 målt i heltidsekvivalenter. Målt i heltidsekvivalenter var antallet gradsstudenter 216 000 i 2024. Økningen de siste ti årene er nokså jevnt fordelt mellom grunnutdanningsstudenter og masterstudenter. Denne økningen henger naturligvis sammen med utviklingen vi så i Figur 3.1.

Flest gradsstudenter på Helse-, sosial og idrettsfag

Antallet gradsstudenter per fagfelt (Figur 4.3) henger nødvendigvis tett sammen med antallet opptatte studenter på gradsstudier (Figur 3.4 og Figur 3.5). De tre utdanningene som ligger på topp i antall gradsstudenter er de samme som har hatt de høyeste opptakstallene de siste årene. Helse- og sosialfag ligger høyest med rett under 51 500 studenter, eller 23 prosent av gradsstudentene i 2024. Naturvitenskapelige og tekniske fag er nest størst, med nesten 48 000 studenter. En god del av forskjellen mellom helse- og sosialfag og naturvitenskapelige og tekniske fag kommer av at andelen deltidsstudenter er størst på helse- og sosialfag, og at disse tilbringer lengre tid i utdanningssystemet. Målt i heltidsekvivalenter er forskjellen mellom de to fagfeltene bare om lag 800.

Naturvitenskapelige og tekniske fag og økonomiske og administrative fag har hatt veldig like opptakstall. Imidlertid skjer rundt 22 prosent av opptaket til naturvitenskapelige og tekniske fag på grunnutdanninger på femårige utdanninger, mot bare 1 prosent av opptaket på økonomiske og administrative fag. Det gjør at flere av de opptatte på naturvitenskapelige og tekniske fag tilbringer flere år i utdanningssystemet. Til sammen studerer 21 prosent av gradsstudentene naturvitenskapelige og tekniske fag, mens 20 prosent studerer økonomiske og administrative fag. Som på helse- og sosialfag blir antallet studenter på økonomiske og administrative fag drevet kraftig opp av et høyt antall deltidsstudenter.

Ikke-gradsgivende programmer: Økonomiske og administrative fag størst

Korte, ikke-gradsgivende programmer inkluderer studenter på korte kurs, videreutdanninger, årsstudier og noen emnestudenter. Økonomiske og administrative fag er det største fagfeltet her, med 23 prosent, eller nesten 17 000 studenter i 2024 (Figur 4.4). Til sammen to tredeler er registrert ved BI, NMBU, INN og HK. På dette fagfeltet var det en stor økning i antall studenter under covid-19-pandemien, og antallet har siden ligget på et høyere nivå enn tidligere. Økningen har særlig skjedd ved de nevnte fire institusjonene.

På fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk er studentene i større grad spredd over flere institusjoner. På dette fagfeltet er studentene hovedsakelig registrert på ulike typer videreutdanning for lærere samt praktisk-pedagogisk utdanning. Også på helse- og sosialfag tar studentene hovedsakelig videreutdanning, mens det på humanistiske og estetiske fag er registrert mange enkeltemnestudenter i tillegg til studenter på ulike typer årsstudium.

Nesten halvparten av studentene samlet ved fem institusjoner

NTNU er den klart største institusjonen, med totalt 44 000 studenter, derav 36 000 på gradsutdanninger (Figur 4.5). 45 prosent av alle studenter, og 47 prosent av gradsstudentene, studerer ved de fem største institusjonene, det vil si NTNU, UiO, OsloMet, BI og UiB. Andelen på korte, ikke-gradsgivende utdanninger er høyest for noen av de små institusjonene. Ved HVO er litt over halvparten av studentene registrert på denne typen programmer, og også ved HiM og NLA er andelen over 40 prosent. Blant de større institusjonene ligger NMBU, NU og INN høyest, med over en tredjedel.

Den klart største økningen i antall studenter siden 2015 har kommet ved HK (Figur 4.6). Antallet studenter har der økt med nesten 9 000, noe som tilsvarer langt over en dobling. De institusjonene som har hatt den største prosentvise veksten etter HK, er NIH (73 prosent) og NMBU (63 prosent). I begge tilfeller har veksten hovedsakelig skjedd på korte, ikke-gradsgivende programmer. Også ved flere andre små institusjoner, som HiM, NHH, NLA og HVO, har mye av veksten kommet på denne typen programmer. Ved USN, NU og UiO er det derimot en nedgang både på korte, ikke-gradsgivende programmer, på bachelorgrader og på 4- til 6-årige utdanninger, men en økning i antallet studenter på mastergrader.

Høyskoler og nye universiteter preges av en høy andel studenter på helse- og sosialfag og Lærer/pedagogikk. Disse fagfeltene er slått sammen i Figur 4.7. Ved HVL er to tredeler av studentene registrert på disse fagfeltene. Også ved OsloMet, HiØ og NU er andelen høyere enn 55 prosent, og ved USN og INN like under 50 prosent. UiB og UiO har størst andel på humanistiske fag, samfunnsfag og juridiske fag, som her er slått sammen til én kategori, med henholdsvis 60 og 54 prosent. I ytterkantene av figuren finner vi spesialiserte institusjoner som nesten utelukkende har studenter på ett fagfelt.