Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Her vises statistikk om fleksible studier. Det innebærer studieprogram organisert som nettstudier og programmer der undervisning foregår utenfor ordinær campus, såkalt desentraliserte studier. I tillegg omfatter fleksible utdanninger alle deltidsstudier uavhengig av hvor og hvordan undervisningen ellers er organisert. Statistikken viser hvordan tilbudene fordeler seg på ulike utdanningstyper og -nivå, fagfelt og institusjoner. Det publiseres ellers et eget notat som tar for seg opptak til fleksible grunnutdanninger på ulike studier og institusjoner, og som inkluderer samlingsbasert utdanning.

Nettstudier i vekst

Veksten i antall studenter på fleksible studieprogram fortsatte i 2024, og antallet passerte pandemiåret 2021. All veksten kom i studieprogram med nettbasert undervisning (Figur 5.1). Sammenliknet med 2019 har antall studenter på studier med nettbasert undervisning økt med nesten 90 prosent. Studier med desentralisert undervisning har gått tilbake i samme periode, mens tallet på studenter i deltidsprogram uten desentralisert eller nettbasert undervisning var omtrent uendret mellom 2019 og 2024. Totalt var i 2024 i underkant av 83 000 studenter registrert på fleksible studieprogram. Det utgjorde om lag 28 prosent av alle studenter. I 2015 var tilsvarende andel 23 prosent.

De siste ti årene har andelen studenter på ordinære studieprogram sunket fra 76 prosent i 2015 til 72 prosent i 2024 (Figur 5.2). Andelen studenter registrert på programmer med nettbasert undervisning har steget fra 4 til 10 prosent i samme periode.

Av studenter tatt opp til gradsutdanninger i 2024 var 13 prosent på fleksible studier. Det var en økning fra 9 prosent i 2015. Figur 5.3 viser hvordan omfanget av fleksible utdanninger var fordelt på ulike gradsnivå. Erfaringsbaserte mastere var både i 2015 og 2024 for det meste fleksible utdanninger ved at det var organisert som deltidsstudier. For bachelorstudier og særlig toårige mastere økte andelen fleksible fra 2015 til 2024. For begge nivåer ble det totalt tatt opp flere studenter på både ordinære og fleksible utdanninger, og på bachelornivå var økningen størst for fleksible utdanninger. For toårige masterprogram har veksten i fleksible utdanninger primært skjedd innenfor helse- og sosialfag, som stod for to tredeler av økningen.

Av studenter på ikke-gradsgivende programmer følger det store flertallet av studenter i 2024 en form for fleksible studier (Figur 5.4). Det er tydelige forskjeller mellom institusjonene. Institusjoner med mye profesjonsutdanning har flere av sine studenter på fleksible studier, og det gjelder både gradsgivende og ikke-gradsgivende programmer. Universiteter med hovedtyngden på disiplinfag har lavere fleksibel-andel på ikke-gradsgivende studier, og nesten ingen studenter på fleksible gradgivende programmer.

De to største institusjonene, NTNU og UiO har den høyeste andelen studenter på ordinære gradsutdanninger, med 77 og 76 prosent (Figur 5.5Figur 5.5). Også UiB har en høy andel, med 72 prosent. Blant institusjonene med lavest andel studenter på ordinære gradsutdanninger har mange relativt få studenter og/eller ligger i mindre byer og tettsteder. HVO har klart lavest andel med 30 prosent, mens både INN, HiM, NIH og NU har mellom 43 og 46 prosent.

Desto flere studiepoeng et studieprogram omfatter, desto lavere er andelen studenter i fleksible utdanninger (Figur 5.6). Unntaket herfra er programmer på 90 studiepoeng, hvor vi finner et stort innslag av erfaringsbaserte masterprogram og videreutdanninger i sykepleie. Her er nesten ni av ti studenter på fleksible programmer.

Også for toårige masterprogrammer er fleksibelandelen betydelig. Om lag en av fire studenter følger et fleksibelt program. Her er det lærerutdanninger (52 prosent) og helse-, sosial og idrettsfag (51 prosent) som trekker opp andelen (Figur 5.7). Holder vi disse to fagområdene utenfor, synker fleksibelandelen til under 10 prosent. Studentene på fleksible toårige masterprogram er i gjennomsnitt åtte år eldre (35 år) enn studentene på ordinære masterstudier (27 år).

Nettbaserte programmer – noen få dominerer

Av alle registrerte studenter i 2024 var 10 prosent registrert på studieprogram med nettbasert undervisning (Figur 5.8). Her finner vi både utdanninger som er utelukkende nettbaserte og utdanninger som også er samlingsbaserte. Andelen varierer fra 19 prosent i lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk til 4 prosent i naturvitenskapelige og tekniske fag. Dette siste fagområdet er også det eneste der andelen studenter med nettbasert undervisning ikke har økt siste fem år.

Av studenter tatt opp på grunnutdanninger i 2024, begynte 5,5 prosent på nettbaserte studier (Figur 5.9). I 2019 var andelen 3,3 prosent. Økonomiske og administrative fag og humanistiske og estetiske fag skiller seg ut med andeler på henholdsvis 11 og 13 prosent. Den sterke veksten og høye andelen i humanistiske og estetiske fag skyldes framfor alt det høye opptaket på nettstudier i bachelorgrad i historie ved HVO i 2024. Institusjonen stod alene for mer enn halvparten av de om lag 580 studentene som ble tatt opp på nettbaserte grunnutdanninger innen humanistiske og estetiske fag. Innenfor økonomi og administrasjon stod HK i 2024 for om lag 1000 av de knapt 1 800 studentene som ble tatt opp til grunnutdanninger.

Ser vi på opptaket til nettbaserte grunnutdanninger i 2024 for alle fagfelt samlet, er HK i en særklasse med hele 40 prosent av totalen (Figur 5.10). UiT stod for 16 prosent av opptatte studenter på slike utdanninger, mens to institusjoner av så ulik størrelse som NTNU og HVO begge hadde en andel på 9 prosent hver. Mens NTNU stod for 15 prosent av det samlede opptaket til grunnutdanninger i 2024, var HVO sin andel kun 1 prosent.