Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Kapitlet omtaler internasjonale studenter som kommer til Norge for å ta en akademisk grad og norske studenter som tar en hel grad i utlandet. Statistikken viser omfanget av slik gradsmobilitet, hvilke land studentene reiser til og fra, samt hvordan de er fordelt på ulike fagområder. For internasjonale studenter fra land utenfor EØS omtales også studieavgifter.

Internasjonale studenter i Norge

I 2024 var det 8 200 internasjonale gradsstudenter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Nær 60 prosent av disse kom fra ulike land i Europa og 28 prosent fra Asia. Av de europeiske studentene kommer de aller fleste fra land innenfor EU/EØS, inkludert Sveits. Dette går fram av Figur 10.1, som viser landbakgrunnen til de internasjonale gradsstudentene i Norge fordelt på verdensdeler.

Årets tall representerer en nedgang i antall internasjonale gradsstudenter på 8 prosent fra året før og 28 prosent siden 2022. Den samlede nedgangen de siste to årene er betydelig for samtlige regioner unntatt Europa; i snitt er nedgangen blant studenter fra land utenfor Europa på 45 prosent. Nedgangen kan ses i sammenheng med innføringen av studieavgift for studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits høsten 2023.

Figur 10.2 viser utviklingen de siste ti årene for landene med flest internasjonale gradsstudenter i Norge. I 2024 er det flest internasjonale studenter fra Tyskland, Danmark, Ukraina og Sverige. Hvert av disse landene er registrert med 450-500 studenter i Norge. I overkant av 300 studenter kommer fra hhv. Pakistan, Kina og Iran i 2024, en nær halvering på to år.

Tallene er utarbeidet av SSB på grunnlag av OECDs definisjon av internasjonale studenter. Denne omfatter i prinsippet alle individer som har krysset landegrenser for å studere, unntatt utvekslingsstudenter. I praksis omfatter tallene imidlertid langt flere individer enn kun de som skal regnes som internasjonale studenter i OECDs forstand.^[15] Tellingen kan for eksempel omfatte personer som kommer for å arbeide og deres familiemedlemmer, eller flyktninger og asylsøkere med oppholdstillatelse. At krigsrammede Ukraina nå er det tredje største opprinnelseslandet for «individer som har krysset landegrenser for å studere» illustrerer dette. Bare det siste året har antallet ukrainske gradsstudenter i Norge økt med 73 prosent.

Figur 10.3 viser utviklingen de siste ti årene blant internasjonale studenter med opprinnelse i prioriterte grupper av land som norske myndigheter særlig ønsker å samarbeide med på kunnskapsområdet; EU og Panorama-landene. Det siste året har antallet gradsstudenter fra EU/EØS/EFTA økt med 6 prosent, mens både Panoramalandene og øvrige tredjeland har nær 20 prosent færre studenter i Norge i 2024 enn året før. Gruppen av Panoramaland har hatt en nedgang på 43 prosent de siste to årene og 41 prosent de siste ti årene under ett. Innføringen av studieavgift for tredjelandsstudenter ser ut til å ha akselerert en allerede negativ utvikling for disse landene.

Fagområder i endring

Nedgangen i gradsstudenter fra tredjeland de siste to årene påvirker sammensetningen av fagområder blant de internasjonale studentene. Blant tredjeland med mange gradsstudenter i Norge, som Kina, Iran og Pakistan, har naturvitenskapelige fag vært særlig populære. Med nedgang fra disse landene taper naturvitenskaplige fag terreng. Fra å ligge på topp gjennom hele tidsserien i Figur 10.4, har humanistiske og estetiske fag i 2024 så vidt gått forbi naturvitenskapelige og tekniske fag i antall internasjonale studenter.

Nedgang i skolepengestudenter

Totalt 688 studenter fra tredjeland (land utenfor EU, EØS og EFTA) betalte studieavgift i 2024.^[16] Det er en nedgang på 23 prosent nye betalingsstudenter høsten 2024 sammenlignet med høsten 2023. 29 prosent av betalingsstudentene tar økonomiske og administrative fag og 25 prosent tar humanistiske og estetiske fag. Nær en av fire studerer ved BI. Den private handelshøyskolen har hele 82 prosent av betalingsstudentene innen økonomi og administrasjon. Godt over halvparten av skolepengestudentene (62 prosent) kommer fra Asia, særlig Kina og Filippinene (Figur 10.5). Blant enkeltland kommer det flest studenter fra USA (12 prosent).

Færre studerer utenlands

Siden 2016 har det vært en årlig nedgang i antallet nordmenn som tar en grad i utlandet, og utviklingen fortsetter i 2024. Nedgangen har vært på totalt 22 prosent i tiårsperioden (Figur 10.6). En vesentlig årsak til endringen er reduksjonen i antallet nordmenn som studerer i Storbritannia.

Selv om Storbritannia fortsatt er den mest populære studiedestinasjonen for norske helgradsstudenter i utlandet, hadde landet halvparten så mange norske studenter i studieåret 2023/24 som ti år tidligere (Figur 10.7). Den største nedgangen faller tidsmessig sammen med Brexit-prosessen, fra folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap i 2016 til fullbyrdet utmeldelse ved utgangen av 2020. Prosessen rundt britisk utmeldelse fra EU medførte usikkerhet, nye regler og økte kostnader ved å studere i Storbritannia.

Når vi holder Storbritannia utenfor, er nedgangen de siste ti årene samlet på 9 prosent. Kraftigst er nedgangen under covid-19-pandemien i 2020/21. Siden den gang har antallet gradsstudenter i utlandet utenom Storbritannia økt, og har de siste årene vært stabilt i underkant av 11 000 studenter.

I tråd med Panoramastrategien (2021-2027) ønsker norske myndigheter å styrke båndene med prioriterte land utenfor Europa innenfor høyere utdanning. Fra studieåret 2022/2023 ble det innført et rekrutteringsstipend for studenter som tar hele eller deler av utdannelsen i Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika eller Sør-Korea. Om stipendet har ønsket effekt er for tidlig å si, ettersom det kan ta tid før nye ordninger blir kjent. Antallet studenter til disse landene fortsetter imidlertid i 2024 en nedgang som har pågått over flere år.

Det er helse- og sosialfag som dominerer utdanningene norske studenter tar i utlandet (Figur 10.9). Én av fem nordmenn studerer medisin. Andre populære helseutdanninger inkluderer psykologi, veterinærmedisin, odontologi og fysioterapi. Felles for mange av disse utdanningene er at knapphet på studieplasser i Norge og dertil høye inntakskrav er en sterk driver for å ta utdanningen utenlands.