Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Her vises statistikk om fordelingen mellom kvinner og menn blant ansatte ved statlige og private universiteter og høyskoler. Figurer og tabeller viser kjønnsfordeling for ulike stillingstyper og -kategorier og hvordan dette endrer seg over tid.

Figur 20.1 viser at kvinner er i stort flertall i teknisk-administrative stillinger ved universtiterer og høyskoler. Her har om lag 70 prosent av ansatte (målt i årsverk) vært kvinner siste ni år. De siste tre årene er det også et lite kvinneflertall i undervisnings-, forsknings og formidlingsstillinger. Her har kvinneandelen steget jevnt i hele tiårsperioden, og utgjorde 52 prosent i 2024.

Brutt ned på ulike faglige stillingstyper varierer kjønnsfordelingen mye (Figur 20.2). Blant universitetslektorer og høyskolelektorer er to av tre kvinner, mens kvinnene også er i klart flertall blant førstelektorer (60 prosent). Alle disse stillingskategoriene er mest brukt blant nyere universiteter og høyskoler med hovedvekt på profesjonsutdanning. Blant førsteamanuenser er det et knapt kvinneflertall (52 prosent), mens det fortsatt er flest menn blant dosenter (54 prosent) og professorer (62 prosent). Fordi professor og dosent er øverst i stillingshierarkiet, vil det ventelig ta lengre tid før den langt jevnere eller mer kvinnedominerte kjønnsfordelingen på lavere stillingsnivåer fullt ut kan prege kjønnsfordelingen på toppnivået.

Av alle ansatte med førstestillingskompetanse var 54 prosent menn i 2024, mot 61 prosent i 2015. De siste årene har andelene holdt seg nokså stabile (Tabell 20.1), men kvinneandelen har økt betydelig blant professorene. Her var imidlertid kvinneandelen i utgangspunktet langt lavere enn i de andre stillingene. I 2015 var 27 prosent av professorene kvinner, i 2024 var andelen økt til 38 prosent etter en ubrutt vekst. Ser vi på rekruttering til nye professorater, er kjønnsfordelingen langt jevnere (Figur 20.3Figur 20.4). I 2022 og 2023 var 47 prosent av nye professorer kvinner, i 2024 var andelen 45 prosent.

På institusjonsnivå: Fra 18 til 58 prosent kvinner blant professorene

Det er store forskjeller mellom institusjonene i kjønnsfordelingen blant professorer og dosenter. Forskjellene som reflekterer den faglige profilen til institusjonene. Blant de større institusjonene har NHH den mest ubalanserte kjønnsfordelingen, med bare 18 prosent kvinner (Figur 20.4). Det er marginalt høyere enn for ti år siden, og lavere enn i 2023. Det er naturlig å se den lave kvinneandelen ved NHH i sammenheng med at NHH er eneste institusjon i landet der mannlige studenter er i klart flertall. To andre spesialiserte institusjoner med tyngdepunkt i økonomiske og administrative fag, BI og HK, er også blant institusjonene med lavest kvinneandel blant professorer og dosenter. Ved BI er kvinneandelen 30 prosent, ved HK 23 prosent. Også NTNU, med sitt tyngdepunkt på teknologiske fag, har en kvinneandel blant professorer og dosenter på 30 prosent. De tre store institusjonene med en kvinneandel på over 50 prosent i disse stillingskategoriene har alle hovedtyngden på profesjonsutdanninger innen helse- og sosialfag og lærerutdanninger; OsloMet, HiØ og HVL (Figur 4.7).