Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Her vises statistikk om forholdet mellom faste og midlertidige ansatte ved universiteter og høyskoler, i hovedsak de statlige. Tallene viser midlertidighet i ulike stillingskategorier fordelt på finansieringskilder.

Historisk sett har universiteter og høyskoler hatt langt større innslag av midlertidige ansettelser enn arbeidslivet samlet sett. Det har vært et mål for skiftende regjeringer å redusere bruken av midlertidige ansettelsesforhold og å bringe praksisen mer på linje med arbeidslivet ellers.

Beregningen av midlertidighet i DBH er basert på anbefalingene fra en arbeidsgruppe Kunnskapsdepartementet nedsatte i 2020. Bakgrunnen var at Forskerforbundet tok initiativ overfor departementet om en endring av måten midlertidighetsstatistikken for UH-sektoren presenteres på (Dyrkorn, Sonja m.fl., 2020). Statistikken skiller mellom hovedkategoriene undervisnings- og forskerstillinger, administrative stillinger og støttestillinger til undervisning og forskning. Det er derfor ikke alle stillinger som er med i grunnlaget for beregningen. Doktorgradskandidater og postdoktorer samt andre i ulike åremålsstillinger er holdt utenfor i beregningen av midlertidighet.^[24]

Gitt dette utvalget har andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler gått mye ned de siste ti årene. I 2024 beregnes andelen midlertidige årsverk til å ligge på 8,9 prosent for stillingene samlet sett. Det var en nedgang fra 15 prosent i 2016. I norsk arbeidsliv var 7,7 prosent av de ansatte i midlertidige stillinger i fjerde kvartal 2024.^[25] Figur 21.1 viser omfanget av midlertidighet i de tre stillingskategoriene per institusjon.

Andelen midlertidige årsverk har siste ti år sunket for alle hovedkategoriene, og i 2024 var det bare mindre forskjeller mellom dem (Figur 21.2). Det store skillet i forekomsten av midlertidige årsverk går mellom stillinger finansiert over grunnbudsjettet og eksternt finansierte stillinger (Figur 21.4). Av årsverk i undervisnings- og forskerstillinger finansiert over grunnbudsjettet, var 6,8 prosent midlertidige stillinger. For eksternt finansierte stillinger i samme kategori var andelen 31 prosent. Likevel er omfanget av midlertidighet også i eksternt finansierte stillinger betydelig redusert siste ti år. For undervisnings- og forskerstillinger er andelen halvert siden 2016. Figur 21.3 viser hvilke undervisnings- og forskerstillinger som har den høyeste midlertidigheten. Tilstandsrapporten for 2024 viste at det kan være betydelige forskjeller mellom institusjonene i valg av ansettelsesform (HK-dir, 2024b).