Hopp til hovedinnhold

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

21. Midlertidighet

Her vises statistikk om forholdet mellom faste og midlertidige ansatte ved universiteter og høyskoler, i hovedsak de statlige. Tallene viser midlertidighet i ulike stillingskategorier fordelt på finansieringskilder.

Historisk sett har universiteter og høyskoler hatt langt større innslag av midlertidige ansettelser enn arbeidslivet samlet sett. Det har vært et mål for skiftende regjeringer å redusere bruken av midlertidige ansettelsesforhold og å bringe praksisen mer på linje med arbeidslivet ellers.

Beregningen av midlertidighet i DBH er basert på anbefalingene fra en arbeidsgruppe Kunnskapsdepartementet nedsatte i 2020. Bakgrunnen var at Forskerforbundet tok initiativ overfor departementet om en endring av måten midlertidighetsstatistikken for UH-sektoren presenteres på (Dyrkorn, Sonja m.fl., 2020). Statistikken skiller mellom hovedkategoriene undervisnings- og forskerstillinger, administrative stillinger og støttestillinger til undervisning og forskning. Det er derfor ikke alle stillinger som er med i grunnlaget for beregningen. Doktorgradskandidater og postdoktorer samt andre i ulike åremålsstillinger er holdt utenfor i beregningen av midlertidighet.

Gitt dette utvalget har andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler gått mye ned de siste ti årene. I 2024 beregnes andelen midlertidige årsverk til å ligge på 8,9 prosent for stillingene samlet sett. Det var en nedgang fra 15 prosent i 2016. I norsk arbeidsliv var 7,7 prosent av de ansatte i midlertidige stillinger i fjerde kvartal 2024. Figur 21.1 viser omfanget av midlertidighet i de tre stillingskategoriene per institusjon.

Figur 21.1 Andel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger, administrative stillinger og støttestillinger til undervisning og forskning, per institusjon 2024. Statlige institusjoner. Prosent
Merknad: Beregningen inkluderer stillingskoder i kategoriene UN1, AD2, ST1, ST2 og ST3 (nyeste inndeling). Kun statlige institusjoner. Bistillinger holdes utenfor. Noen undervisnings- og forskerstillinger er på åremål, jf. lov om universiteter og høyskoler § 6-4 første ledd bokstav i og j. Dette utgjør i 2024 170 årsverk. Disse holdes også utenfor.
Kilde: HK-dir/DBH

Andelen midlertidige årsverk har siste ti år sunket for alle hovedkategoriene, og i 2024 var det bare mindre forskjeller mellom dem (Figur 21.2). Det store skillet i forekomsten av midlertidige årsverk går mellom stillinger finansiert over grunnbudsjettet og eksternt finansierte stillinger (Figur 21.4). Av årsverk i undervisnings- og forskerstillinger finansiert over grunnbudsjettet, var 6,8 prosent midlertidige stillinger. For eksternt finansierte stillinger i samme kategori var andelen 31 prosent. Likevel er omfanget av midlertidighet også i eksternt finansierte stillinger betydelig redusert siste ti år. For undervisnings- og forskerstillinger er andelen halvert siden 2016. Figur 21.3 viser hvilke undervisnings- og forskerstillinger som har den høyeste midlertidigheten. Tilstandsrapporten for 2024 viste at det kan være betydelige forskjeller mellom institusjonene i valg av ansettelsesform (HK-dir, 2024b).

Figur 21.2 Midlertidige årsverk i ulike stillingsgrupper, statlige institusjoner 2016–24. Andel
Merknad: Se merknad til Figur 21.1
Kilde: HK-dir, DBH

Figur 21.3 Andel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger 2024 per stillingstype. Prosent
Merknad: Se merknad til Figur 21.1
Kilde: HK-dir/DBH

Figur 21.4 Andel midlertidige årsverk etter stillingskategori og finansieringskilde, statlige institusjoner, 2016–24
Kilde: HK-dir/DBH