Forord - 1. Høyere utdanning i 2024 – trender og utviklingstrekk
- 2. Søkere
- 3. Studenter tatt opp i 2024
- 4. Registrerte studenter
- 5. Fleksibel utdanning
- 6. Gjennomføring og frafall
- 7. Uteksaminerte
- 8. Utveksling
- 9. Internasjonalt utdanningssamarbeid
- 10. Gradsstudenter til og fra Norge
- 11. Studenter etter innvandringsbakgrunn
- 12. Språk
- 13. Forskerutdanning
- 14. Vitenskapelig publisering
- 15. Forskning og fagområder
- 16. Finansiering fra Forskningsrådet og Horisont Europa
- 17. Finansiering av UH-sektoren
- 18. Årsverk, stillingstyper og kompetanseprofil
- 19. Studiepoeng per faglig årsverk
- 20. Kjønnsbalanse blant ansatte
- 21. Midlertidighet
- Figurliste
- Tabelliste
- Referanser
Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025
13. Forskerutdanning
Kapittelet inneholder statistikk om avlagte doktorgrader fordelt på fagområder, institusjoner og doktorandenes geografiske bakgrunn. I tillegg vises utviklingen i nye doktorgradsavtaler ved universiteter og høyskoler.
Antallet avlagte doktorgrader økte kraftig i 2024 (Figur 13.1). 1 849 avlagte doktorgrader var en økning på hele 15 prosent fra året før. Mellom 2016 og 2020 vokste tallet på avlagte doktorgrader ganske jevnt, mens nedgangen i 2021 og 2022 må trolig tilskrives vanskelighetene covid-19-pandemien medførte for mange doktorgradskandidater (Solberg et al., 2021). Uten pandemien ville vi etter alt å dømme sett en jevnere vekst i takt med økningen i antall inngåtte doktorgradsavtaler fram mot 2018 (Figur 13.2).
Veksten i 2024 påvirket ikke kjønnsfordelingen. Også i 2024 var det et lite kvinneoverskudd bland doktorandene (53 prosent).
Antallet inngåtte doktorgradsavtaler de siste årene kan gi en pekepinn på hvordan tallet på doktorgrader vil utvikle seg i årene framover. Fra 2015 til 2018 steg tallet på nye doktorgradsavtaler med fra 1877 til 2170 (Figur 13.2). Etter et toppår under pandemien, med 2286 nye avtaler i 2021, gikk antallet ned i både 2022 og 2023, som er foreløpig siste rapporteringsår. Antallet nye doktorgradsavtaler i 2023 var omtrent det samme som i 2017.
Noen få store dominerer – men litt mindre enn før
Flertallet av doktorgrader avlegges ved noen få institusjoner (Figur 13.3). UiO og NTNU stod for mer enn halvparten av alle doktorgrader. Om vi inkluderer UiB, hadde de tre institusjonene to tredeler av alle avlagte doktorgrader i 2024. Dette er likevel en lavere andel enn for ti år siden. I 2015 stod de tre institusjonene for tre av fire avlagte doktorgrader.
Vekst i de fleste fagområdene i 2024
Figur 13.4 viser at nesten alle fagområder hadde betydelig vekst i avlagte doktorgrader i 2024. Medisin- og helsefag har i hele tiårsperioden hatt høyeste antall avlagte doktorgrader, mens teknologi har hatt den sterkeste veksten i perioden. På dette fagområdet er antall avlagte grader mer enn fordoblet siden 2015 (Figur 13.4). I 2015 var antall doktorgrader i matematikk og naturvitenskap nesten dobbelt så mange som i teknologi. I 2024 var de to fagområdene omtrent like store.
Stabil andel utenlandske statsborgere
Siden 2018 har andelen utenlandske statsborgere blant doktorandene vært temmelig stabil og variert mellom 40 og 44 prosent (Tabell 13.1). Lavest andel utenlandske statsborgere har medisin og helsefag med 23 prosent, mens de to områdene matematiske og naturvitenskapelige fag og teknologi har høyest andel med henholdsvis 60 og 65 prosent (Figur 13.5). Figur 13.6 viser andelen utenlandske doktorander per institusjon for de tre siste årene samlet. Ved flertallet av institusjonene er andelen utenlandske statsborgere mellom 45 og 50 prosent, mens OsloMet skiller seg ut med kun 27 prosent utenlandske doktorander. Også UiO ligger relativt lavt med 35 prosent utenlandske doktorander. Innslaget at utenlandske doktorander ved de enkelte institusjonene (Figur 13.6) må ses i sammenheng med de store forskjellene mellom de ulike fagområdene (Figur 13.5).
2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
37 % | 38 % | 39 % | 42 % | 40 % | 40 % | 44 % | 40 % | 44 % | 42 % |
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Humaniora og kunstfag | Samfunns- vitenskap | Matematikk og naturvitenskap | Teknologi | Medisin og helsefag | Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin | |
|---|---|---|---|---|---|---|
Norge | 68 % | 63 % | 40 % | 35 % | 77 % | 55 % |
Norden utenom Norge | 4 % | 4 % | 3 % | 3 % | 3 % | 0 % |
Europa utenom Norden | 17 % | 17 % | 33 % | 22 % | 9 % | 16 % |
Afrika | 2 % | 3 % | 3 % | 4 % | 3 % | 9 % |
Asia | 4 % | 8 % | 14 % | 33 % | 5 % | 14 % |
Nord-Amerika | 4 % | 2 % | 2 % | 0 % | 1 % | 2 % |
Latin-Amerika og Karibia | 2 % | 2 % | 4 % | 3 % | 1 % | 5 % |
Oseania | 0 % | 1 % | 1 % | 0 % | 0 % | 0 % |
Noe redusert gjennomføring i doktorgradsutdanningen
Gjennomføring i doktorgradsutdanningen følges gjennom andelen kandidater som har disputert innen seks år etter opptak. I 2020 var denne andelen 70 prosent. Siden har den gått svakt ned år for år, og i 2024 var andelen 64 prosent (Tabell 13.3). Denne nedgangen kan være et resultat av covid-19-pandemien. Det er en kjensgjerning at institusjoner åpnet for søknader om forlengelse som følge av pandemien. En spørreundersøkelse fra Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) fra 2022 tyder på at en betydelig andel opplevde forsinkelser og at mange søkte om forlengelse (SiN, 2023). Samtidig er ikke gjennomføringsandelen etter seks år mer enn 2 prosentpoeng lavere enn i 2019.
For institusjoner med relativt få doktorgradskandidater kan andelen doktorgradsstudenter som gjennomfører på normert tid, variere betydelig over tid. Andelen er gjennomgående høyere ved de historisk mest forskningstunge institusjonene. Statlige institusjoner som ikke er med i tabellen under, er slått sammen under «Andre statlige institusjoner». Samlet hadde disse institusjonene lavere gjennomføring en de øvrige institusjonene.
2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | Tatt opp 2018 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
UiO | 61 % | 67 % | 65 % | 65 % | 60 % | 63 % | 549 |
NTNU | 75 % | 76 % | 73 % | 71 % | 74 % | 69 % | 546 |
UiB | 64 % | 74 % | 71 % | 70 % | 69 % | 67 % | 278 |
UiT | 65 % | 56 % | 63 % | 66 % | 65 % | 56 % | 159 |
NMBU | 82 % | 76 % | 70 % | 69 % | 67 % | 71 % | 103 |
UiA | 65 % | 66 % | 79 % | 65 % | 55 % | 53 % | 98 |
UiS | 58 % | 75 % | 68 % | 64 % | 60 % | 56 % | 82 |
OsloMet | 62 % | 76 % | 65 % | 72 % | 67 % | 58 % | 64 |
USN | 67 % | 67 % | 63 % | 63 % | 62 % | 64 % | 58 |
NU | 78 % | 73 % | 57 % | 62 % | 49 % | 56 % | 50 |
Andre statlige inst. | 42 % | 59 % | 40 % | 39 % | 48 % | 51 % | 142 |
Statlige inst. | 66 % | 70 % | 68 % | 67 % | 66 % | 64 % | 2129 |
Private inst. | 64 % | 56 % | 49 % | 53 % | 63 % | 49 % | 39 |
Sum | 66 % | 70 % | 68 % | 67 % | 66 % | 64 % | 2168 |
Kilde: HK-dir/DBH
2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
5,5 | 5,5 | 5,3 | 5,3 | 5,3 | 5,3 | 5,2 | 5,4 | 5,3 | 5,4 |
Vedleggstabeller: