Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

Dette kapittelet handler om bruken av norsk og andre språk i høyere utdanning. Kapittelet presenterer statistikk om planlagt undervisningsspråk på emnenivå og forskjeller mellom fagområder og institusjoner.^[17]

Statistikken om undervisningsspråk er basert på planlagt undervisningsspråk per emne. Det blir ikke registrert informasjon om hvilket språk som faktisk blir brukt i undervisningen. Videre er det en del av emnene der det mangler informasjon også om planlagt undervisningsspråk, siden dette ikke er en obligatorisk variabel ved registreringen. Statistikken gir trolig likevel en pekepinn på språkbruk i undervisningen over tid. Siden emner innen språkutdanning er utelatt fra denne statistikken, kan vi anta at andre språk enn norsk i all hovedsak er begrenset til engelsk.

For alle fagområder samlet var 78 prosent av studentene registrert på emner der norsk var planlagt undervisningsspråk i 2024 (Figur 12.1). Det var en nedgang fra 87 prosent i 2015. Bruken av norsk har gått noe i alle fagfelt i denne perioden, men forskjellen mellom fagfeltene er stor. I helse- og sosialfag og i lærerutdanningene var mer enn 90 prosent av studentene registrerte på norskspråklige emner også i 2024. I 2015 var begge disse fagfeltene tilnærmet 100 prosent norskspråklige.

Størst andel studenter på emner med annet undervisningsspråk enn norsk, finner vi i naturvitenskapelige og tekniske fag. Her sank andelen norskspråklige emner fra 77 prosent til 66 prosent fra 2015 til 2019, men den har endret seg lite siste fem år. I 2024 var den 64 prosent.

Innslaget av undervisning på fremmedspråk er klart høyere på master- enn på bachelornivå. For sektoren samlet sett hadde 83 prosent av emnene på bachelornivå norsk som undervisningsspråk, mens andelen på masternivå var 57 prosent.^[18] Se lenker til vedleggstabellene under for ytterligere statistikk om undervisningsspråk.