Forord - Sammendrag
- Summary
- 1. Innledning
- 2. Overordnet tilfredshet
- 3. Organisering av studieprogrammet
- 4. Undervisning
- 5. Sosialt og faglig læringsmiljø
- 6. Eksamen og vurdering
- 7. Eget engasjement
- 8. Tilknytning til arbeidslivet
- 9. Fysisk læringsmiljø og infrastruktur
- 10. Tilbakemelding og veiledning
- 11. Læringsutbytte
- 12. Praksis
- 13. Tidsbruk
- 14. Kunstig intelligens
- 15. Oppmøte ved lærested
- Tabelliste
- Referanser
Studiebarometeret 2025
Overordnede resultater fra Studiebarometeret for universiteter og høyskoler6. Eksamen og vurdering
Studentene blir vurdert gjennom eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene er viktige for å sikre at studentene oppnår forventet læringsutbytte, og for å dokumentere faglig progresjon og kompetanse. Vurderingsformer er også en av faktorene som har betydning for studentenes overordnede tilfredshet, jf. Figur 2‑4.
I Studiebarometeret har studentene vurdert fire ulike forhold ved eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer, se Figur 6‑1. Figuren viser at de fleste studentene svarer positivt (dvs. 4 eller 5) på spørsmålene. 83 prosent mener at eksamener og vurderinger «har krevd forståelse og resonnement», og 78 prosent mener at de «har handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum)». Videre mener 75 prosent at eksamener og vurderinger har bidratt til faglig utvikling. Noe færre, men fortsatt et tydelig flertall på 66 prosent, mener vurderingsformene i studiet «har hatt tydelige kriterier for vurdering». 9 prosent av studentene er imidlertid uenige i dette.
Relativt få svarer negativt på spørsmålene om vurderingsformer, med andeler fra 4 til 9 prosent, der flest er negative til at eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer har hatt tydelige kriterier for vurdering.
Tabell 6‑1 viser gjennomsnittsskåren for spørsmålene og indeksverdien, samt historikken tilbake i tid. Trendene er relativt stabile. Gjennomsnittene for 2025 for alle fire spørsmål og indeksen ligger på samme nivå som i 2024. Gjennomsnittsverdien for «tydelige kriterier for vurdering» er høyere enn før koronapandemien, mens de øvrige ligger på samme nivå.
I hvilken grad har vurderingsformene hittil i studiene: | 2013–2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
bidratt til din faglige utvikling | 4,0 | 4,0 | 3,9 | 3,9 | 3,9 | 4,0 | 4,0 | 4,0 |
krevd forståelse og resonnement | 4,2 | 4,2 | 4,2 | 4,1 | 4,1 | 4,2 | 4,2 | 4,2 |
hatt tydelige kriterier for vurdering | 3,6 | 3,7 | 3,6 | 3,6 | 3,7 | 3,7 | 3,8 | 3,8 |
handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) | 4,1 | 4,1 | 4,1 | 4,0 | 4,0 | 4,0 | 4,1 | 4,1 |
Indeksverdi vurderingsformer | 4,0 | 4,0 | 3,9 | 3,9 | 4,0 | 4,0 | 4,0 | 4,0 |
Figur 6‑2 viser de fem utdanningstypene med de høyeste og laveste verdiene på indeksen for eksamen og vurdering. Indeksverdiene varierer fra 3,8 til 4,4 mellom de ulike utdanningstypene, og dette er relativt beskjedne forskjeller sammenlignet med en del av de andre indeksene i studiebarometeret.
I 2025 har matematikk og statistikk den høyeste verdien på 4,4, etterfulgt av fysikk, religion, språk og sosialantropologi. Det er studenter innenfor disse fagene som har de mest positive vurderingene av vurderingsformene på studieprogrammet. Lavest skårer grunnskolelærer og medisin, alle med et snitt på 3,8. Dette er rammeplanstyrte profesjonsutdanninger med mer komplekse vurderingsformer enn hva som er vanlig for mange disiplinfag.