Studiebarometeret 2025

Studentenes (manglende) tilstedeværelse på campus har vært diskutert de siste årene, og utdanningsinstitusjonene ønsker å få studentene tilbake på campus.^[15] I årets undersøkelse har vi derfor inkludert et spørsmål om hvor ofte de studentene som har regelmessig fysisk undervisning, møter opp ved lærestedet til undervisning eller egen studieinnsats.

Vel 7 av 10 studenter oppgir at de har regelmessig fysisk undervisning. Denne andelen er den samme som i 2024. I Figur 15‑1 ser vi at 39 prosent av heltidsstudentene med regelmessig fysisk undervisning oppgir at de møter opp ved lærestedet fem dager i uken, mens 46 prosent møter opp tre til fire dager i uken. De resterende 15 prosentene møter opp 1–2 dager i uken eller sjeldnere. 85 prosent av studentene oppgir altså at de møter opp ved lærestedet tre dager i uken eller oftere. Vi har ikke grunnlag for å vurdere hvor høyt eller lavt dette er siden vi ikke har sammenlignbare tall fra tidligere år.

Vi har som nevnt ikke tall som viser utvikling i oppmøte over tid, men forskning på de langsiktige konsekvensene av koronapandemien viser at både studenter og ansatte er mindre fysisk til stede ved lærestedet nå enn tidligere. Forskning viser også at det å være fysisk på lærestedet kan beskytte mot ensomhet og psykiske plager blant studentene (Wiers-Jenssen mfl. 2026).

Det er forskjeller i oppmøte ved lærestedet etter utdanningstype. Figur 15‑2 viser utdanningene med høyest og lavest andel studenter som er fysisk til stede på lærestedet 5 dager i uken. Profesjonsutdanninger har klart høyest andel studenter som er ofte til stede ved lærestedet, mens disiplinfag skiller seg ut ved at en betydelig lavere andel studenter er til stede ved lærestedet 5 dager i uken. Fag- og yrkesfaglærer og hotell- og reiselivsfag har også lave andeler studenter som er ofte til stede på lærestedet, og dette kan skyldes mye praksis i disse utdanningene.

En sannsynlig forklaring på de store forskjellene mellom utdanningstyper er ulike praksiser knyttet til omfanget av organiserte læringsaktiviteter. I Figur 15‑3 har vi derfor sett nærmere på sammenhengen mellom andelen studenter som møter opp på campus 5 dager i uken, og gjennomsnittlig antall timer brukt på organiserte læringsaktiviteter. Analysen er gjennomført på institusjonsnivå, siden både campusoppmøte og praksiser for organiserte læringsaktiviteter varierer mer systematisk mellom institusjoner enn mellom utdanningstyper. Institusjoner med 30 studenter eller mer som har svart på begge spørsmålene, er inkludert, og de med størst avvik fra den estimerte sammenhengen er navngitt. Resultatene viser at på institusjonsnivå er det en positiv sammenheng mellom campusoppmøte og tidsbruk på organiserte læringsaktiviteter (β = 15,3, p < 0,001). Modellen forklarer 39 prosent av variasjonen mellom institusjonene (R2=0,39). Samtidig indikerer avvikene i figuren at sammenhengen varierer mellom institusjoner. Politihøgskolen skiller seg ut med både høy deltakelse på organiserte læringsaktiviteter og oppmøte på campus, noe som trolig henger sammen med en høy andel obligatorisk undervisning. Ved Norges Handelshøyskole, Norges Musikkhøyskole og Universitetet i Bergen ser vi høy tilstedeværelse på campus, selv med en lav deltakelse på organiserte læringsaktiviteter.