Studiebarometeret 2025

Studentens egen studieinnsats er en forutsetning for et godt læringsutbytte. I spørsmålene om tidsbruk har studentene oppgitt gjennomsnittlig antall timer i hittil i studiet (ikke medregnet ferie) brukt per uke på: læringsaktiviteter organisert av institusjonen, egenstudier og betalt arbeid.

Figur 13‑1 viser gjennomsnittlig antall timer brukt på disse aktivitetene. I tillegg er total faglig tidsbruk inkludert^[14]. Siden 2016 har det vært en nedadgående trend i antallet timer studenter anslår at de bruker på faglige aktiviteter. Denne trenden fortsetter i år, men nedgangen er mindre enn i fjor. I 2025 er den totale tidsbruken på total faglig aktivitet 32,1 timer, som er 3,4 timer mindre enn den var i toppåret 2016.

Fra 2024 til 2025 er det en økning på 0,9 timer brukt på betalt arbeid. Tid brukt på betalt arbeid er det høyeste som er målt, og er i gjennomsnitt på 10,2 timer for alle studenter. Fram til 2020 lå tidsbruken på rundt 8 timer, for så å øke. På nasjonalt nivå er økningen i timer brukt på betalt arbeid større enn nedgangen i timer brukt på faglig tidsbruk.

Læringsaktiviteter organisert av institusjonen har ligget ganske jevnt rundt 15 timer per uke de siste årene. Hvor mange timer læringsaktivitet studentene oppgir, er imidlertid ulikt når vi ser på utdanningstype. Figur 13‑2 viser utdanningstypene med høyeste og laveste gjennomsnittlig antall timer. Odontologi ligger på topp med 25,4 timer per uke. Avstanden til filosofi, som har laveste gjennomsnitt på 6,3 timer organiserte læringsaktiviteter, er stor. Innen arkeologi og sosialantropologi er timegjennomsnittet en time høyere enn filosofi. Ytterpunktene representerer ulike utdanningstyper med ulik organisering og struktur. Disiplinfag innen humaniora og samfunnsfag bruker i hovedsak få timer på organiserte læringsaktiviteter, sammenlignet med profesjons- og helse- og sosialutdanninger.

Figur 13‑3 viser utdanningstypene med det høyeste og laveste gjennomsnittlige antallet timer til total faglig tidsbruk, det vil si summen av tid brukt til læringsaktiviteter organisert av institusjonen og egenstudier. Vi ser at odontologi topper listen med nærmere 45 timer i snitt per uke. Studenter på utdanningstypene arkitektur, medisin, sykepleie og farmasi har også lange arbeidsuker med over 38 timer i snitt per uke. Filosofi og pedagogikk har det laveste antallet timer brukt til faglig tidsbruk med vel 22 timer per uke.

I Figur 13‑4 ser vi utviklingen fra 2019 til 2025 i andelen heltidsstudenter som arbeider ved siden av studiene. I 2025 oppga 68 prosent av studentene på heltidsstudier at de arbeider ved siden av studiene. Dette er den høyeste andelen oppgitt, og en økning på fire prosentpoeng fra 2024.

Til sammenligning viser resultater fra undersøkelsen Eurostudent 2022 at 68 prosent har betalt arbeid ved siden av studiene, hvor 47 prosent oppgir at de jobber gjennom hele semesteret, og 21 prosent oppgir at de jobber deler av semesteret (Keute 2024). Resultater fra Levekårsundersøkelsen for studenter viser at 66 prosent hadde jobb ved siden av studiene i 2021 (Lervåg, Engvik, og Dalen 2022). Resultatene fra disse undersøkelsene viser en noe høyere deltakelse i betalt arbeid for studenter sammenlignet med Studiebarometeret for tilsvarende år (2022 og 2021). Alle undersøkelsene viser at det er vanlig at heltidsstudenter i Norge har jobb ved siden av studiene.

Figur 13‑4 viser i tillegg tidsbruk på betalt arbeid blant studentene som arbeider. Gjennomsnittlig antall timer brukt på betalt arbeid per uke har økt fra 14,5 timer i 2024 til 14,9 timer i 2025. I perioden etter 2019 arbeider en større andel heltidsstudenter, og de jobber mer per uke. NOKUT skriver i rapporten for Studiebarometeret 2024 at grunnen kan være økte kostnader kombinert med lav arbeidsledighet de senere årene, og dermed økt behov og enklere tilgang på jobb (NOKUT 2025). En analyse av studenters økonomi over en periode på 20 år støtter at studentenes utgifter har økt betraktelig fram til 2024 (Måøy, 2024).

De fleste studenter bor i nærheten av universiteter og høyskoler, som i hovedsak er lokalisert i de største byene. Dette medfører blant annet forskjeller i boutgifter (Faraas 2025). Tabell ‎13‑1 viser andelen av studentene i jobb fordelt på studiested i de største byene, og hvor mange timer disse studentene i gjennomsnitt jobber per uke.

Studiebyen Trondheim har den laveste andelen studenter i jobb (60 prosent), og de som har betalt arbeid, jobber 11,8 timer i snitt per uke. Den høyeste andelen studenter med jobb finner vi i Stavanger. Her har 78 prosent av studentene betalt arbeid ved siden av studiene, og de jobber i snitt 17,5 timer per uke.

Hvor mange timer betalt arbeid studentene har ved siden av studiene, kan ha sammenheng med utgiftsnivået der studentene bor. Ifølge Statistisk sentralbyrås gjennomgang av den Europeiske studentundersøkelsen har Stavanger og Oslo høye utgiftsnivåer, mens det er lavere i Trondheim (Faraas 2025).