Studiebarometeret 2025
Overordnede resultater fra Studiebarometeret for universiteter og høyskoler12. Praksis
Praksis er en sentral del av profesjonsutdanninger, men også flere disiplinutdanninger tilbyr ulike former for praksis. Praksis skal bidra til studentenes læring gjennom å koble studentenes utdanning med samfunnsmessige utfordringer (se for eksempel, Kennedy mfl. 2015; NOKUT 2019).
I undersøkelsen oppga 10 095 studenter (41 prosent) å ha hatt praksis. Figur 12‑1 viser andelen av studenter som har oppgitt at de har hatt praksis i ulike fagområder. Andelen er høy i de mange tradisjonelle profesjonsutdanningene. Det at andelen er noe lavere i profesjonsutdanninger som odontologi og medisin, kan henge sammen med tidspunktet for undersøkelsen, ettersom disse studiene ofte har lengre praksisperioder mot slutten av studiet. Religion har en relativt høy andel studenter som har hatt praksis, sammenlignet med flere andre fag innen humaniora. Det kan nok henge sammen med at dette området inkluderer teologistudenter og andre profesjonsutdanninger innenfor religion.

I undersøkelsen ba vi de studentene som hadde hatt praksis, om å svare for den siste praksisperioden. Denne avgrensningen ble gjort for å tydeliggjøre for studentene hvilken praksis de skal vurdere. Vi tar også utgangspunkt i at studentene husker den siste praksisperioden best.
Vi har undersøkt organisering av og læring i praksis, se Figur 12‑2. Praksis er et område som har stor betydning for studenters opplevelse i flere fagfelt. I sykepleierutdanning omfatter for eksempel praksis omtrent halvparten av utdanningen. Praksis har også vist seg å være utfordrende for studenter når det gjelder sammenheng mellom praksis og andre utdanningsaktiviteter, i hovedsak på campus (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse 2023; NOKUT 2019). Vår undersøkelse viser at studentene gjennomgående er tilfredse med praksis. Fordelingen viser at 77 prosent av studentene er tilfredse (dvs. 4 eller 5) med læringsutbyttet fra praksisperioden. Kun 8 prosent oppgir at de ikke er tilfredse (dvs. 1 eller 2). Tilfredsheten med læringsutbyttet er stabil, 75 prosent oppga at de var tilfredse i 2024. Studentene er minst tilfredse med forberedelsene til praksis, og 18 prosent av studentene er ikke tilfredse på dette området.
Som vist i Tabell 12‑1 er studentenes vurdering av praksis overordnet stabil på nasjonalt nivå. Det er en liten positiv utvikling fra 2020 til 2025 når det gjelder forberedelser til praksis. I praksisbatteriet for 2025 tok vi bort ett spørsmål om studentenes tilfredshet med informasjon i forkant av praksisperioden. Dette området er godt dekket av eksisterende spørsmål, spesielt i spørsmål om forberedelser praksisperioden.
Hvor tilfreds er du med ... | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|
Hvordan høyskole/ universitetet forberedte deg på praksisperioden | 3,3 | 3,2 | 3,2 | 3,3 | 3,4 | 3,5 |
Hvordan studieprogrammet legger opp til refleksjon om erfaringer fra praksisperioden | 3,8 | 3,8 | 3,7 | 3,7 | 3,8 | 3,9 |
Læringsutbyttet du fikk fra praksisperioden | 4,1 | 4,1 | 4,1 | 4,0 | 4,1 | 4,1 |
Hvordan praksisperioden passet inn i studieløpet | 4,0 | 3,8 | 3,8 | 3,8 | 3,9 | 3,9 |
Arbeidsoppgavenes relevans for det du studerer | 4,3 | 4,2 | 4,1 | 4,2 | 4,2 | 4,2 |
Veiledningen underveis i praksisperioden | 3,8 | 3,7 | 3,7 | 3,7 | 3,8 | 3,8 |
Indeks praksis | 3,9 | 3,8 | 3,8 | 3,8 | 3,8 | 3,9 |
Når vi ser nærmere på utdanningene med mest praksis, ser vi også her at studentenes vurderinger er stabile. Figur 12‑3 viser studentenes vurdering av praksis fra 2020 til 2025 blant fagområder der over 90 prosent av studentene oppgir å ha praksis. Selv om forskjellene mellom fagområdene er små, er det likevel tydelig at fag og yrkeslærer-utdanningene gjennomgående vurderer praksis høyest. Etter en liten nedgang i 2021 har sykepleierstudentene hatt en svak positiv utvikling av sine vurderinger av praksis. De fleste utdanningene har en svak positiv utvikling fra 2024 til 2025.
2020 er det første året dette spørsmålsbatteriet om praksis ble stillet.